Doblet innbyggertall med asylsøkere

Den lille bygda Skrolsvik i Troms hadde 80 innbyggere. UDI gjorde avtale med turistsenteret i bygda om å ta imot 100 asylsøkere. Bygdefolket protesterte, men ble ikke hørt.

De første asylsøkerne landet i Bardufoss på vei til Skrolvik i mørketida.
Foto: Jørn Norstrøm / NRK

Ann Eva Isaksen i Skrolsvik, Troms.

Ann Eva Isaksen i Skrolsvik var bekymret for asylsøkerne.

Foto: Tove Austad / NRK

Ann Eva Isaksen og bygdelaget i Skrolsvik var positive til asylsøkere, men ikke til å ta imot så mange at folketallet ble doblet.

– Vi kan jo ikke integrere dem, når vi er færre enn dem. Hvis det var 20 stykker kunne de ha blitt en del av bygdelivet, sa Isaksen da asylmottaket ble etablert.

Overkjørt av UDI

I sitt første tilbud til UDI ønsket Dag Olsen og hans selskap Senjehesten Turistsenter å huse 130 asylsøkere. Det fikk han ikke. I sitt andre tilbud, der han modererte anbudet til å gjelde 100 asylanter, fikk han tilslaget.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Himmelgrå; Senjehesten statlige mottak i Skrolsvik, Troms.

Senjehesten statlige mottak i Skrolsvik, Troms, kan huse inntil 100 asylsøkere.

Foto: Tove Austad / NRK

Kommunestyret i Tranøy kommune på sin side bestemte at det holdt med mellom 30 og 40 asylsøkere, og det ble sterke protester da UDI likevel etablerte et mottak med 100 plasser i det gamle militærfortet i bygda.

Bjørn Fridfeldt, UDI region nord på Senjehesten statlige mottak.

Bjørn Fridfeldt er UDIs mann i nord.

Foto: Håvard Lior / NRK

— Vi hadde ikke tenkt å gå inn å voldta lokalsamfunnet med et så stort mottak som 130, og da ble det ikke mottak, sier UDIs regiondirektør i Nord-Norge, Bjørn Fridfeldt.

Ifølge Fridfeldt var det siste tilbudet de fikk fra det private selskapet Senjehesten Turistsenter så bra at det var vanskelig å si nei, særlig når det var så mange som satt og ventet på muligheten for å bli innkvartert.


— Utfordringen her er selvfølgelig at det ikke er et lokalsamfunn som kan gi en rekke tilbud til beboerne. Da tenker jeg på utvalget forretninger, kafémuligheter, kino og sånne ting. Men da får man heller legge vekt på i mottaket å skape aktiviteter man ellers ville savne, sier Fridfeldt.

Kaos og frustrasjon

Det tok bare tre uker fra Senjehesten turistsenter fikk kontrakt med UDI til de første 21 asylsøkerne kom i desember i fjor. Den korte tiden gjorde det vanskelig for kommunen å få på plass lovpålagte helsetjenester, skaffe tolker og etablere et skoletilbud.

Eilif Pedersen

Eilif Pedersen i Bygdelaget er forbanna på UDI.

Foto: Tove Austad / NRK

Verken kommunen eller bygdefolket fikk informasjon om hvor mange som skulle komme av gangen, hvem de var, eller hvilke land de kom fra.

— Vi er forbanna for prosessen frem til nå, og det er UDI vi er forbanna på, sier lederen for bygdelaget, Eilif Pedersen. — Vi føler oss overkjørt. Vi kan jo ikke la det gå ut over de stakkarene som kommer. Det ville bli totalt feil, men vi føler oss likevel overkjørt.

De første kommer

I desember, midt i den kaldeste og mørkeste tida, kom de første asylsøkere. De kom fra Somalia, Afghanistan, Eritrea, Irak og Makedonia. Mange av dem trodde de var kommet til et fengsel eller en militærleir, og spurte hvor byen eller landsbyen var. De lurte på om det er trygt å gå ute, eller om det er farlige dyr i fjellene.