– 20 år med investeringer har gitt minus 54 milliarder

Eksperter kritiserer utenlandssatsingen til Equinor. Men selskapet fortsetter å investere tross store tap.

Nikkepumpe i Williston i North Dakota.

En av mange oljeinstallasjoner på land i Nord-Dakota i USA. Satsingen har vært et stort tapsprosjekt.

Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor

De siste 20 årene har Norges største selskap investert rundt 765 milliarder kroner i internasjonale prosjekter.

Den totale fortjenesten etter skatt er nå på minus 54 milliarder kroner, ifølge John Olaisen. Han har beregnet fram til tredje kvartal i år.

Olaisen jobber i ABG Sundal Collier og har fulgt med på Equinor i to tiår.

Etter at selskapet som da het Statoil gikk på børs i 2001, har de gjort en rekke dårlige investeringer i utlandet, mener analytikeren.

Nå satser oljeselskapet på landbasert utvinning i Argentina:

– Hva skal de der? Her er nordmennene på bortebane og de kommer aldri til å klare seg, spår Olaisen.

Prosjektet til Equinor i Argentina bygger på den samme metoden som selskapet bruker på de landbaserte prosjektene sine i USA, såkalt «fracking». NRK Brennpunkt viste i forrige uke miljøkonsekvensene av denne virksomheten i USA.

Går dårlig på land

Olaisen peker på at Equinor er gode på prosjekter til havs. På land derimot har det gått dårlig. De har vært inn og ut av Iran, Irak, Tyrkia og oljesand i Canada.

John Olaisen

John Olaisen mener Equinor har vært systematisk dårlig på landbaserte prosjekter.

Foto: Marie Gjerver / NRK

I mai i år viste DN hvor store tapene har vært i USA. At USA-satsingen kom til å gå dårlig, mistenkte Olaisen allerede da han uttalte seg til NRK i 2009:

– Onshore-gass i USA, det kan de ingenting om, så det virker litt desperat.

Nå håper analytikeren at sjefene ser seg bakover, før de i juni neste år skal legge fram strategien for framtiden.

– Vi kunne vært 900 milliarder rikere

Equinor har vært et lønnsomt selskap. Nesten to tusen milliarder, netto før skatt, har trillet inn siden 2001. Men 97,6 prosent av pengene har kommet fra norsk sokkel.

Hvis man legger sammen tallene år for år, viser grafene tydelig forskjellen på Equinor i Norge og i utlandet. Tallene er før skatt og regnet ut av Øystein Noreng.

Noreng er professor emeritus ved BI. Han peker på at fordelingen er oppsiktsvekkende, siden Equinor har investert mer i utlandet enn i Norge.

– Historien har vist at selskapets erfaring og kompetanse ikke så lett lar seg anvende på landbaserte oljevirksomheter, sier Noreng.

Et reelt alternativ til å investere i utlandet, hadde vært å utbetale milliardene som utbytte til eierne. Staten eier 67 prosent, og ville satt sine penger i oljefondet.

Noreng har regnet ut at med oljefondets årlige avkastning, ville Norge da ha vært 900 milliarder kroner rikere.

Det er et svimlende høyt tall. Dette er prisen på lyntog mellom Oslo og Bergen, pluss nordlandsbane til Tromsø, fire ganger. Eventuelt prisen på 120 nye ubåter fra Tyskland. Eller en million Tesla model X. Eller dagligvarer for alle i Norge i fem år.

Hvert år kan politikerne bruke rundt 3 prosent av oljefondet. Hvis fondet var 900 milliarder kroner mer verdt, ville vi fått rundt 30 milliarder kroner ekstra på statsbudsjettet hvert år.

Øystein Noreng

Øystein Noreng er professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Foto: Øzgur Tufan / NRK

Noreng understreker at tallene ikke er korrigert for forvaltningskostnader og inflasjon.

Equinor satser videre i utlandet

– Jeg har lovet kundene mine at dersom Equinor noensinne tjener penger på land i Argentina, skal jeg tatovere Diego Maradona på magen min, forteller John Olaisen.

Equinor ønsker ikke å kommentere tallene til Olaisen, men forklarer at de ser positivt på investeringene.

– Etter å ha investert rundt 100 milliarder dollar, har vi allerede fått tilbake 70 milliarder. Og satt fremdeles igjen med bokførte verdier på 45 milliarder ved slutten av 2019. I mange tilfeller vil prosjektene produsere i flere tiår fremover, sier Erik Haaland, pressetalsmann i Equinor.

På spørsmål om hvorfor Equinor fortsetter å investere på land, forklarer Haaland at landbasert virksomhet ofte har lavere produksjonskostnader.

– Prisene vi har betalt for prosjekter de senere år er på et helt annet nivå enn det vi gjorde for eksempel i USA, og alle kjøp legger til grunn lavere oljepriser enn en gjorde da.

På fredag kom Equinor med nyheten om at de kjøper seg opp i landbasert utvinning i Russland for nesten 5 milliarder kroner.

Kritikk fra riksrevisoren

Tirsdag konkluderte Riksrevisjonen med at Olje- og energidepartementet (OED) ikke har hatt god nok oversikt over utenlandsinvesteringene til Equinor.

Riksrevisor Per-Kristian Foss

Per-Kristian Foss er riksrevisor, og har ansvar for å sjekke hvordan regjeringen og myndighetene gjør jobben sin.

Foto: Ilja C. Hendel / Ilja C. Hendel

Den kritiserer OED for at de ikke har krevd åpenhet og ikke har fulgt med på lønnsomheten, ifølge NTB.

– Departementet har vært for opptatt av oljeproduksjon og for lite opptatt av lønnsomhet. Først i 2020 uttrykte statsråden behov for mer tilgjengelig og åpen informasjon om Equinors virksomhet i USA. Det er kritikkverdig at dette ikke skjedde tidligere, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Norge skader amerikaneres helse og miljø, sier naboene til Equinors anlegg på landsbygda i USA. Hemmelige kjemikalier skaper ekstra engstelse.

Norge skader amerikaneres helse og miljø, sier naboene til Equinors anlegg på landsbygda i USA. Hemmelige kjemikalier skaper ekstra engstelse.