NRK Brennpunkt har gått igjennom Arbeidstilsynets rapporter etter at de har kontrollert inneklimaet på over 1300 grunnskoler i Norge. Resultatet viser at mens kommunene mener flertallet av norske skoler har et inneklima som fremmer helse og trivsel slik loven krever, finner Arbeidstilsynet mugg, sopp, vannlekkasjer, dårlig luft og nedslitte toaletter som ingen vil bruke.
— Det at en skole er godkjent, er ikke noe kvalitetsstempel. Jeg tror nesten ikke jeg har vært på en skole som ikke har eller har hatt fuktskader eller vannlekkasjer. Og veldig mange skoler har dårlig renhold som fører til forurenset luft, sier prosjektleder Conny Bruun i Arbeidstilsynet.
- Hva mener din kommune om din skole? Og hva mener Arbeidstilsynet om din skole? Sjekk her!
- Les hvordan NRK Brennpunkt har funnet dokumentasjonen her.
Undersøkelsen
I Norge er det kommunene som eier og har ansvaret for grunnskolene. Samtidig er det kommunelegen eller helsevernetaten i den samme kommunen som godkjenner om skolene har et godt inneklima.
Ifølge myndighetene har seks av ti norske skoler et godt inneklima – og er dermed godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern.
Nå kan NRK Brennpunkt dokumentere at også skoler som skilter med et godkjent-stempel veldig ofte har feil og mangler som påvirker inneklimaet negativt. Rapporter fra Arbeidstilsynets kontroll med skolene de siste tre årene viser en helt klar tendens:
- Når Arbeidstilsynet kun spør kommunene om hvordan de ivaretar inneklimaet ved skolene, får 8 av 10 skoler pålegg om utbedringer.
- Men når Arbeidstilsynet fysisk reiser ut til skolene og undersøker får 9 av 10 skoler pålegg for feil og mangler.
- Verst er det – ikke overraskende – på de skolene som ikke er godkjent. Av 49 ikke godkjente skoler som Arbeidstilsynet undersøkte på stedet, fikk 47 pålegg.
- Av skolene som er midlertidig godkjent fikk 48 av 55 skoler som hadde fysisk tilsyn pålegg.
- Av skolene som er godkjente fikk 128 av 146 skoler som hadde fysisk tilsyn pålegg. Det betyr at ni av ti godkjente skoler har feil og mangler som vannlekkasjer, mugg, soppvekst og manglende systemer for vedlikehold og bevaring av inneklima.
- Kun 27 av de 250 skolene som fikk besøk av en inspektør fra Arbeidstilsynet hadde et tilfredsstillende inneklima.
— Det er først når vi er fysisk ute at vi avdekker ting. Man kan si at dyna ligger pent på senga mange steder, men at det ligger mye rart under. Det er kommunenes ansvar, uansett om vi ser det eller ikke, å sørge for at det er et forsvarlig inneklima på skolene, påpeker Bruun, som har ledet Arbeidstilsynets fokus på inneklimaet ved skolene.
- Les også: 200000 barn går skole med ulovlig inneklima
- Les også: Kommunene godkjenner sine egne skoler
Drives ulovlig
Arbeidstilsynet ivaretar først og fremst lærerne, og forholder seg til arbeidsmiljøloven. Mens barna skal ivaretas av opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Men kravene er det samme; inneklimaet skal være forsvarlig, helsefremmende og forebygge sykdom og skade.
- Har du bilder fra din skole? Last dem opp her!
- Hva mener du om skolene i Norge? Si din mening nederst i artikkelen eller på Facebook.
Hver dag står fire av ti norske skoler åpne og tar imot 200 000 barn i lokaler som drives ulovlig. Det har de gjort siden forskriften ble innført i 1996. Det bekymrer seniorrådgiver Anders Smith i Helsedirektoratet. Han leder avdelingen som jobber med miljørettet helsevern ved skolene i Norge.
I tre år har prosjektleder Conny Bruun i Arbeidstilsynet undersøkt inneklimaet på norske grunnskoler. Sjelden har hun kommet til en skole som ikke har eller har hatt vannlekkasjer.
Foto: Christian Kråkenes / NRK— Vi er veldig betenkte over dette, særlig også fordi det har vart så lenge. Vi er også bekymret for at en del av de godkjente skolene heller ikke fortjener å være godkjente, sier Smith.
- Har du tips eller innspill? Er det forhold på din skole som bør undersøkes? Kontakt oss!
Den bekymringen deler Smith med Conny Bruun. Etter å ha vært på flere skoler er hun overbevist om at det ikke er noen sammenheng mellom om en skole er godkjent og nivået på inneklimaet.
— En godkjent skole er ikke det samme som en skole med forsvarlig inneklima. Vi får ofte informasjon om at folk plages av hodepine, tørre øyne og hoste når vi er ute på skolene. Mange lærere synes de er bedre i helgene eller feriene. Vi har kommer over klasserom der lærere ikke kan være på grunn av helseproblemer. Arbeidsgiverne tar i enkelte tilfeller hensyn til lærerne, men det kan være større utfordringer å ta det samme hensynet til elevene. Det er ikke lett å ta ett og ett barn ut av klassen og sette det i et annet rom, forteller Bruun.
Godkjenner seg selv
Det er kommunelegen og helsevernetaten i de ulike kommunene som sjekker om skolene har et inneklima som fremmer helse og trivsel samt forebygger sykdom og skade. Men finner de feil og mangler er det opp til politikerne i den enkelte kommune å bevilge penger til vedlikehold eller rehabilitering.
— Vi ser ofte gode rapporter med detaljerte oversikter over hva som skal til for et godt inneklima. Samtidig ser vi også at det er mye forståelse hos Miljørettet helsevern og kommuneleger for kommuneøkonomien. Det virker som de ikke har samme mulighet til å legge press og makt bak kravene sine som vi har. Dermed ender rapporten ofte i en skuff, mener Bruun.
For mens helsevernet i kommunene gir sine pålegg til skolens rektor – som ofte sitter med lite penger til å gjøre store tiltak – gir Arbeidstilsynet sine pålegg direkte til kommunene, og dermed også til politikerne som sitter på pengesekken. Ifølge Bruun hører politikerne på Arbeidstilsynet, og finner penger til å reparere skolene.
Fra undersøkelsene i 2009 og 2010 er tilnærmet alle påleggene ordnet og utbedret. Over halvparten av problemene fra 2011 er fremdeles ikke løst. Ingenting er løst fra undersøkelsene gjort i 2012.
— Om skolene er i god stand eller ikke har ingen sammenheng med om kommunen er rik eller fattig. Alle reparerer når vannet renner inn. Men at takplatene er løse er det få som gjør noe med, mener Bruun.
