En av disse skal bli Norges nye dokumentar-stjerne

I jakten på programleder til en ny undersøkende dokumentarserie har NRK fått til sammen ti timer med snaps fra over 300 søkere. Nå står det igjen sju finalister.

Ser etter en frekk menneskeelsker

Fra første dag på jobb skal programlederen ut med kamera for å undersøke sin egen generasjon, og publisere på sosiale medier samtidig.

Det viktigste NRK ser etter hos kandidatene, er evnen til å komme innafor i nye miljøer.

– Vi ser etter et av de sjeldne menneskene som man tåler mer fra enn man gjør fra andre. En som kan stille de frekkeste og mest nærgående spørsmålene og slippe unna med det. Så den viktigste egenskapen er en brennende nysgjerrighet og ekte kjærlighet til mennesker av alle slag. Samtidig må programlederen ha et samfunnsengasjement, og en subjektiv vilje til å forstå større sammenhenger, forteller prosjektleder Tove Austad.

Sammen med et team av erfarne dokumentarskapere fra NRK, skal den ferske programlederen lage undersøkende journalistikk for sin egen generasjon.

– Dokumentarene skal drives av programlederens subjektive utforskertrang og et personlig ønske om å forstå og analysere det han eller hun oppdager, sier Austad.

Helene Bergsholm ble kjent da hun som 17-åring fikk hovedrollen i filmen «Få meg på, for faen». Siden har hun spilt i flere filmer, og studert idéutvikling og kommunikasjon på Westerdals. Hun har også jobbet med ungdomsserien SKAM som praktikant hos NRK P3.

Helene er glad i å utfordre seg selv, noe hun tror det blir gode muligheter til hvis hun får jobben som programleder for Innafor.

– Jeg er veldig nysgjerrig og interessert i mennesker. Jeg ønsker å lære av mennesker som er helt ulike meg. Jeg får et kick av å bli satt i nye situasjoner og gjøre ting jeg ikke vet om jeg mestrer. Det er lærerikt, spennende og forfriskende.

– Når du driver kreativt arbeid må du hele tiden gjøre ting du ikke vet om du kan. Jeg har også venner som til daglig utfordrer meg, sier hun.

Et tema som engasjerer Helene er hvordan kjønn og legning låser folk inn i begrensende båser.

– Jeg har mange ulike venner, blant andre mange homofile. De homofiles rettigheter har blitt en viktig sak for meg. Jeg er også opptatt av skillet mellom gutter og jenter, det er spennende å snakke med folk som har forskjellige kjønnsidentiteter. Kanskje vil vi i framtiden ha et mer kjønnsfritt samfunn? Ting forandrer seg veldig nå. Da Target gikk vekk fra å dele inn enkelte produkter etter kjønn, fikk de masse hets. Det er så mange båser som stopper folk. Dette er ting jeg kunne tenke meg å ta opp i filmer og TV-programmer jeg jobber med.

I likhet med mange andre unge i dag, kjenner Helene på presset om å bli noe stort.

– Jeg har så lyst til å oppnå noe spesielt og unikt. Helst noe kreativt, som jeg får til perfekt. Jeg er redd for å måtte gi opp og få et A4-liv, sier hun.

Gisle Gjevestad Agledahl har erfaring både som undersøkende journalist og med underholdning på TV.

Gisle var en del av teamet bak det prisbelønte graveprosjektet «Fattigdomsbløffen» i Østlands-Posten. Han har også skrevet flere store saker for Dagbladet, og jobbet i VGTV.

For tiden jobber han i TV-avdelingen til NRK P3, der han utvikler nye konsepter for Leo Ajkic og Line Elvsåshagen, i tillegg til at han er nettredaktør for «Tara & Vegard».

- Jeg er nysgjerrig på mennesker, hva som opptar oss. Jeg, og mange andre, bruker veldig mye tid på de teiteste ting, som Instagram. Hvis vi hadde brukt all den tiden vi legger på filter og sjekker om vi har fått «likes», på noe annet enn oss selv, tror jeg verden hadde vært et litt finere sted, sier Gisle.

Han tror han selv er en del av karusellen som skaper uoppnåelige idealer, ved å bare dele de beste tingene fra livet sitt på sosiale medier.

– Jeg gleder meg til jeg kommer til et punkt der jeg er fornøyd med meg selv og det jeg gjør, men jeg vet ikke hva som skal til før jeg finner den roen, sier Gisle.

