Roya Sabetrasekh jobbet med sin doktorgrad på Det odontologiske fakultetet ved UiO, da hun ved en tilfeldighet fant sin egen forskning igjen i en patentsøknad fra et privat firma.
Metodene Sabetrasekh forsket på kan forbedre behandlingen av pasienter som trenger å få erstattet deler av skjelettet etter for eksempel kreft eller ulykker.
Foto: Svend Even Hærra / NRKI Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne» fortalte hun at patentsøknaden fra det svenske selskapet Ascendia etter hennes mening i hovedsak var en kopi av en vitenskapelig artikkel som inngikk i hennes doktoravhandling.
Ifølge
skal hennes veiledere på fakultetet ha videreformidlet hennes oppdagelse til professor Christer Busch i Sverige, som igjen gikk til Ascendia.Oppfinnelsen ble deretter patentert med Busch oppført som eneoppfinner.
– Gikk bak ryggen min
– De gikk bak ryggen min og søkte patent på forskning jeg gjorde på Universitetet i Oslo, sa Roya Sabetrasekh til NRK Brennpunkt i 2014.
- Les mer:
Sabetrasekh krever nå at Universitetet i Oslo dømmes til å betale erstatning i henhold til loven om arbeidstakeroppfinnelser. Hun krever også erstatning for tapte lønnsinntekter og utgifter til advokatbistand.
– Siden «Patentjegerne» gikk på lufta, har det kommet fram ytterligere dokumentasjon på at Roya Sabetrasekh gjorde en oppfinnelse sommeren 2006. Dokumentasjonen blir framlagt i retten, sier advokat Sverre Lilleng i Lynx advokatfirma.
I Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne» bekrefter Professor Lucy Di Silvio at det er samme tekst i patentsøknaden og i arbeidet til Roya Sabetrasekh.
UiO avviser alle krav
Universitetet i Oslo, ved Regjeringsadvokaten, avviser alle kravene til Sabetrasekh.
– UiO bestrider at Sabetrasekh har krav på vederlag etter arbeidstakeroppfinnelsesloven. Etter UiOs syn er det heller ikke grunnlag for erstatning. Jeg ønsker ikke å gå inn på den nærmere argumentasjonen mens den rettslige behandlingen pågår, sier advokat for regjeringsadvokatene, Stein-Erik Jahr Dahl til NRK.
I
før saken kommer opp i retten, bestrider UiO at saksøker i det hele tatt har gjort noen oppfinnelser da hun jobbet ved Det odontologiske fakultetet:«Staten bestrider at det foreligger ansvarsgrunnlag, ettersom UiO verken har krenket patentrettigheter eller opphavsrettigheter i denne saken.»
– Forskningsresultatene hadde ikke oppfinnerhøyde. Det var ikke noe patenterbart i det Sabetrasekh hadde gjort, sa hennes veileder professor Janne Reseland til Brennpunkt den gang.
Hun viste til at Busch og Ascendia allerede hadde patent på gelen Sabetrasekh forsket på, og derfor kunne videreføre patentet.
– Gjort en ny oppfinnelse
Advokat Inga Kaasen gransket saken til Roya Sabetrasekh på oppdrag fra NRK Brennpunkt.
Foto: Svein Omundsen / NRKSpesialist på patentjuridiske spørsmål, Inga Kaasen, som gjorde en gjennomgang av saken for Brennpunkt, mener Reseland tok feil.
– Det er gjort en ny oppfinnelse, helt uavhengig av den gamle oppfinnelsen som Busch og Ascendia eier. Det gamle patentet handlet om dyrking av celler fra bukspyttkjertelen for å produsere insulin. Den nye oppfinnelsen handler om å dyrke beinceller. De er helt forskjellige, konkluderte Kaasen.
Les hele utredningen:
Saken mellom Sabetrasekh og UiO starter i Oslo tingrett 18. januar. Det er satt av 5 dager til saken i retten.
- Les også: Kun én klager fikk medhold i granskingsutvalget for vitenskapelig uredelighet
- Les også: Professorer søkte om patenter uten å melde fra til universitetet
Se hele Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne».