Dyra som bryter alle kjønnsregler

Det holder ikke alltid å sjekke om et dyr har innover- eller utovertiss for å bestemme kjønnet. Kjønnskromosomene XX eller XY vil du heller ikke alltid finne.

Det som avslører kjønnet, er hva slags kjønnsceller dyret produserer. Lager det egg, er det en hunn. Lager det sædceller, er det en hann. Enkelt og greit, men likevel ikke ...

Noen dyr produserer nemlig én type kjønnsceller i starten av livet, og en annen type senere. Andre produserer både egg og sperm samtidig. Dessuten er det dyr som produserer egg, men ser ut, og oppfører seg hanner. Og dyr som produserer sædceller, men ser ut og oppfører seg som hunner.

Her er noen av dyra med alternative løsninger på kjønn:

Klovnefisk

Filmen «Oppdrag Nemo» handler om klovnefisken Marlin som leter etter sønnen sin. Men den kunne like gjerne handlet om Marlin som skifter kjønn fordi kona dør.

Når et klovnefiskpar først har funnet hverandre, holder de sammen hele livet i anemonen der de har valgt å bosette seg. Sammen med dem bor det ofte en stim med små hanner, men det er dette ene paret som er sjefene i anemonen og de eneste som får avkom her.

Men hvis hunnen blir borte, forandrer husreglene seg drastisk. Sjefshannen begynner å oppføre seg som en hunnfisk. Deretter forandrer hjernen hans seg slik at den likner en hunnfisk-hjerne, og etter en stund produserer han også egg. Han blir anemonens nye sjefshunn. Den største av de små hannene stiger i gradene og blir den nye sjefshannen.

Blåstål og rødnebb

Kjønnsskifte og makt hører sammen også hos blåstål og rødnebb. Og kombinasjonen er så original at «Game of Thrones» har mye å lære.

Denne fisken starter som regel livet som hunn, rødnebb. Om sommeren lever hunnene i små harem bevoktet av en hann, blåstålen. Harmonien råder, helt til hannen dør. Da begynner hunnene å slåss. Vinneren skifter kjønn og blir haremets nye blåstål.

Og så den ekstra twisten i plottet: Noen individer blir født som hanner som ser ut som hunner. De bor også i haremet. Antakelig godtar blåstålen det fordi han tror de er hunner. Det han ikke vet, er at disse hannene mest sannsynlig befrukter noen av eggene til damene hans, når han har ryggfinnen til.

Brushane og brushøne

Hos brushaner er digre fjærkrager skikkelig «hot» når de om våren samles til leik. Men noen få hanner mener «not». De dropper kragen og ser i stedet ut som brushøner.

På leiken framfører hannene med krager en dans for å jage vekk andre hanner og imponere brushønene. Hønene flokker seg rundt ham de liker best.

De krageløse hannene derimot imponerer ingen. Deres strategi er å være så feminine at ingen hanner ser på dem som noen trussel. Og de overbeviser såpass at hanner prøver pare seg med dem.

Men når hannene med krager ikke følger med, har de feminine hannene en kjappis med brushønene og får dermed også videreført genene sine til neste generasjon.

Skjeggagam

Hos denne øgla er det værvarselet som bestemmer hvilket kjønn den skal være. Og den har tre varianter å velge mellom.

Skjeggagamer har kjønnskromosomer, Z og W. Hanner har kombinasjonen ZZ. Hunner har vanligvis kombinasjonen ZW, men ikke alltid.

Øgleegg med hannfostre som blir utsatt for høye temperaturer, utvikler seg nemlig også til hunner, til ZZ-hunner. Disse ZZ-hunnene ligner på hanner og oppfører seg som hanner, men de produserer egg, faktisk dobbelt så mange som sine ZW-medsøstre.

Flekkhyene

Flekkhyener har lite til overs for tradisjonelle kjønnsroller, så lite at hunndyrene har både penis og testikler.

Flekkhyenehunner har indre kjønnsorganer som livmor og eggstokker, men de ytre kjønnsorganene ligner til forveksling hanndyrenes.

Klitoris er så stor at den ser ut som en lang penis. Og kjønnsleppene er så oppsvulmede at de ligner testikler. Og fordi tispene produserer mye testosteron når de er drektige, så er de større, sterkere og mer aggressive enn hannene. Det er derfor hos flekkhyener alltid hunndyrene som er sjefene i flokken.

Men vil du se på nært hold et dyr med stort kjønnsmangfold, trenger du ikke gå lenger enn til en hermafroditt i frysedisken:

Dypvannsreke

De fleste dypvannsreker, altså rekene du har på loffskiva, starter livet som hanner.

De ser macho ut, som hos reker betyr pigger på bakkroppen og fjærlignende utvekster på svømmeføttene, og de lager sædceller.

Men så, etter hvert som rekene vokser seg større, forsvinner piggene og fjærene. Og enda viktigere, de begynner gradvis å produsere egg. Hannrekene blir sakte med sikkert til hunnreker, og vil være det resten av livet.

Vil du se mer om kjønnsmangfold hos dyr? Sjekk ut denne BBC-serien i NRK TV: