Føler ingen skyld for justismordet på Fritz Moen

Fritz Moen sonet over 18 år i fengsel for to drap han ikke hadde begått. Tidligere krimtekniker Kjell Reitan (82) var sentral i begge etterforskningene. – Vi gjorde ikke noe galt, sier han.

Kjell Reitan var kriminaltekninker i drapssakene mot Fritz Moen på 1970-tallet.

Pensjonert kriminaltekniker Kjell Reitan var sentral i etterforskningen av drapssakene mot Fritz Moen. – Om det ble gjort feil underveis, ble det ikke gjort med hensikt, sier han i dag.

Foto: Lena Knutli

I 1978 og 1981 ble Fritz Moen dømt for drapene på de to studentene Torunn Finstad og Sigrid Heggheim i Trondheim. 25 år senere ble han frikjent for begge, etter det som er blitt beskrevet som et av norsk strafferettspleies verste justismord.

Kjell Reitan jobbet som krimtekniker hos politiet i Trondheim, og var blant de sentrale etterforskerne i undersøkelsene mot Moen. Han har ikke dårlig samvittighet for arbeidet han gjorde.

– Det er klart jeg har sympati med Moen. Han var uheldig fra den dagen han ble født. Men å gjøre noe med det underveis i etterforskningen? Nei, det kunne jeg ikke gjort. Som tekniker i saken har jeg ikke gjort noe galt, sier Reitan.

Tyskerungen som ble forlatt

I podkastserien Hele historien forteller Kjell Reitan, og flere andre av de involverte i justismordet på Fritz Moen, om hvordan de opplevde saken. Moens far var tysk soldat. Han ble plassert på spedbarnshjem ved fødselen i 1941, og vokste opp som såkalt «tyskerunge».

Fritz Moen var døv, og etter en trafikkulykke ble han lam i den høyre armen. I 1977 bodde han i en sosialbolig i Trondheim. Den høsten ble 20 år gamle Torunn Finstad funnet drept noen hundre meter fra boligen hans. Året før hadde det samme skjedd med 20 år gamle Sigrid Heggheim, uten at gjerningsmannen var tatt.

Fra blotter til dobbeltmorder

Fritz Moen var allerede kjent for politiet, ettersom han tidligere hadde blottet seg for kvinner i området. Han ble avhørt over flere dager. Etter hvert tilsto han å stå bak drapet på Torunn Finstad, og ble dømt for drap og voldtekt på bakgrunn av sine egne forklaringer.

Fritz Moen

Fritz Moen i samtale med sin daværende forsvarer Olav Hestenes i retten i 1981.

Foto: Arne Olav Nordtømme

Når det gjaldt drapet på Sigrid Heggheim, hadde Moen i utgangspunktet alibi for det politiet mente var drapstidspunktet. I tillegg var det funnet sæd på offeret, som på grunn av blodtypen mest sannsynlig ikke stammet fra Fritz Moen.

Men i 1980 gjennomgikk Moen nye, omfattende avhør om Sigrid-drapet. Han tilsto etter hvert å stå bak dette også. Til tross for sæd-funnet ble han dømt til lovens strengeste straff – 21 års fengsel med sikring. Av dette sonet han 18 år og fem måneder.

Renvasket etter at han døde

I 1998 tok privatetterforsker Tore Sandberg fatt i Moen-sakene på nytt, i samarbeid med advokat John Christian Elden. Gjennopptakelsesprosesssen endte med at dommen i Sigrid-saken ble opphevet, før Moen ble renvasket også for Torunn-saken i 2006. Da hadde han gått bort året før.

Tore Sandberg, Fritz Moen og John Christian Elden

Fritz Moen (i midten) studerer kjennelsen etter at han ble frikjent for Sigrid-drapet i 2004. Sammen med ham er Tore Sandberg og John Christian Elden.

Foto: Heiko Junge, Junge, Heiko

Et granskingsutvalg kom senere frem til at politiet og påtalemyndigheten flere ganger brøt objektivitetsprinsippet under prosessen mot Fritz Moen. Objektivitetsprinsippet, som er lovfestet i straffeprosessloven, sier at når en person er mistenkt «skal etterforskningen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham».

Pensjonert krimtekniker Kjell Reitan kjenner seg ikke igjen i å ha brutt med dette.

– Hvis man ikke klarer å være objektiv, burde man ikke vært politimann. Nei, det vil jeg tilbakevise. Jeg kan ikke skjønne at vi ikke var objektive.

Han er heller ikke imponert over privatetterforsker Sandbergs arbeid i saken.

– Han fant småting som han forstørret til noe vesentlig, mener Reitan.

Samtidig vedgår han at spesielt sæd-sporet i Sigrid-saken, som ikke passet med Moens blodtype, var vanskelig for politiet å forklare.

– Den gloen lå og ulmet i bakhodet hele tiden. Den usikkerheten utnyttet Sandberg, sier Reitan.

Aksepterer frifinnelsen

Tore Sandberg, som for tiden arbeider med Orderud-saken, mener Reitan bommer i karakteristikken av arbeidet hans i Moen-saken.

– Domstolen gjenopptok ikke sakene fordi de likte trynet mitt. De gjenopptok sakene fordi bevisbildet vi presenterte var holdbart, sier han.

Politiets åstedsbilde fra der Sigrid Heggheim ble funnet etter drapet i 1976.

I dette området, bak en bensinstasjon i Trondheim, ble Sigrid Heggheim funnet drept i september 1976. Fritz Moen ble feilaktig dømt for drapet.

Foto: Lena Knutli/Politiet

Mange av de sentrale etterforskerne, både i Trondheims-politiet og Kripos, har i dag gått bort. De som fortsatt lever, ønsker ikke å fortelle NRK om sine opplevelser av etterforskningen. Derfor synes Sandberg det er beundringsverdig av Reitan å stille til intervju.

– Det er bare jeg som er så flåkjefta at jeg sier noe, sier Reitan.

Han understreker at han i dag aksepterer Moens frifinnelse.

– Du sier at dere ikke gjorde noe galt. Likevel sonet en mann over 18 år i fengsel for noe retten senere kom frem til at han ikke hadde gjort. Noe galt har vel skjedd her?

– Det som er gjort galt, er i alle fall ikke gjort bevisst. Det er en grense der. Vi gjorde det vi maktet, sier Reitan.

Han legger til:

– Om det ble gjort feil underveis, ble de ikke gjort med hensikt.

Hør hele saken i NRKs podkastserie Hele historien: