Får ikke tatt overgriperne

82 barn er i løpet av det siste halvannet året identifisert av Kripos som offer for brutale overgrep via internett. For noen av dem startet det med et bilde. —Vi kunne ha druknet politidistriktene i denne type saker, sier politioverbetjent John Ståle Stamnes i KRIPOS. Problemet er at de får ikke lov.

Politiet overvåker nettet på jakt etter overgripere.

Politiet overvåker nettet og følger med på nettarenaer der også pedofile ferdes.

Foto: Leif Hatland / NRK

I et rom hos Kripos sitter femten etterforskere og følger datatrafikken. Bare det siste halvannet året har de identifisert 82 barn og 18 gjerningsmenn. I fjor fikk de over 3000 tips fra barn og foreldre.

Gjerningsmennene har møtt barn de har opprettet kontakt med på internett og utnyttet dem på det groveste, lagt pornografiske bilder og filmer av dem på nettet eller distribuert til andre pedofile. Noen har fått barna til å gjøre ting med seg selv foran kamera og senere distribuert materialet.

Kyniske overgripere

John Ståle Stamnes i Kripos

John Ståle Stamnes i Kripos fortviler over manglende verktøy for å ta kyniske overgripere på nett.

Foto: NRK

— Vi ser at overgriperne blir stadig mer kyniske for å lokke de unge til seg, gjennom hvordan de oppretter profiler, overtar identiteter. De gjør også arbeidet mer utfordrende for oss, forteller John Ståle Stamnes som leder internettgruppa.

Stamnes er fortvilet over alle sakene de ikke har mulighet til å løse, fordi datasporene slettes. I dag har ikke teleleverandørene lov til å lagre elektronisk trafikkdata lenger enn i 21 dager.

Som tomme politibiler

— Uten datalagring kan jobben som norsk politi kan gjøre sammenlignes med tomme politibiler langs E6. Vi har ikke noe responsapparat bak, vi har ikke mulighet til å finne ut og kartlegge hvem det er som har gjort noe straffbart, sier Stamnes.

Han etterlyser mer fokus på hvor mange barn politiet kunne hjulpet hvis datalagringsdirektivet ble innført i Norge. Direktivet vil pålegge teleleverandørene å lagre trafikk fra seks måneder og opp til to år avhengig av hvilke data man snakker om.

1800 tilfeller av seksuell utnytting

I fjor kom det inn 3005 henvendelser fra barn og foreldre til Kripos. Nesten 1800 av dem gjaldt seksuell utnytting av barn.

Økningen på nesten tusen henvendelser de siste to årene skyldes hovedsakelig ”rød knapp”, som gjør det lettere å henvende seg til Kripos.

— Vi går videre med rundt 1800 av henvendelsene, men som regel er alle spor forsvunnet før politiet får kjenneskap til saken, sier den erfarne politioverbetjenten fortvilet.

De fleste land i Europa har innført direktivet. I Norge er regjeringen splittet. Det står nå på Høyres konklusjon etter at de andre opposisjonspartiene, KrF, Venstre og FrP har signalisert at de går imot innføringen. Motstanderne av direktivet henviser til personvernet.

Barneombudet uenig

Høringsfristen for datalagringsdirektivet gikk ut nylig. I sin høringsuttalelse vil ikke Barneombudet gå inn for direktivet som vil gi mulighet til å oppbevare trafikkdata lengre.

— Den ensidige fokuseringen på at det er datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt, sier barneombud Reidar Hjermann til Brennpunkt nett.

— Vi er klar over at trafikkdata er viktig for politiet ved etterforskning og oppklaring av kriminelle handlinger, og at politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av datalagringsdirektivet. For oss har det viktigste vært å sikre barns personvern, barns rett til privatliv og respekt for barns integritet, sier barneombudet i sitt høringssvar.