Hopp til innhold

Forskningsstrid havner i retten

Universitetet i Oslo (UiO) er saksøkt av en tidligere ansatt, som mener at hennes forskning urettmessig ble patentert av et svensk firma. UiO avviser kravet, og partene møtes i retten denne uka.

Roya Sabetrasekh

Roya Sabetrasekh har i mange år kjempet for å avdekke hvorfor hennes forskning ble patentert av et svensk firma.

Foto: NRK

Roya Sabetrasekh jobbet med sin doktorgrad på Det odontologiske fakultetet ved UiO, da hun ved en tilfeldighet fant sin egen forskning igjen i en patentsøknad fra et privat firma.

Roya Sabetrasekh ser i mikroskopet

Metodene Sabetrasekh forsket på kan forbedre behandlingen av pasienter som trenger å få erstattet deler av skjelettet etter for eksempel kreft eller ulykker.

Foto: Svend Even Hærra / NRK

I Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne» fortalte hun at patentsøknaden fra det svenske selskapet Ascendia etter hennes mening i hovedsak var en kopi av en vitenskapelig artikkel som inngikk i hennes doktoravhandling.

Ifølge påstanden fra Sabetrasekh skal hennes veiledere på fakultetet ha videreformidlet hennes oppdagelse til professor Christer Busch i Sverige, som igjen gikk til Ascendia.

Oppfinnelsen ble deretter patentert med Busch oppført som eneoppfinner.

– Gikk bak ryggen min

– De gikk bak ryggen min og søkte patent på forskning jeg gjorde på Universitetet i Oslo, sa Roya Sabetrasekh til NRK Brennpunkt i 2014.

Sabetrasekh krever nå at Universitetet i Oslo dømmes til å betale erstatning i henhold til loven om arbeidstakeroppfinnelser. Hun krever også erstatning for tapte lønnsinntekter og utgifter til advokatbistand.

– Siden «Patentjegerne» gikk på lufta, har det kommet fram ytterligere dokumentasjon på at Roya Sabetrasekh gjorde en oppfinnelse sommeren 2006. Dokumentasjonen blir framlagt i retten, sier advokat Sverre Lilleng i Lynx advokatfirma.

Professor Lucy Di Silvio bekrefter at det er samme tekst i patentsøknaden og i arbeidet til Roya Sabetrasekh.

I Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne» bekrefter Professor Lucy Di Silvio at det er samme tekst i patentsøknaden og i arbeidet til Roya Sabetrasekh.

UiO avviser alle krav

Universitetet i Oslo, ved Regjeringsadvokaten, avviser alle kravene til Sabetrasekh.

– UiO bestrider at Sabetrasekh har krav på vederlag etter arbeidstakeroppfinnelsesloven. Etter UiOs syn er det heller ikke grunnlag for erstatning. Jeg ønsker ikke å gå inn på den nærmere argumentasjonen mens den rettslige behandlingen pågår, sier advokat for regjeringsadvokatene, Stein-Erik Jahr Dahl til NRK.

I sluttinnlegget levert til Oslo tingrett før saken kommer opp i retten, bestrider UiO at saksøker i det hele tatt har gjort noen oppfinnelser da hun jobbet ved Det odontologiske fakultetet:

«Staten bestrider at det foreligger ansvarsgrunnlag, ettersom UiO verken har krenket patentrettigheter eller opphavsrettigheter i denne saken.»

– Forskningsresultatene hadde ikke oppfinnerhøyde. Det var ikke noe patenterbart i det Sabetrasekh hadde gjort, sa hennes veileder professor Janne Reseland til Brennpunkt den gang.

Hun viste til at Busch og Ascendia allerede hadde patent på gelen Sabetrasekh forsket på, og derfor kunne videreføre patentet.

– Gjort en ny oppfinnelse

Advokat Inga Kaasen

Advokat Inga Kaasen gransket saken til Roya Sabetrasekh på oppdrag fra NRK Brennpunkt.

Foto: Svein Omundsen / NRK

Spesialist på patentjuridiske spørsmål, Inga Kaasen, som gjorde en gjennomgang av saken for Brennpunkt, mener Reseland tok feil.

– Det er gjort en ny oppfinnelse, helt uavhengig av den gamle oppfinnelsen som Busch og Ascendia eier. Det gamle patentet handlet om dyrking av celler fra bukspyttkjertelen for å produsere insulin. Den nye oppfinnelsen handler om å dyrke beinceller. De er helt forskjellige, konkluderte Kaasen.

Les hele utredningen: Advokat Inga Kaasens vurdering av patentkonflikten

Saken mellom Sabetrasekh og UiO starter i Oslo tingrett 18. januar. Det er satt av 5 dager til saken i retten.

En tidligere forsker på Det odontologiske fakultetet i Oslo hevder at et firma gikk bak hennes rygg og brukte hennes forskning som grunnlag for en patentsøknad. Forskeren klagde saken inn for Universitetets ledelse, men fikk ikke medhold. Brennpunkt spør om kontrollsystemet er godt nok, eller om det er for enkelt for private aktører å ta patent på forskningsresultater som universitetet egentlig eier. Det kan handle om store verdier.

Se hele Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne».