NRK Meny
Normal

Et liv i kø

Ti timer bruker småbarnsmor Nina Schramm i bilkø hver uke. Mer veibygging er ikke løsningen på køproblemene, mener Transportøkonomisk institutt.

Bilkø

For Nina Schramm er lange bilkøer hverdagen når hun skal kjøre til jobb. – Det er mye arbeidstid som går tapt, forteller hun.

Foto: NRK

– Det første jeg tenker på nå når barna har dratt, er å komme meg ut i garasjen. Faktisk skulle jeg egentlig ha vært i bilen allerede.

Nina Schramm kaster et kjapt blikk på klokka. Hun har akkurat lukket ytterdøra bak sønnens signalgule skolesekk. Etter en hektisk frokost er hun klar for å komme seg på jobb. Småbarnsmoren bor i Asker og pendler til jobben på Tåsen i Oslo. Hun vet at hun har minst en time i bilkø foran seg.

– Å komme for sent er det verste jeg vet, men når jeg har barna er det nesten umulig å være på plass på jobben i tide.

• Se videoklipp fra tredje episode av «Status Norge: Veivalg»

Bilkø

Video: Dette er virkeligheten for svært mange norske bilførere. De lange bilkøene koster samfunnet store summer.

Et liv i kø

Som hos så mange andre er hverdagen til Nina preget av stresset for å rekke både jobb og henting av barn på SFO.

Og i likhet med nesten 90 prosent av norske småbarnsforeldre er bilen førstevalget hennes når hun skal bevege seg fra ett punkt til et annet. Strekningen hun snart skal tilbakelegge er bare på noen få kilometer. Uten kø tar den korte reisen i underkant av en halv time. Av erfaring vet hun at det sjelden blir slik i praksis.

– Nå som jeg skal sette meg i bilen, så blir jeg nok sittende der i minst en time, sier hun og tar på seg «kløtsjeskoene». De behagelige støvlettene er det naturlige valget når hun skal kjøre til jobb. Det nytter nemlig ikke med høye hæler når man skal sitte og stange i morgenrushet mot sentrum.

– Man kan jo tenke: Det er jo bare å ta toget. Men så enkelt er det ikke, forteller hun, og hiver i seg den siste slurken appelsinjuice og fyker mot bilen som står og venter i garasjen.

Nina har prøvd å reise kollektivt, men det har hun gitt opp. På vei til jobb går det som oftest ganske greit. Men når hun skal hjem vet hun aldri om toget eller bussen hun er helt avhengig av, faktisk kommer eller ikke.

• Les: Bråstopp for Ruter

Kø over hele landet

Det er i Stavanger folk står mest i kø, men Oslo-folk er mest misfornøyde med reisehverdagen sin. Nesten 40 prosent av oss opplever å komme for sent annenhver uke eller oftere. I gjennomsnitt står Oslobilistene i kø i over 90 timer i året.

Og det går heller ikke lenge før Nina står fast. Snart beveger bilen seg bare i små rykk på den fullpakkede veien. I hvert fall en gang i uka står hun bom stille, forteller hun. I dag er en av dem. Hun sukker oppgitt og ser vekselvis mot klokka på mobilen og den voksende bilkøen utenfor.

– Jeg sitter i kø ti timer i uka. Når jeg sier det nå, så høres jo det helt vilt ut. Det er mye arbeidstid som går tapt, sier Nina.

Etter halvannen time i bil kan hun endelig starte arbeidsdagen. Om noen timer skal hun sette seg i bilen igjen, i køer som sannsynligvis vil være enda verre.

Hør «Ekko» om bilkø:

– Mer vei løser ikke problemene

Kø er dyrt. Varer og tjenester kommer ikke frem i tide. Mange av de som sitter i kø hver dag, burde vært på jobb. Hvis køene ikke reduseres vil det i følge Norges Automobilforbund (NAF) koste samfunnet 76 millioner hver dag innen 2030.

Aud Tennøy

– Vi kan ikke bygge oss ut av køproblemene, sier forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt.

Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto

– Ofte blir det foreslått å bygge mer vei som en løsning på køproblemene, sier Aud Tennøy som er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI) i Oslo.