Han ønsker å utgjøre en forskjell ved å jobbe med Innafor #syktambisiøs.

– Vi har alt vi ønsker oss, og likevel klarer vi å ødelegge oss selv i jakten på alt vi tror skal gjøre oss lykkelige. Jeg håper at ved å møte andre unge og snakke om hva som driver dem, kan vi kanskje være med å skape noen andre tanker.

Malin Nesvoll Vangsnes er mest kjent for sin Youtube-kanal MAKEUPMALIN, der hun legger ut nye videoer med seg selv nesten daglig.

– Selv om jeg tuller og tøyser mye som MAKEUPMALIN, ligger det et alvor under. Rollen gjør at jeg får kontakt med mange unge jenter som sliter med selvbildet sitt, og jeg forsøker å hjelpe dem, sier Malin, og fortsetter:

– Metoden er å være åpen om de psykiske problemene jeg selv har hatt, og vise at man ikke behøver å være så vellykket for å ha det bra.

Det var da hun studerte faget Tekst og skribent på Westerdals at hun møtte veggen og ble syk. Men etter to år sammenkrøpet på sofaen, klarte hun å reise seg og gå ut i verden igjen.

– Nå er jeg mye sterkere, jeg kjenner meg selv og vet hvordan jeg reagerer. Jeg har fortsatt litt angst, men jeg klarer å leve med det. Jeg trengte den trøkken for å kunne leve et mer fullverdig liv.

Hjemme i stua har Malin bygget sitt eget studio, profesjonelt lyssatt og med originale løsninger for opptak og dekor. Film og foto er blitt en stor lidenskap for Malin.

– En styrke hos meg er nok evnen til å formidle et budskap og få kontakt med folk gjennom kameraet, sier hun.

I tillegg til studier på Westerdals, har Malin ett år bak seg på sykepleierutdanningen. Hun har vært researcher i produksjonsselskapet Norsk Fjernsyn og praktikant i NRK P3. For tiden er hun ansvarlig for sosiale medier på Comedy Central Norge, og hun har egen spalte i kunstmagasinet HYMEN.

– Jeg brenner etter å undersøke feltet psykisk helse blant unge. Jeg skulle ønske jeg som programleder kunne gå dypt inn i det omfattende universet, og finne ut hva som skjer der og hvorfor.

Bård Føsker har allerede rukket å få internasjonal anerkjennelse for dokumentarfilmen «En homo i Marrakech», og en kortfilm basert på egne erfaringer om sexpress: «Vi er ikke her for å sove».

På grunn av dokumentarfilmen fikk han praksisplass hos Aftenposten TV, der han har jobbet med en ny dokumentarfilm, som handler om å planlegge sin egen begravelse. Den skal ha premiere på Aftenposten TV 15. desember.

Selv om han helst vil lage film, er det deltidsjobben på Victoria Kino som gjør at han kan betale regningene sine.

– Jeg trives på Victoria. Jobben er å servere mat, selge billetter, ja egentlig å være hyggelig. Men jeg jobber med det jeg virkelig vil på nattetid, det er da jeg får tid.

Denne uken har Bård jobbet med å lage en dansekortfilm.

– Jeg kan ingenting om dans og har aldri jobbet med barn før, så det er veldig spennende. Dette gjør vi på dugnad fordi vi synes det er gøy.

– Jeg har lyst til å fortelle historier som betyr noe. I dag er det et helt vanvittig press på unge mennesker. Vi har alt vi trenger, men jeg tror at det konstante presset om å prestere på alle plan er usunt, sier han.

Anna Näuman går siste året på bachelorstudiet i journalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. For tiden er hun utvekslingsstudent på Danmarks Journalisthøyskole like utenfor København.

– Det å reise til Danmark og studere var en drøm som gikk i oppfyllelse, og jeg får masse igjen for det.

Sammen med tre danske medstudenter jobber Anna for tiden med å utvikle en ny informasjonsvideo for en stor dansk fagorganisasjon. Arbeidet skjer i skolens regi, og Anna har fått oppdraget med å selge inn ideen, noe hun gleder seg til.

Det er tv-mediet Anna vil jobbe med.

– Jeg liker veldig godt å være der det skjer og fange de autentiske situasjonene som oppstår. Det å få andre til å føle at de også har vært der, det er noe jeg har veldig lyst til, sier Anna.

