NRK Meny
Normal

Ny rapport avdekker vilkårlig behandling av fosterforeldre

Fosterforeldre tar på seg krevende oppgaver når de tar over omsorgen for et barn. En ny rapport avdekker at det er enorme forskjeller i hva slags hjelp og veiledning de får.

Sissel Tone Øie og Arnt Idar Eid

SE KLIPPET: Sissel Tone Øie og Arnt Idar Eid sa opp fosterhjemsavtalen fordi de ikke fikk den hjelpen de mente de trengte.

– Da får vi deres serviceerklæring: «Vi skal stå sammen med dere, dere skal slippe å stå det alene. Det er bare å ringe hvis dere lurer på noe», sier Arnt Idar Eid.

Han og kona Sissel Tone Øie ble lovet hjelp og støtte fra barnevernet da de bestemte seg for å bli fosterforeldre.

Men løftene ble ikke fulgt opp, og etter et krevende år ga de opp.

De er ikke alene. Mange fosterforeldre gir opp fordi de får for lite hjelp. Barne, Ungdom og Familie-direktoratet (BUF-dir) har bestilt en gjennomgang av dagens økonomiske rammevilkår for fosterforeldrene på vegne av Barne- og Likestillingsdepartmentet.

– Tilfeldighetene råder

Rapporten er foreløpig ikke offentliggjort. Den er utført av revisjon og rådgivingsfirmaet PricewaterhouseCoopers Norge (PwC).

NRK Brennpunkt har fått tilgang til rapporten og den viser svært store forskjeller fra kommune til kommune. Tove Wahlstrøm, generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, er orientert om hovedpoengene i rapporten, og sier hun kjenner seg igjen virkelighetsbeskrivelsen til PwC.

– Dagens ordning holder ikke. I dag er det tilfeldighetene som råder. Faktisk er det slik at det ofte er opp til den enkelte saksbehandler hvilken økonomisk kompensasjon og støtte man får, sier Wahlstrøm.

– Det må skje et krafttak innen fosterhjemsomsorgen, ellers mister vi fosterforeldre. Vi sliter med å skaffe nok fosterhjem som det er, sier Wahlstrøm, som etterlyser en mer lik fosterhjemsomsorg uavhengig av hvilken kommune man tilhører.

Uforutsigbare rammer

De viktigste funnene i revisjonsrapporten er:

  • De økonomiske rammebetingelsene oppleves som uforutsigbare av alle parter
  • Det er ulik praksis mellom kommuner ved vurdering av godtgjøring og refusjonsgrunnlag
  • Fosterforeldre opplever generelt lite fleksibilitet i ordningene. De er i liten grad tilpasset dagens arbeidsmarked, og systemet er ikke tilpasset at barnets behov endres over tid
  • Insentiver til å synliggjøre bedring hos barnet mangler, og arbeidsgodtgjøringen kan bli redusert dersom barnet viser positiv utvikling
  • Barnets behov vurderes i for stor grad adskilt fra fosterfamiliens behov
  • Et annet funn er at ufullstendig utredning eller underkommunisering av barnets behov fra barneverntjenesten kan gi fosterforeldrene et vanskelig utgangspunkt når de går inn i oppdraget- også økonomisk
  • Fosterforeldrene opplever ikke at det er reelle forhandlinger mellom to likeverdige parter

Ga opp fosteroppdraget

Arnt og Sissel ser på bilder av fosterbarna sammen med sine biologiske barn

Arnt Idar Eid og Sissel Tone Øie ser på bilder av fosterbarna sammen med sine biologiske barn. Hele familien savner fosterbarna.

Foto: NRK

Fosterforeldre tar på seg et stort ansvar når de overtar omsorgen for barn som trenger et nytt hjem. Arnt Idar Eid og Sissel Tone Øie visste at å bli fosterforeldre til et søskenpar ville forandre hverdagen.

I Brennpunkt-dokumentaren «Brustne hjerterom», som sendes på NRK1 tirsdag kl. 21.30 forteller de sin historie.

– Vi kan ikke være stolte over det samarbeidet vi hadde med det fosterhjemmet. Men jeg vet ikke hvordan vi skulle ha gjort det bedre heller, sier Gunbjørg Furunes Baar, leder av Værnesregionen barneverntjeneste.

En forklaring i slike saker kan være stort arbeidspress i barnevernstjenesten. Baar forteller at de hadde mange sykemeldinger på den tiden.

– Vi som var på jobb rakk ikke over oppgavene våre, sier Baar.

– Vi har i gjennomsnitt 25 saker, er du en fersk saksbehandler så har du litt mindre, og har du vært her noen år så har du desto flere.

Antall barnevernsbarn per saksbehandler

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Klikk på kartet for å se større versjon.

Foto: SSB/Statens kartverk

Over 40 barn per saksbehandler

I samråd med Statistisk sentralbyrå har NRK sett på statistikken kommunene rapporterer inn. Den viser svært store forskjeller mellom kommunene.

Fellesorganisasjonen har anbefalt en veiledende norm på 10 til 15 saker per saksbehandler i barneverntjenesten. I noen kommuner har de barnevernsansatte ansvaret for under ti barn. I andre kommuner skal de følge opp over 40.

En av kommunene som kommer dårligst ut i den offisielle statistikken er Ballangen kommune. Rådmann Egil Heitman innrømmer at de ikke har vært gode nok på barnevern.

– Vi har vært underbemannet, vi har vært nede i bare én ansatt, da klarer du ikke å ivareta tjenestene. Vi begynner å få den nødvendige bemanningen på plass, nå er det tre årsverk i barnevernet, forteller Heiman.

– Det er ikke sånn det skal være. Vi har vært inne i en økonomisk tung periode, der også deler av toppledelsen har vært byttet ut. Det har medført at vi har hengt etter, ikke bare på barnevernsområdet, men på mange områder, sier Heitman.

Antall barnevernsbarn per saksbehandler

Kommune

Flest barn per saksbehandler

Kommune

Færreste barn per saksbehandler

Hornindal

45

Tydal

5.3

Ballangen

45

Evenes

6.2

Flakstad

43.6

Ulvik

7.3

Vadsø

39.5

Gamvik

7.3

Værøy

38

Valle

7.5

Naustdal

37

Snillfjord

7.5

Norddal

35

Rindal

7.8

Gjerstad

34.4

Dyrøy

8.2

Grong

33.1

Fitjar

8.3

Orkdal

32.8

Aurland

9.2

Evje og Hornnes

32.5

Lebesby

9.3

Eget team for fosterbarna

Ketil Torstensen

Ketil Torstensen, koordinator for fosterhjem i Moss kommune.

Foto: NRK

I Moss kommune gjorde de noe med den dårlige oppfølgingen av fosterhjem.

– Det satt saksbehandlere her med 30 alvorlige saker, som samtidig skulle undersøke nye bekymringsmeldinger. Da taper det langsiktige arbeidet med fosterbarna, sier Ketil Torstensen, koordinator for fosterhjem i Moss kommune.

Han forklarer at de strenge fristene for å undersøke nye saker gjorde at fosterbarna ble nedprioritert.

– Vi har nå et eget team som konsentrerer seg om ungene vi har tatt et så uendelig stort ansvar for, sier han.