Men det er en medisin som ikke virker, og i hvert fall ikke på sikt. Det som skjer når man bygger mer vei, er at man får mer biltrafikk. Etter en stund blir køene like lange, bare breiere, forklarer hun.

– Det er en ond sirkel, og slik har vi holdt på i Norge og hele den vestlige verden. USA er jo stjerneeksempelet på noen som har prøvd å bygge seg ut av dette, sier Tennøy.

– Må begynne å si «Nei»

De 20 siste årene har veimyndighetene satset sterkt på å bedre fremkommeligheten i de fire største byene. Men fortsatt sitter titusenvis av mennesker i bilkø hver dag.

Så hva kan man gjøre med køproblemene?

– Hvis man skal få gjort noe med køene, så må man gjøre flere ting på en gang, sier Tennøy.

Hun mener løsningen er å bygge byene sånn at flest mulig kan gå og sykle til flest mulig ting. Veldig mye handler også om å bygge ut kollektivtrafikken sånn at den kan ta de store trafikkstrømmene til og fra sentrum, fra andre store trafikkknutepunkt.

Det krever at fagfolkene som jobber med vei- og byutvikling må være flinke til å komme frem til store, gode planer som leder folk i riktig retning. Det krever også en del politiske beslutninger som tydeligvis er veldig vanskelige å ta.

– Politikerne må av og til våge å si «Nei. Du får ikke lov til å bygge de 100 parkeringsplassene, det fører til ekstra biler på veiene». Eller å si at de som vil kjøre bil, må betale mer i bompenger slik at vi får mer penger til å styrke kollektivtrafikken, sier hun.

I dag tar det nesten 70 % lenger tid med kollektivtransport enn med bil, men undersøkelsene deres viser at over halvparten av bilistene rundt om i landet er villige til å velge kollektivtransport hvis tilbudet bedres.

Trondheim «best i klassen»

I Trondheim har man klart akkurat det. Der er man «flinkest i klassen» på kollektivtrafikk. De siste årene har busspassasjerene som pendler inn og ut av byen merket en stor forandring. Ingen steder er busstettheten så høy som her.

Prinsenkrysset Trondheim

Ingen steder er busstettheten høyere enn her, Prinsenkrysset i Trondheim.

Foto: NRK

• Les: – Suverent best på kollektivtrafikk

Løsningen var å innføre rushtidsavgift, samtidig som de nesten halverte busstakstene.

Det har redusert bilkøene og økt bussbruken med nesten 50 prosent. En fullsatt leddbuss erstatter nesten 1 kilometer med bilkø. Da skulle man tro det var lett å få til en kraftig satsing på kollektivtrafikk?

Slik er det ikke.

Status Norge: Veivalg

Rita Ottervik er ordfører i Trondheim, landets suverent beste kollektiv-by.

Foto: NRK

– Det har vært mange motforestillinger. Temperaturen har ofte vært høy, sier Rita Ottervik (Ap), som er ordfører i Trondheim.

Og det har vært en del som har vært rasende over tiltakene. Så rasende at noen til og med har kastet stein mot rutene i rådhuset der hun sitter.

Men det som har vært positivt å se er at når vi har fått gjennomført tiltak, og folk ser at det virker så blir det større og større oppslutning rundt miljøpakken, sier hun.

69 prosent av innbyggerne i Trondheim er nå svært eller meget fornøyd med hverdagsreisen sin. Tilsvarende tall for Bergen er 59 prosent, Stavanger 58 prosent og Oslo 52 prosent.

Gevinsten er at flere og flere tar bussen. I tillegg så kommer folk seg fortere hjem fra jobb.

– Det betyr mye i hverdagen, forteller den fornøyde ordføreren.

LES OGSÅ:

Veien som «aldri» blir bygget

Risikerer livet på veien

Se hele tredje episode av« Status Norge: Veivalg» i NRKs programspiller:

Norsk dokumentarserie. Uansett hvor mye penger vi bruker på veibygging, klager nordmenn flest på standarden. For å bygge veier langs norske fjell og fjorder er mildt sagt en krevende oppgave. 
Episode 3: Køhelvetet. Nina bor utenfor Oslo og pendler hver dag inn til byen for å jobbe. Selv om vi hater å stå i kø, velger tre av fire bilen når vi skal fra A til B. Hva må til for at det skal bli mindre kø? (3:3)