NRK Meny
Normal

Norsk prosjekt skal kartlegge høyreekstrem vold

Mørketallene er store for høyreekstrem terror i Europa. Ved Forsvarets Forskningsinstitutt skal man nå bygge opp en oversikt over slike angrep. – Vi ønsker å avdekke vold som ikke fanges opp i dag, sier terrorforsker.

GERMANY ELECTION FARRIGHT

I flere europeiske land er høyreekstreme et stort problem. Her fra en demonstrasjon i Berlin.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Høyreekstrem terror er et stort problem i mange europeiske land. Hvor stort vet vi ikke fordi det mangler en god oversikt.

Jacob Aasland Ravndal byline

Terrorforsker Jacob Ravndal ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skal kartlegge de høyreekstreme gruppene.

Mye av terroren fra de høyreekstreme gruppene foregår i det skjulte. Vold, trakassering, trusler og til og med drap, mange slike hendelser blir aldri innrapportert, eller havner i beste fall i den delen av kriminalstatistikken som ikke handler om terror eller politisk motivert vold

For å bøte på disse mørketallene skal forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) utvikle to nye historiske oversikter, kronologier, over den høyreekstreme volden og terroren i Vest-Europa og Russland siden 1990 og frem til i dag.

– Med dette prosjektet ønsker vi å avdekke voldsmønstre som ikke blir fanget opp av statlig rapportering. Da vil vi med større grad av sikkerhet kunne si mer om utviklingen og voldspotensialet i dagens militante høyreekstreme bevegelser, sier Jacob Ravndal ved Forsvarets Forskningsinstitutt til NRK.no.

Sammen med sin kollega Johannes Enstad er terrorforskeren i disse dager i gang med arbeidet med det de håper skal bli et nytt verktøy for å kaste lys over den høyreekstreme volden. FFIs forskningssatsning på terrorisme og politisk vold, TERRA, har allerede gode erfaringer fra utviklingen av lignende oversikter over jihadistisk terrorisme i Europa.

Les: «Skjult terror» fra høyreekstreme

Startet på bakgrunn av 22. juli

Bakgrunnen for arbeidet var først og fremst terrorangrepene på Utøya og regjeringskvartalet 22. juli. Det avdekket et behov for mer kunnskap om det historiske voldsbildet og potensialet for voldsbruk i dagens høyreekstreme bevegelser.

– Etter 9/11 har terrorforskningen i stor grad rettet seg mot militant islamisme, noe som har ført til underrapportering på høyreekstrem vold og terror. FFI kommer nok ikke til å kunne løse det generelle dataproblemet angående høyreekstrem vold, men målsettingen er å bidra til å tette enkelte gap, særlig når det gjelder større angrep og planlegging av terror, forklarer Ravndal.

Terroren mot regjeringskvartalet

Terrorangrepene mot Utøya og regjeringskvartalet avdekket mangel på kunnskap om de høyreekstreme miljøene.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

• Les også: Europa mot høyre

FFI vil i første omgang bygge en oversikt som skal dekke slike hendelser i Vest-Europa. Hvis finansieringen kommer på plass vil det også bli et lignende prosjekt på Russland. Oversikten er ment som en grundig dokumentasjon som skal dekke alle sider ved slike aksjoner. Alt fra antall angrep og ofre, til hvordan mål velges ut, avslørte terrorplaner, taktikk og hva slags våpen som brukes i slike aksjoner skal registreres.

De vil også forsøke å kartlegge de militante gruppenes forbindelser i eget land og på tvers av landegrensene.

– Vi jobber utelukkende med åpne kilder, hovedsakelig pressekilder og rettsdokumenter fra de forskjellige landene, sier Ravndal.

Han sier FFI vil trekke på erfaringer fra forskere og forskningsinstitusjoner i andre land, men vil utarbeide selve registreringen og kodingen av de to oversiktene på egen hånd. Når arbeidet er ferdig vil de utgjøre et forskningsgrunnlag som de som arbeider praktisk med forebygging og bekjempelse av vold og terror kan bruke etter behov.

– Volden blir ikke fanget opp

I utgangspunktet finnes det i dag svært få slike oversikter som dekker høyreekstrem vold og terror i Vest-Europa de siste 10 årene, sier Ravndal. Eksisterende terrordatabaser som Terrorism in Western Europe: Events Database (TWEED) og Domestic Terrorist Victims Dataset (DTV) registrerer ikke hendelser som strekker seg lenger frem enn henholdsvis 2004 og 2005.

– I tillegg har Europol (EUs organ for politisamarbeid) en årlig rapportering som går fra 2006 og frem til i dag. Dessverre er den svært mangelfull og fanger ikke opp hendelser som ikke er av en viss størrelse og karakter, sier terrorforskeren.

Han forteller at store deler av den høyreekstreme volden blir registrert som ekstremisme, hatkriminalitet eller rasistisk vold. Dermed blir den ikke registrert som terrorisme, eller fanget opp av Europol eller andre organisasjoner som arbeider med dette feltet.

– Utover dette har en rekke land nasjonale data, men disse lar seg ofte ikke sammenlikne fordi de opererer med ulike kriterier og metoder for innsamling, sier Ravndal.

Foreløpig er det ikke satt noen deadline for prosjektet, men han forteller at de håper å kunne presentere funn fra arbeidet i løpet av et års tid.