Har fortsatt forståelse for generalenes kupp i Brasil

Erling Lorentzen fastholder nødvendigheten av at militæret i Brasil kuppet makten i 1964.

Erling Lorentzen intervjues av Harvard Business School. (Bilde fra Brennpunkt-filmen)
Foto: Harvard Business School

I dokumentaren ”Kringsatt av fiender” gir Erling Lorentzen i et intervju med Harvard Business School uttrykk for at han har forståelse for at generalene gjennomførte kuppet i Brasil i 1964. Intervjuet ble gjort i mars 2003 og er blant annet lagt ut på Harvards hjemmeside.

- Bra i begynnelsen

Erling Lorentzen sier om bakgrunnen for de militæres kupp i Brasil at: ”Det var krefter, ikke nødvendigvis brasilianske… Krefter som prøvde å undergrave den politiske og økonomiske situasjonen i landet, for å gjøre det mer kommunistisk.”

Lorentzen sier også at ”Jeg synes militærtiden var bra i begynnelsen. Den rensket opp i mange ting. Men som med så mange ting, varte den for lenge.”

Se hele eller deler av Harvard Business Schools intervju med Erling Lorentzen, mars 2003.

I forkant av visningen på NRK fikk en representant for Erling Lorentzen delta på en forhåndsvisning av dokumentarfilmen ”Kringsatt av fiender”.

Kritisk til langvarig makt

I en e-post til Brennpunkt datert 9. oktober skriver Lorentzen sammen med sin sønn Haakon at han mener Brennpunkt har kryssklippet tidligere intervjuer for å fremstille ham som en støttespiller til det brasilianske militærdiktaturet. Lorentzen skriver at dette er sterkt misvisende.

I den samme e-posten utdyper Lorentzen sitt syn på de brasilianske offiserens kupp i 1964: ”Kuppet i 1964 var trolig nødvendig, siden landet var i dyp politisk og økonomisk krise, og ingen politiske aktører tok ansvar. Men, jeg var og er kritisk til at de militære beholdt makten lenge.”

Ikke intervju

I forbindelse med produksjonen av ”Kringsatt av fiender” har Erling Lorentzen gjentatte ganger fått forespørsler om å gi et intervju for å svare på spørsmål og påstander som framsettes i filmen. Lorentzen har takket nei til intervju, men har altså nylig gitt redaksjonen et skriftlig svar i en e-post.

Kommenterer i e-post

I e-posten fra Haakon Lorentzen kommenterer selskapet opplysningene i Brennpunkts film:

The company Aracruz Florestal was established in 1967 as a plantation project, not a pulp project. Erling Lorentzen had only a small minority interest of less than abt.5 % and no operational role in the company until 1972. From 1972, Lorentzen increased his share in Aracruz and was named chairman of the Board. The company changed its name and strategy to develop a pulp industry. The Brazilian National Economic and Social Development Bank (BNDES) supported financially Aracruz in the same level any government does to companies that want to develop themselves in Brazil. It was not a special line of financing, but rather one that was similar to that which the bank offered a large number of projects in Brazil to give them higher competitiveness and protect them against the spiraling inflation. In the same time period such financing included also industrial projects owned by large Norwegian companies, that also had co-financing and guaranties from the Norwegian State. Even with the BNDES incentive of lower rates of interest, the interest rates in Brazil were (and still are) very high compared to international markets.

For a period early in the 70ties, Erling Lorentzen was the chairman of Borregaards pulp mill in Porto Alegre. Lorentzen was asked to take this position to try to solve the many problems in and around this plant. He had no shares or financial positions in this plant. In this work, he had close contact with Norwegian authorities such as GIEK, as well as Borregaards main Brazilian financer, BNDES and its president Marcus Vianna. Vianna encouraged Lorentzen to develop the Aracruz project to a large, world scale pulp plant. BNDES operated on an autonomous platform for the benefit of industrial development of Brazil, and not as a political instrument of the military regime. The negotiations on financing from BNDES was solely held with the bank and did not at any time include any representatives from the military regime. At no point Lorentzen discussed financing of Aracruz with any of the militaries.

At the inauguration of the first pulp unit the military president Geisel was present. At this event, Lorentzen had a 10 minute conversation with him. This was the sole contact with the military leadership. For your information, President Lula was present at the inauguration of our most recent line some few years ago.

Haakon Lorentzen, Aracruz Celulos / E-post fra Haakon Lorentzen til NRK Brennpunkt 9. oktober 2008.

I samme e-post fra Haakon Lorentzen 9. oktober 2008 kommenterer Erling Lorentzen koblingen til militærkuppet, slik det blir fremstilt i Brennpunkt.

Brennpunkt har kryssklippet tidligere intervjuer for å fremstille meg som en støttespiller til det brasilianske militærdiktaturet. Dette er sterkt misvisende.

Brasil var i 1964 et lite utviklet land med et umodent demokrati. Korrupsjon og vanstyre på øverste nivå var regelen - ikke unntaket. Kuppet i 1964 var trolig nødvendig, siden landet var i dyp politisk og økonomisk krise, og ingen politiske aktører tok ansvar. Det var og er beklagelig at det var slik.

Men, jeg var og er kritisk til at de militære beholdt makten lenge. Mye galt skjedde i denne perioden. Det er imidlertid svært gledelig at Brasil siden den tid har utviklet et godt, ærlig og ansvarlig demokratisk styre. Brennpunkts fremstilling er misvisende overfor hva jeg gjennom et langt liv har stått for.

Erling Lorentzen, via Haakon Lorentzen i e-post til NRK Brennpunkt 9. oktober 2008.

Erling Lorentzen kommenterer også sin rolle i Brasil, slik han selv formulerer det:

Da jeg kom til Brasil første gang i 1951 fikk jeg raskt ambisjonen om å bidra kraftig til landets utvikling. Brasil hadde dyp fattigdom og lite industri.Jeg følte jeg hadde gjort min jobb for Norge under krigen og så store utfordringer mot fattigdom og elendighet i Brasil. Jeg satte meg som mål å kunne skape 10.000 arbeidsplasser. I tillegg til trygge arbeidsplasser har jeg hatt som prioritet å forbedre utdannelse. Min erfaring er at fattigdom kun kan løses med utdanning, helse og arbeid. Jeg har derfor arbeidet for å etablere industrier som gir stor verdiskaping, og mange arbeidsplasser. Gjennom Aracruz har vi finansiert skoler, helseklinikker og skapt over 12.000 industrielle arbeidsplasser. Da vi startet ansatte vi et stort antall analfabeter. De skaffet vi utdanning og legetjeneste, og mange av deres barn har i dag universitetsutdanning. Opp mot 100.000 brasilianske familier har i dag et trygt og godt liv takket den industrien vi har bygget opp. Det hadde trolig gitt mer balanse til NRKs program om minst en av disse 100.000 også var blitt intervjuet.

Erling Lorentzen, via Haakon Lorentzen. / i e-post til NRK Brennpunkt 9. oktober 2008.