Lokalbefolkningen visste om testene helt siden de begynte i 1994 og fram til 1997, da de siste testene foregikk. Forsvarets Bygningstjeneste har hele tiden framstilt testene som helt defensive og passive; at de tok sikte på å utvikle sikrere fjellanlegg for forsvarets stridsanlegg og for sivile anlegg.
I en skriftlig uttalelse i 1997 skrev FBT at:
"Resultatene fra forsøkene vil gjøre forsvaret i stand til å bygge bedre anlegg i fremtiden, samt benytte optimale konstruksjonsløsninger både ved nybygging og oppgradering av eksisterende fjellanlegg."
Utvikling av atomvåpen
Om samarbeidet med amerikanerne het det at det hadde foregått i "nært samarbeid med det amerikanske ingeniørvåpenet". Det står ingenting om at det var Defense Nuclear Agency som finansierte testene og som skulle benytte dem blant annet til utvikling av atomvåpen.
-Ingen skarpe våpen
Da ryktene om hva som foregikk i gruvene nådde fram til lokale media, laget Dagsrevyen en reportasje som understreket at dette var helt passive og defensive tiltak. Dette svarte Ragnar Dyngeland, beredskapsansvarlig i FBT på spørsmål fra Dagsrevyens Jacob Arvola i 1997.
Arvola: "Ser du helt bort ifra amerikanerne kan bruke dette i taktisk planlegging?
Dyngeland: "Passiv planlegging er jo en del av taktisk planlegging, så det vil jeg jo forutsette at de gjør"
Arvola:"Så det betyr at amerikanerne kan bruke dataene fra Bjørnevatn til å planlegge virkningene av sine våpen"
Dyngeland: "Det er nok mulig at de kan, men realiteten i disse forsøkene er jo at vi ikke bruker noen skarpe våpen"Da Brennpunkt begynte på grave i saken ble etterhvert historien en annen. Forsvarets Bygningstjeneste innrømmet at amerikanernes hensikter med testene var å utvikle nye våpen, at det var Defense Nuclear Agency som hadde finansiert testene fra amerikansk side og at Forsvaret ikke hadde noe imot at amerikanerne brukte testene til å utvikle nye atomvåpen.