Matheo Dolva sitter spent på venterommet til en privatklinikk i Drammen.
Han er vant til avslag og lang ventetid i møte med det offentlige helsevesenet.
Livmoren er en konstant påminnelse om en kropp han ikke trives i.
Matheo Dolva sitter spent på venterommet til en privatklinikk i Drammen.
Han er vant til avslag og lang ventetid i møte med det offentlige helsevesenet.
Det knyter seg i magen hver gang han blir avvist, derfor holder han forventningene nede.
– Jeg går inn med tanken om at dette ikke kommer til å gå, så blir jeg heller positivt overrasket hvis de sier «ja, vi kan sette opp en time for operasjon.»
Matheo (nederst til høyre) ble født med jentekropp. Men han følte seg aldri som jente.
Siden puberteten har han ønsket å fjerne livmoren, som har gitt ham kroniske smerter.
Matheo har endometriose og cyster.
Det er en sykdom som sitter i livmoren og styres av hormonforandringene under menstruasjonssyklusen.
– Det føles feil. Jeg vil ikke ha den konstante påminnelsen, på vondest mulig måte, om at jeg ble født i en kropp jeg ikke trives i.
Etter en lengre utredning fikk han bekreftet diagnosen kjønnsinkongruens i fjor høst.
Det vil si at han identifiserer seg som et annet kjønn enn det biologiske.
– Det er alltid noen som er negative. Det er min kropp, jeg vil bare være komfortabel med den jeg er.
Da han ble bevisst på kjønnsidentiteten sin, klarte han å se for seg å bli gammel.
– Jeg er en mann. Jeg kan se meg selv som en teit gammel gubbe som klager over været ute på terrassen, sier Matheo.
I folkeregisteret har han fått guttenavn og er registrert som mann.
Men fortsatt er stemmen, livmoren og puppene en påminnelse om en uønsket kropp.
En kompresjonsvest gjør brystene minst mulig synlige. Men den er en hindring i hverdagen.
– Jeg kjenner det skikkelig på kroppen, jeg sliter med å puste når jeg har den på.
Før et kirurgisk inngrep kan tas gjennom det offentlige, må han gå på mannlige hormoner i ett år.
Og hormonlegen kan ikke ta ham imot før om noen måneder.
Men for Matheo haster det. Han er ikke redd for at han vil angre.
– Jeg føler jeg er voksen og klar for å ta et valg.
Mens han venter på det offentlige behandlingsløpet, får han time hos en privatklinikk. Kanskje de kan fjerne brystene?
Brystfjerning regnes som en plastisk operasjon, derfor er det ikke veldig strengt regulert.
– For meg er det en livsviktig og helsenødvendig operasjon for å ha det behagelig i min egen kropp.
Etter konsultasjonen er Matheo overrasket.
– Jeg tenkte at om de ville hjelpe, så vil det ta mange måneder. Så kommer de med forslag om én til to uker, det er det sykeste, jeg gleder meg.
Han ringer familien og forteller at han kan bli operert om bare et par uker.
– Jeg gleder meg til å kunne bade i shorts nå til sommeren, sier Matheo.
Før operasjonen sender familien en oppmuntring.
– Jeg hadde ikke vært så åpen, hvis jeg ikke hadde en så støttende familie.
Rett etter inngrepet legger han ut en oppdatering på sosiale medier.
Sammen med venner feirer han 23-årsdagen.
Han skåler for en vellykket operasjon og håper å komme i gang med videre behandling i det offentlige helsevesenet.
Om et par uker skal han til hormonlegen. Der skal han få resept på mannlige hormoner.
Etter legetimen drar han rett til apoteket for å hente testosterongelen.
Testosterontilskuddet fører til at kroppen endrer seg. Økt hårvekst, større muskler og dypere stemme.
Hver morgen smører han seg med testosteron.
– Jeg skal gjennom akkurat det samme som guttene gikk gjennom i syvende til niende.
Men tross brystfjerning og hormoner: Transisjonen er langt fra over.
– Jeg er ett steg nærmere, men smertene i livmoren er fortsatt en byrde, sier Matheo.
For å takle smertene har han alltid en varmeflaske ved senga, og smertestillende tilgjengelig.
– Smertene kommer når som helst, i en eksplosiv form.
Å fjerne et friskt organ er ingen enkel beslutning, heller ikke for legene. Det krever utredning og ekspertise.
Matheo håper det kan gå raskere for ham, fordi hans livmor er full av cyster.
Mens han venter på å få hjelp, gjør Matheo seg klar til årets første bad toppløs.
– Jeg har levd store deler av livet i en kropp og en kjønnsidentitet som ikke har passet meg.
– Veldig deilig!
Selv om det kan ta tid med behandlingen, føler Matheo at han går i riktig retning.
– Nå er jeg klar for å starte livet.