Bakteppet er alvorlig: Det blir stadig flere eldre, stadig færre sykehjemsplasser, og stadig større mangel på folk i helsevesenet. Og oppi alt dette, 17.000 svært syke eldre som fortsatt bor hjemme med stort behov for pleie.
Mange av dem har demens. De har gjerne vanskelig for å gi uttrykk for om hjelpen de får egentlig er god nok. Og mange av dem har pårørende som kjenner på den samme uroen, uten å vite hvordan det egentlig er.
Godkjent
NRK Brennpunkt har i dokumentarserien «Omsorg bak lukkede dører» gjort enkelte opptak med skjult kamera. I første episode møter vi 90 år gamle Lilly Andreassen. Hun bor i en kommunal bolig i Oslo. NRK har filmet hjemme hos henne i 16 dager. Opptakene viser at hun ikke får den hjelpen hun trenger og har krav på, for eksempel når det gjelder mat og medisiner.
Lilly selv og hennes nærmeste pårørende har godkjent at vi filmer. De har også godkjent bildene NRK publiserer fra hennes hjem. Men kamera var skjult for pleierne som kom innom tre ganger om dagen.
NRK ønsker i utgangspunktet ikke å bruke skjulte metoder. Alle kan sette seg inn i hvor ubehagelig det må være for dem som får beskjed om at de er filmet uten å være klar over det. Derfor er terskelen svært høy.
Presseetikken åpner for bruk av skjult kamera i enkelte situasjoner. Forutsetningen er at det er eneste mulighet til å «avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning», slik det er formulert i Vær varsom-plakaten pkt. 3.10.
Ord mot ord
Før skjult kamera ble vurdert, hadde NRK snakket med flere titall familier og eldre. De var bekymret for eller misfornøyde med hjelpen som gis i kommunale helse- og omsorgstjenester. I møte med enkelthistorier prøver vi å dokumentere virkeligheten med åpne metoder.
I Lillys tilfelle hadde journalistene hatt langvarig dialog med den eldre kvinnen og hennes datter. De fortalte at de flere ganger hadde sagt ifra til hjemmetjenesten om at Lilly ikke fikk hjelpen hun hadde krav på, med medisiner, mat og stell. Datteren hadde klaget, men opplevde at det ble «ord mot ord».
NRK vurderte at bruken av skjult kamera var eneste mulighet til å finne ut hvordan besøkene fra hjemmetjenesten faktisk forløp. Lovligheten ble nøye vurdert av NRKs advokater i forhold til de rettslige rammene for NRKs arbeid, blant annet personopplysningsloven, skadeerstatningsloven og straffeloven.
Viktig dokumentasjon
Når vi nå publiserer utdrag fra opptakene, så er det fordi de dokumenterer at kvinnen ikke fikk den hjelpen hun hadde krav på:
- Lilly er på tidspunktet underernært, men på 7 av 16 dager får hun lite eller ingen mat.
- Hun får ikke den hjelpen hun skal ha når det gjelder medisiner, pleie og bekledning.
- Opptakene viser også at det ikke alltid er samsvar mellom pleien kvinnen får og det som er journalført.
I tillegg får vi innsyn i en hverdag som vi som samfunn og pårørende bare kan ane: Hvor fortvilet og forvirret en person med demens blir av å få besøk av 21 forskjellige pleiere i løpet av 16 dager.
Dette er en virkelighet som ikke kunne blitt dokumentert på noen annen måte, og funnene er av vesentlig samfunnsmessig betydning.
Sladdet
Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser fra offentlige myndigheter. Men vi har også et ansvar for å opptre hensynsfullt i prosessen. Derfor er alle hjemmetjenestens ansatte anonymisert. I klippene er de sladdet, og stemmen er forvrengt. Vi har kontaktet samtlige og gitt dem mulighet til å se klippene og eventuelt kommentere dem før publisering. Det har flere takket ja til.
Det er heller ikke vår hensikt å fokusere på enkelte ansatte. Dokumentaren belyser et system med store utfordringer. Bildene gir oss ny innsikt og dermed bedre grunnlag for viktige diskusjoner om hvordan dette kan løses i framtiden.