Hun har også levert tekst og bilder til nettmagasinet smug.no, som dekker trender innen kultur og mote. Og hun har jobbet for Radio Nova og NRK Kultur. I NRK jobbet hun med research på tv-serien Arkitektens hjem, og hun var med på å utvikle tv-konseptet Mobilfotografene.

– Jeg er ganske nysgjerrig og jeg liker veldig godt å møte mennesker og prøve å forstå hvorfor de er som de er og hvorfor de gjør som de gjør. Jeg tror min styrke er at jeg kan få folk til å åpne seg.

– Hvis det jeg forteller på TV kan få mennesker til å stoppe opp noen sekunder og tenke «dette beveget meg, dette gjorde noe med meg», da er jeg der jeg virkelig ønsker å være, avslutter Anna.

Johanne Koivunnen Hoff jobber som fast frilansjournalist for Dagbladet Magasinet. Hun har hatt mange hovedsaker på trykk i Magasinet, den siste om flyktningbarn i Norge og deres personlige historier og tegninger.

– Jeg blir preget av de skjebnene jeg møter som journalist. Når jeg ser reportasjene mine på trykk er det ofte både godt og vondt, sier Johanne.

– Jeg er den yngste i Magasinet- redaksjonen, og det er kjempeskummelt på mange måter. Men denne jobben er så givende at det ubehaget bare biter jeg i meg, og går videre.

Johanne kom til Dagbladet med erfaring som redaktør i studentavisa Ventus, frilansjournalist i Avisa Nordland og magasinansvarlig i månedsmagasinet Bodø Nu.

Eksamensfilmen hennes på journaliststudiet handlet om å bo i telt en hel måned, og undersøke hvor påvirket man er blitt av sosiale medier.

Johanne er en ivrig fjellvandrer og til sommeren skal hun bestige Europas høyeste fjell, Elbrus (5642 m.o.h) i Kaukasus.

– Det er morsommere å være på toppen enn nede i krattskogen, smiler Johanne metaforisk.

– Jeg vil holde på med journalistikken fordi jeg vet at det er mange mennesker som føler seg sett og hørt av det jeg forteller. Dessuten er det en stor gave å få være med å bestemme hva folk der ute skal være opptatt av. Samtidig er det et stort ansvar, avslutter Johanne.

– Å lage dokumentar er som å studere et tema, og det er bra for meg som ikke har studert noe. Jeg lærer veldig mye om meg selv av å jobbe som journalist, sier den 23 år gamle avismedarbeideren.

Hun orker ikke tanken på å ha en jobb hun risikerer å stivne i.

– Det at man hele tiden får møte nye mennesker og lære nye ting, gjør journalistikken til det mest givende yrket jeg kan se for meg. Tenk å få penger for å være nysgjerrig, sier hun og blir rørt av tanken.

– Lager man dokumentar, enten det er i tv- eller tekstform, blir man tatt veldig på alvor, såfremt undersøkelsene er grundige. Det fascinerer og tiltrekker meg, sier 23-åringen og forklarer at hun har valgt å være anonym av hensyn til arbeidsgiveren sin.

– Det vil vært uheldig for min arbeidsgiver og profileringen av meg, om jeg ble eksponert som søker hos en konkurrerende mediebedrift akkurat nå.

Jobbsøknad på Snapchat

Dokumentaravdelingen i NRK har aldri før mottatt så mange søknader, og det har vært en stor jobb å velge ut hvem som skal komme på audition på mandag.

– Det var et overveldende antall søknader, av forbløffende god kvalitet. Vi er imponert over hva folk tidlig i tjueårene allerede har fått til, både av utdanning og annet. Noen har vært veldig vanskelig å velge bort, samtidig har alle her vært overraskende enige om de sju som nå kommer til intervju, sier Austad.

I forbindelse med utlysningen ba NRK kandidatene om å sende arbeidsprøver til «NRKInnafor» på Snapchat.

– Vi tenkte det ville være en lav terskel for å sende oss snaps i forhold til å be om arbeidsprøver på andre måter. Vi fikk ti timer med snaps, og ble slått i bakken over kreativiteten og ståpåviljen. Noen sendte oss lange storyer hver dag over flere uker. Vi fikk mye mer enn vi hadde trodd, og fikk et ganske godt bilde av hvem de var gjennom å se det de sendte oss, og særlig når vi så det i sammenheng med de skriftlige søknadene.