Forsker om skjult nettverk: – Skadelige fellesskap

Skjult på sosiale medier finnes det hemmelige nettverk der flere hundre norske jenter utveksler metoder og erfaringer fra selvskading og selvmordsforsøk. NRK har avdekket at på bare noen få år har minst 15 jenter i slike miljøer tatt sitt eget liv.

– Unge søker sammen på nettet for å finne trøst og støtte, og for å hjelpe andre som også sliter.

Dessverre kan dette noen ganger lede inn i fellesskap som virker helt motsatt av sin egentlige hensikt, sier Jo Robinson til NRK.

Den australske psykologen er tilknyttet universitetet i Melbourne, og en av svært få i verden som forsker på sosiale medier og selvmord. I denne forskningen har hun blant annet sett på unge som er aktive i denne typen nettverk, og hvordan de kan være med på å påvirke hverandre negativt.

Smitter på nettet

Når noen velger å ta sitt eget liv, kan det føre til at flere gjør det samme. Denne smitteeffekten har man blant annet sett på skoler, sykehus og andre steder der grupper av mennesker lever tett på hverandre.

Også i Norge har det vært flere slike selvmordsbølger. I 2018 rammet tragedien en videregående skole i Kongsberg, og tidligere i vår skjedde noe lignende i Namdalen.

Nå mener Robinson at mer og mer av denne smitten ser ut til å oppstå på nettet, og ikke i det virkelige liv.

«Privinsta»

NRK har tidligere skrevet om Andrine. Hun var 17 da hun tok sitt eget liv, og aktiv i det såkalte «Privinsta»-miljøet. Her finnes det blant annet egne grupper der unge jenter som sliter psykisk deler sine mørkeste tanker og handlinger. Fra anonyme og private kontoer poster de bilder og filmer av sår etter selvskading og selvmordsforsøk.

Slik aktivitet kan både være med på å idealisere og normalisere denne typen skadelig adferd, og kan virke smittende på andre som også har det vanskelig, advarer Robinson.

Unge ekstra sårbare

– Jeg tror ingen i disse miljøene ønsker å få andre til å skade seg selv, eller ta sitt eget liv. Men når mennesker som allerede tenker på å gjøre slike ting får se bilder og konkrete metoder, kan de oppfatte dette som mulige løsninger på problemene de selv sliter med, sier forskeren.

Barn og unge er spesielt sårbare for denne typen påvirkning. Det betyr også at de som er aktive i slike miljøer utgjør en ekstremt utsatt gruppe, sier hun.

15 selvmord

I en granskning av over 500 norske brukere, har NRK avdekket at minst 15 unge jenter knyttet til et skjult nettverk har tatt sitt eget liv. Robinson har sett på lignende nettverk blant annet i USA og Australia, og er ikke overrasket over disse høye og svært tragiske tallene.

– Først og fremst synes jeg det er forferdelig trist å høre om alle disse unge jentene som tar sitt eget liv. Samtidig tror jeg dette sier veldig mye om hvordan unge mennesker kommuniserer i dag.

Der er skillet mellom nettet og det virkelige liv ofte mye mer utvisket enn hos voksne. Nettet er en helt naturlig del av hverdagen, også når de har det vanskelig eller trenger hjelp.

– De unge går gjerne til nettet først, ikke til foreldre eller de profesjonelle helsetjenestene, sier Robinson.

Negative holdninger

Psykiske lidelser er en av vår tids største helseutfordringer, men fremdeles forbundet med mye skam og fordommer. Terskelen for å be om hjelp er ofte svært høy, og mange ender aldri hos en lege eller psykolog.

– Kanskje er de redde for å bli stemplet som psykisk syke, eller for hva som kan skje hvis de havner i psykiatrien, sier Robinson.

De som faktisk oppsøker hjelp, kan også oppleve hjelpetilbudet som mangelfullt eller tilfeldig. Ofte føler de seg ikke sett eller forstått, hvis det i hele tatt er noen hjelp å få. Mange alvorlig syke blir utskrevet uten noen som helst form for medisinsk pleie eller videre oppfølging, sier hun.

– Enkelte blir også møtt med negative holdninger fra helsepersonellet. Jenter som skader seg selv får for eksempel merkelappen «oppmerksomhetssyke», eller andre slike stigmatiserende ting.

Da går de heller til andre som sliter med de samme problemene, og som forstår hvordan de har det. I disse lukkede miljøene er det ingen som dømmer. Men her er det heller ingen som passer på.

En verden uten voksne

Slike nettverk blir ofte en verden uten voksne. Det meste foregår i skjul, uten noen som modererer eller advarer om skadelige innhold. For selskapene som står bak de sosiale mediene er dette i ferd med å bli et stort problem, sier hun.

– Det er på radaren deres, og jeg vet de jobber med det, men fremdeles har de en lang vei å gå. De har for eksempel kommet mye lenger når det kommer til å luke ut poster med seksuelt innhold, enn med selvskading og selvmord, sier Robinson.

Løsningen de foreløpig oftest velger å bruke, er å blokkere brukere som poster det de oppfatter som skadelig materiale. Eller å stenge ned sider som deler denne typen innhold.

Selv har Robinson har svært liten tro på slike løsninger, sier hun. Både fordi det er en umulig oppgave å fange opp alt som legges ut, men også fordi det kan få negative konsekvenser for dem som poster slikt innhold.

– På grunn av vanskene de sliter med, lever mange ofte svært isolerte liv. For noen er nettet den eneste muligheten de har til å nå ut for hjelp og støtte, forklarer hun.

– Må våge å være åpne og direkte

Robinson er dessuten redd for at slike forsøk bare vil ende opp med å drive ungdommene ut på plattformer der kontrollen er enda dårligere enn den er i dag.

– Unge vil alltid finne steder uten voksen innblanding eller kontroll. Selv har jeg opp gjennom årene snakket med masse ungdommer om dette, og det de forteller er at «Hvis jeg virkelig vil finne negativt innhold går jeg bare på det mørke nettet».

Hun tror mye av svaret ligger hos ungdommene selv.

– Vi må våge å ha en åpen og direkte dialog med barn og unge om dette. På den måten kan de bevisstgjøres på hva de driver med, og effekten de kan ha på hverandre når de deler slike ting på nettet.

For å hjelpe unge mennesker som kommuniserer om selvskading og selvmord, har Robinson utarbeidet en liste med retningslinjer for deling på sosiale medier. Denne guiden er oversatt til flere språk, og er brukes blant annet av Facebook og andre sosiale medier-selskap for å skjerpe sikkerheten på nettsidene deres.

Rådene underveis i denne artikkelen er hentet og oversatt fra Robinsons Chatsafe. Den komplette utgaven finner du her.

Her får du hjelp når du sliter