Markedet for dagmammaer er stort i Norge. Seks av ti barn under tre år får ikke barnehageplass, og mange av disse blir plassert hos dagmammaer. Det offentlige har ikke noe register over dagmammaene, og det finnes ingen godkjenningsordning eller kontroll.
For å skaffe oss en oversikt over dette markedet, svarte Brennpunkt på annonser fra 100 dagmammaer i de største norske byene. 82 prosent av dagmammaene oppga at de jobber svart. Snittprisen er 4100 kroner i måneden per barn. Når vi vet at 20.000 norske barn under tre år blir passet av dagmamma eller praktikant, betyr det at omtrent 700 millioner kroner omsettes på det svarte dagmamma-markedet hvert år.
En dagmamma som passer fem barn eller flere, skal ifølge barnehageloven bli godkjent som barnehage. Men Brennpunkts kartlegging viser at dette ikke alltid er tilfelle. 12 prosent av dagmammaene vi var i kontakt med passet over fem barn.
-Regjeringens ansvar
-Dagmammaene er kommet for å bli, sier barneombud Trond Waage. Regjeringen må slutte å vente på at kontantstøtten og utbygging av barnehageplasser skal løse problemet. Vi har ventet i mange år, og mens vi har ventet har dette markedet fått vokse fritt. Regjeringen må ta ansvar for dagmammaene som en del av oppvekstpolitikken, krever Waage. Han vil ha en godkjenningsordning på linje med den som finnes for barnehager.
Men i barne- og familiedepartementet blir kravet avvist: - Vi oppfordrer i stedet foreldre til å være mer bevviste i sitt valg, sier statssekretær Odd Anders With fra Krf. – Vår oppgave er å bygge flere barnehager slik at foreldre slipper å bruke dagmamma hvis de ikke ønsker det.