NRK Meny
Normal

Erstatter mødrehjemmene

Antallet plasser ved Oslos mødrehjem er halvert på noen måneder. Barnevernet i bydelene satser i stedet på egne hjelpetiltak for familier i en vanskelig situasjon.

Sandkasse og benker på Rachel Grepp Heimen

Rachel Grepp Heimen er lagt ned, og familiesenterplassene er borte. Barnevernet i bydelene har de siste årene plassert færre familier i familiesenteret og heller bygget opp tiltak i hjemmet, slik Alna bydel har gjort.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

Barnevernet i Oslos bydeler selv får bestemme over penger og tiltak, mens resten av landets kommunale barneverntjenester må bruke statens tilbud.

Fra 2002 innførte Oslo kommune stykkprisfinansiering i blant annet barnevernet. Tidligere hadde institusjonene fått hele sitt driftsgrunnlag direkte over kommunens budsjetter. Nå skulle mødrehjemmene overleve på inntekter ved salg av tjenester til bydelene.

Til gjengjeld skulle bydelene selv begynne å betale for opphold per døgn ved for eksempel familiesentrene når familier ble henvist til opphold ved institusjonen. Samtidig fikk bydelene overført pengene som tidligere gikk til blant annet drift av institusjonene.

Lager litt, kjøper litt

Barnevernsjef Marit Hoff i Alna bydel er fornøyd med ordningen slik den er i dag.

— Pengene budsjetteres hos oss, og så kjøper vi tjenester og tiltak vi har behov for fra Barne- og familieetaten, eller fra private leverandører som Oslo Kommune sentralt har gjort avtaler med. Vi har et tett samarbeid med Barne- og familieetaten (BFE) og kjøper de tjenestene og tiltakene vi ikke kan gjennomføre med egne krefter og midler. Vårt budsjettansvar ligger hos oss, og vi må få mest mulig ut av ressursene.

Etter anbudsrunden og avtalen med Oslo kommune i sommer kan kommunen bruke 20 plasser ved familiesentrene Nanna-Marie og Sebbelow til plasseringer av barnefamilier etter barnevernloven.

Frelsesarmeens familiesenter Gry og Rachel Grepp Heimen ble lagt ned i sommer, etter mangel på plasseringer fra bydelene og tapt anbudsrunde.

Lettere å bruke gratistilbud

Barnevernsjef Marit Hoff forstår at mødrehjemmene i lengre tid har hatt problemer med å få solgt sine tjenester.

—Når vi ser på tilbudene ser vi at vi ofte kan få det til på egen hånd. Før 2002 var tjenestene gratis og det kostet ikke noe å plassere familier i familiesentrene. Da var det også lettere å bruke tjenesten uten å se på hva den kunne innholde. Rachel Grepp og Gry opplevde vel vanskeligheter etter hvert som kommunen ikke lenger betalte deler av driften.

Hoff mener det handler om behovene for tilsyn, støtte og omsorg hos de som flytter inn på familiesentrene.

— Beboerne i familiesenteret bor i egne leiligheter og får oppfølging fra miljøterapeuter. Vi opplevde at den omsorgen ikke er så vanskelig å erstatte, for døgnprisen ble etter hvert ganske høy. Dette kunne vi gjøre like bra eller bedre for samme beløp, sier Hoff.

Egne boligtiltak

— Nå har vi tilgang på leiligheter som vi bruker til ungdom i ettervernsfaser og hvor vi også har noen muligheter for å huse mor og barn i en begrenset periode. Samtidig lager vi en tiltaksplan hos oss. Ellers jobber vi opp mot boligmarkedet, så vi har ikke så stort behov for familiesentrene for å skaffe bolig, og oppfølgingen kan vi ofte ta selv. Vi har 8 miljøterapeuter, forteller Hoff.

Hun påpeker også at barnevernet i Alna bydel har kjøpt en god del overnattingsdøgn for familier på familiesentrene hvert år.

— Vi trenger et bredt spekter av tiltak som er forskjellige. Våre familier har svært forskjellige behov, sier hun.

Alna kjøper også plasser på Aline spedbarnsenter, der mødre og barn får utredning.

— Beboerne ved Aline får tettere utredning enn vi har erfart at vi får på familiesentrene. Sebbelow har vi blant annet brukt til foreldre som har vært på grensen til omsorgsovertakelser, sier Hoff.

Innholdet i de lokale tiltakene fra barnevernet varierer fra bydel til bydel i Oslo. Alna bydel har to tiltak: Gjestehuset, som har fire miljøterapeuter med familiekompetanse, og Ungdomsbasen, med drøyt fire stillinger, for familier med ungdommer.

Barnevern på hjemmebane

Hoff forteller gjerne om de lokale tiltakene i hennes bydel.

— Når vi undersøker saken etter bekymring, undersøker og utreder vi og lager tiltaksplan for å få rettet opp et problem. Et tiltak er ofte innsats fra miljøterapeuten. Så jobber vi metodisk i forhold til for eksempel struktur og grensesetting, og å skape god foreldreautoritet rundt barna.

Barnevernsjefen forteller om voksne uten gode erfaringer fra egen barndom; situasjoner med familiekonflikter, foreldre som ikke klarer å sy sammen god hverdag for barna, og vold i relasjoner. Og om enslige mødre med et lite barn som trenger å lære å ha omsorgen for det barnet.

Alna bydel har også egne leiligheter som brukes til å plassere foreldre, barn eller ungdommer i en periode.

Nye tider

— Med barnevern på anbud og rammeavtaler med private leverandører er mye fastlagt. Men jeg tror ikke vi klarer oss med bare private leverandører. Familiesentrene drives av ideelle organisasjoner, men uansett leverandør må vi ha en avtale i bunnen, laget ut fra et beregnet behov.

Hoff mener at de 20 plassene i familiesentrene i Oslo kommer til å bli brukt, siden anbudet ble laget på bakgrunn av det bydelene antar de vil ha behov for i framtiden.