Hopp til innhold

Europa mot høyre

Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se en en økning i aktivitet blant høyreekstreme.

Jobbik

Mange av det ungarske partiet Jobbiks tilhengere møtte opp da en fra partiledelsen holdt tale i Budapest i mai i år. Møtet var ment som en protest mot World jewish congress, som ble holdt i byen samtidig.

Foto: LASZLO BALOGH / Reuters

I løpet av de siste to tiårene har høyreradikale partier fått stadig større oppslutning og mer innflytelse i en rekke europeiske land.

I flere europeiske land er, blant annet Sveits og Frankrike, har slike partier stor oppslutning. Aldri før har så mange franskmenn støttet en kandidat på ytterste høyre fløy, ifølge Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

I fjor ble det jevnlig meldt om blodige angrep mot innvandrere i Hellas. Hver måned ble tildeldige mennesker knivstukket og banket opp av svartkledde voldsmenn.

– Er det grunn til bekymring?

– Det kommer an på på hva du sammenligner med, sier Dag Einar Thorsen til NRK.no.

Dag Einar Thorsen

Dag Einar Thorsen mener det ikke er noen grunn til at nordmenn skal være redde.

Foto: Storfjell Ingar / Aftenposten

Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og har blant annet bidratt til boka «Høyreekstremisme - ideer og bevegelser i Europa».

– Sammenligner du med Europa på 1930-tallet, er det liten grunn til bekymring. Ser man på 1980- og -90-tallet og på situasjonen i dag, kan vi likevel se en viss framgang for høyreekstreme bevegelser i noen land, sier Thorsen.

På 80-tallet var den høyreekstreme volden preget av at det var mindre og mer uorganiserte grupper som valgte ut tilfeldige ofre. I dag er ikke de små organisajonene like tydelige, men Europa har fått større politiske partier.

Disse partiene viser også tydelig at de ikke setter pris på romfolk og homofile. I Ungarn har høyreekstreme blant annet foreslått å sende rombarn på internatskoler.

To verstinger

Thorsen beskriver Ungarn og Hellas som verstingene, med henholdsvis Jobbik og Gyllent daggry representert i nasjonalforsamlingene. Begge partiene anses som høyreekstreme.

Nettopp derfor mener statsviteren at en sammenligning med Europa på 1930-tallet likevel er relevant.

– Høyreekstremismen ble sterkest der man både hadde en økonomisk og en politisk tillitskrise samtidig, som i Tyskland etter 1929. Det ser vi spesielt i Hellas nå, sier han.

Gyllent daggry har gjort det svært godt de siste årene. Ved valget i det kriserammede landet i mai i fjor fikk partiet sju prosent av stemmene, og dermed 21 representanter i parlamentet.

Partiets største kampsak er å få innvandrerne ut av landet.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

SE VIDEO: Blodige angrep hver måned

Nikolaos Michaloliakos leder partiet Gyllent Daggry som vil ha alle innvandrere ut av Hellas. Ifølge valgdagsmålinger søndag ligger de an til å få mellom 5,5 og 6,5 prosent av stemmene i nyvalget.

Gyllent Daggry på frammarsj

– Inspirerer hverandre

I Norge har aktiviteten blant høyreekstreme gått ned de siste årene. Vi skal likevel ikke lenger enn til Sverige før man ser en økning i møter og demonstrasjoner arrangert av høyreekstreme.

Anders Dalsbro, redaktör Expo

Anders Dalsbro er redaktør for svenske Expo.

Foto: EXPO / EXPO

For å følge utviklingen blant høyreekstreme, gjennomfører den svenske antirasist-stiftelsen Expo hvert år en undersøkelse blant de forskjellige partiene og organisasjonene. Her rapporteres hvor mange ganger møter og demonstrasjoner arrangeres. For første gang på fem år ser stiftelsen en økning i antall arrangementer.

Den mest vanlige formen for aktivitet er oppsøkende spredning av propaganda. I tillegg kommer demonstrasjoner, interne fester og foredrag høyt opp på listen.

Partiet Svenskarnas Parti sto bak flest aktiviteter i 2012, og er hovedårsaken til økningen. Svenskarnas Parti beskriver seg selv som et radikalt parti som ønsker seg et «etnisk rent Sverige».

– Partiet har virkelig har satt inn støtet mot valget i 2014, sier Expo-redaktør Anders Dalsbro til NRK.no.

– Jeg tror dette kan skyldes flere ting, men først og fremst tror jeg det handler om at de inspireres av framgangen som andre lignende partier har i Europa, sier Dalsbro.

Svenskarnas Parti har allerede ett mandat i den svenske kommunen Grästorp.

– Ikke bare økonomisk krise

I kriserammede Hellas sier partiets velgere at de er lei av at innvandrerne tar jobbene deres. Anders Dalsbro i Expo tror imidlertid at det handler om mer enn økonomi.

– Å skylde på den økonomiske krisen alene blir for enkelt. Hadde det vært det eneste svaret, så burde vi sett en mye større venstreside, sier redaktøren, som tror vi må grave dypere.

– Organisasjonene og partiene har fått mer selvtillit. De har også blitt dyktigere på å inngå samarbeid med hverandre, sier han.

Tysklands nasjonaldemokratiske parti (NDP) har blant annet invitert likesinnede fra andre land til sine møter. Og ungarske Jobbik har hatt besøk fra blant andre British National Party på sine konserter.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) jobber nå med en oversikt over hvor ofte slike møter finner sted, og hvor ofte høyreekstrem terror oppstår.

– Nødvendig med samarbeid

Dag Einar Thorsen mener det er nødvendig at partiene samarbeider, rett og slett fordi de er så små.

Statsviteren mener likevel man skal være forsiktig med å overdrive disse partienes posisjon.

– Fløypartier som Gyllent daggry eller Jobbik må bli ganske store før de får innflytelse, og det ser vi ikke her. Da må de få flertall først, for de har ingen naturlige samarbeidspartnere blant de andre partiene. Og de er langt unna det, sier Thorsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gyllent daggrys leder

Gyllent daggry-leder Nikos Mihaloliakos foran partiets fane.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

– Ingen grunn til panikk

Heller ikke Dalsbro er redd for at disse partiene skal få innflytelse, for jevnt over er det snakk om små og marginaliserte grupper.

– Men det er uroende nok at et parti som Svenskarnas parti får mandater i kommunene. De ødelegger ikke for demokratiet, men de utfordrer det.

Han trekker fram episoder med kvinner med hijab som som opplever å bli truet og spyttet på, og jøder som ikke tør å vise seg på gatene i Malmö.

I mai i årkjørte rundt 200 svartkledde høyreekstremister rundt i Stockholms forsteder i et 30-talls biler, angivelig for å jakte på innvandrerungdommer og få slutt på de mange bilbrannene.

Førsteamanuensis Thorsen sier det ikke har noe for seg at vanlige norske borgere skal være redde. Faren for at noe skal skje er tilstede, men den er minimal. Det blir nærmest umulig å beskytte seg helt.

– Vi vet at antall tilhengere og potensialet for vold ikke har noen sammenheng. Det er nok med én gal person med én plan for at det skal smelle. Det så vi 22. juli, avslutter Thorsen.