I Inderøy kommune har de startet opp ”GO’KROKEN”, et aktivitetstilbud for eldre med hukommelsessvikt.
— Vi synger kjente sanger, er i sansehagen vår og spiser sammen. De som har søkt plass stortrives, forteller tjenesteleder Jorid M. Melhus. De demente blir både hentet og kjørt hjem igjen. Det nye tilbudet ble startet i vinter med to ansatte.
Men ikke alle gjør som Inderøy i Nord-Trøndelag.
- Se dokumentaren:
Må kartlegge og pålegge
40 prosent av kommunene bryter retningslinjene fra Regjeringen, viser en spørreundersøkelse Brennpunkt har gjort.
Ifølge fra 2007, skal eldre generelt ha et aktivitetstilbud som en del av den kommunale omsorgen. Men få kommuner har altså tilpasset aktiviteten til demenssyke som utgjør den største gruppa i kommunehelsetjenesten.
— Vi vil lovfeste at kommunene har en plikt til å gi demenssykes et dagtilbud. Her må kommunene kartlegge behovet og tilpasse dagtilbudet til behovet i kommunen, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Tone Toften.
– Vi ønsker at alle kommuner skal tilby demente sosialt samvær, turer og aktiviteter fra maling til matlaging, daglige ting som er det siste som forsvinner selv om hukommelsen svikter, sier Toften.
Hun kan ikke si noe om når lovforslaget kommer, eller om Regjeringen vil gi ekstra midler for at kommunene skal gjøre som de får beskjed om.
Hvem betaler?
— Vi har gitt gode overføringer, så det pålegger kommunene å prioritere, sier statssekretæren.
Lite oversikt og tilbud
Brennpunkt kontaktet alle de 430 kommunene i Norge for å få oversikt over demensomsorgen. 162 av dem har svart på undersøkelsen. Tallene fra undersøkelsen viser blant annet at 60 prosent av kommunene har ikke oversikt over antallet demente innbyggere.
— Kommunene må få bedre oversikt og øke kunnskapen om demenssyke. Nå er vi i gang med en informasjonskampanje som både skal gi innbyggere motivasjon til å søke hjelp og gjøre det enklere å stille en diagnose, så kommunene kan få informasjon fra kommunehelsetjenesten om hvor mange de skal planlegge tjenesten for, sier Tone Toften.
Hun har tro på at kommunene skal oppnå de ambisiøse målene innen 2015, som Demensplanen legger opp til.
- Les også:
Langt fra målet
En av mulighetene Regjeringen har, er å øremerke midlene, som Nasjonalforeningen for folkehelsen sterkt ønsker, for at kommunene skal prioritere dagtilbud.
— Dessverre er vi et stykke fra målet når det gjelder dagaktivitetstilbud, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide. Likevel advarer Kommunenes interesseorganisasjon, KS, mot å øremerke midler.
— Vi erfarer at kvaliteten i omsorgstilbudet generelt ikke blir større når enkeltdeler øremerkes, snarere tvert i mot, sier Eide.
Dårlig forberedt mot 2015
I dag er det ca 70 000 demenssyke. Tallet vil doble seg de neste tjue årene, og dette vil stille enorme krav til kommunenes eldreomsorg. Likevel tyder Brennpunkts undersøkelse på at mange kommuner er dårlig forberedt.
- 75 prosent av kommunene har bare planer om å styrke demensomsorgen i noen grad (55%), i liten grad eller i svært liten grad (20%).
- 75 prosent vil bare i noen grad (62%), i liten eller svært liten grad (14%) ha tilrettelagte plasser for demente i institusjon tilpasset behovet i 2015.
— Det er ingen tvil om utfordringene kommunene har, men de aller fleste er godt i gang med å utvikle tilbudet, sier Helge Eide.
Hukommelsessvikt
På Inderøy har dagsenteret for demenssyke åpent bare en dag i uka. Pasientene må søke om å få komme. Det gikk litt tregt i starten.
— Vi lærte fort at vi ikke må bruke begrepet demens. Det er forbundet med mange fordommer. ”Hukommelsessvikt”, kaller vi det. Dessuten er det viktig å ha god kontakt med legene som kan oppmuntre dem til å være med, sier den entusiastiske tjenestelederen, Jorid M. Melhus.
