NRK Meny
Normal

De lønnsomme barna

Private barnehagekonsern tjener gode penger, men disse kommer ikke alltid barna til gode.

Espira-barnehage

Time kommune mener at Espira Ree barnehage betaler for høy leie og tar ut for høyt konsernbidrag.

Foto: Alem Zebic / NRK

Hva skjer med pengene fra det offentlige og foreldre når private barnehagekonsern som Espira kan tjene gode penger?

I tirsdagens Brennpunktsending kunne vi se hvordan barnehageutbygging har blitt til god fortjeneste for enkelte private aktører.

En av barnehagene som var i fokus under sendingen, som du kan se i sin helhet her , var Espira Ree barnehage i Time kommune.

Ifølge undervisningssjef ved fylkesmannen i Rogaland, Sølvi Ona Gjul, går for lite av pengene i Espira Ree Barnehage til de minste:

– Penger som er ment å komme barna til gode har blitt bruk til å berike noen andre, konstaterer Sølvi Ona Gjul.

Sølvi Ona Gjul

Sølvi Ona Gjul sier at penger som skulle ha kommet barna til gode har blitt brukt til å berike andre.

Foto: NRK

Høy leie og høyt konsernbidrag

Oppvekstsjef Ørjan Daltveit i Time kommune og hans avdeling har undersøkt hvor pengene de betaler til Espira Ree barnehage ender opp.

De fant ut at Espira Ree betaler en høy leie til Service Property, et selskap som eies av Espira-aksjonær Einar Jansen.

Kommunen mener leien er om lag en halv million kroner høyere enn det som er vanlig å betale for næringsbygg i kommunen. I tillegg fant de ut at barnehagen tar ut et høyt konsernbidrag og betaler høyere administrasjonskostnader enn andre private barnehager i kommunen.

– Bare tull

Alt i alt konkluderte kommunen med at Espira henter ut over en million kroner i ulovlig høyt utbytte gjennom disse kanalene.

Dette er ikke styreleder i Espira, Bente Slaatten, enig i:

– Dette er jo bare tull, fordi det har jo ikke noe med utbytte å gjøre. Konsernbidrag er en samordning av midler for å målrette midler innad i selskapet. Når husleien er for høy, så går jo det verken utover kvaliteten i barnehagen, barna, bemanningen eller tilskuddet fra kommunen. et eneste det går utover er avkastningen til Espira, sier Bente Slaatten til NRK.

– Når det gjelder administrasjonskostnader, så er det en måte å lage fellestjenester i et stort konsern, legger hun til.

I samme Brennpunkt-program innrømmer imidlertid styrelederen at en for høy leie kan gå utover bemanningen i barnehagene til Espira.

Lav bemanning

Time kommune har undersøkt antallet barn i barnehagen, som viser et høyere antall enn det Espira legger til grunn for sine utregninger. Espira viser til den offisielle tellingen av barn 15. desember hvert år.

1. januar 2010 tok imidlertid Espira Ree inn åtte nye småbarn, mens to store barn slutter på samme tid. Espira mottok minst 650.000 kroner ekstra for de nye barna.

Men merinntaket gjøres uten at barnehagen øker bemanningen. Espira mener på sin side at de holder seg innefor lovens krav om bemanning.

Avviser kommunens beregning

Espira Ree har inntil to timer lenger åpningstid enn de kommunale i kommunen.

Bente Slaatten

Styreleder i Espira, Bente Slaatten, sier at leieavtalen selskapet har med Einar Jansens selskap er for høy.

Foto: Alem Zebic / NRK Brennpunkt

Dette gir økte inntekter for de barna som har 80 prosent opphold (fire dager i uken) i barnehagen. Espira oppgir nemlig i sine søknader om offentlig støtte at disse barna oppholder seg i barnehagen 10,5 timer dagen, og at de dermed kommer opp i 42 timer i uken.

Dette gir Espira 100 prosent støtte for disse fra det offentlige. Kommunen legger Espiras regnestykke til grunn, og regner 10,5 timer på samtlige barn i barnehagen, noe kommunen mener krever øket bemanning for å dekke hele åpningstiden.

Men Espiras styreleder Bente Slaatten avviser kommunens beregning:

– Åpningstid betyr jo ikke at det er det samme som verken arbeidstid for de ansatte, eller oppholdstid for barna – åpningstiden er et utvidet tilbud for å gi god service til foreldrene, sier hun til NRK.

Fylkesmannen vurderte spørsmålet, og støtter Espiras rett til å ha lang åpningstid uten å måte ansette flere.

Seks færre på jobb enn i kommunale barnehager

Likevel finner Time kommune at bemanningen er for lav.

Kommunens regnskapsfolk deler antallet barn på antallet ansatte i barnehagen, og kommer til at de mer enn 20 prosent lavere bemanning enn de kommunale barnehagene. Omregnet i antallet ansatte har Espira Ree seks færre på jobb enn de kommunale.

Oppvekstsjef i Time kommune, Ørjan Daltveit

Oppvekstsjef i Time kommune, Ørjan Daltveit.

Foto: Time kommune

– Gjør du det om til kroner, så blir det 2,5 millioner kroner i sparte, eller i mindre lønnsutgifter i forhold til andre barnehager, sier oppvekstsjef i Time kommune, Ørjan Daltvedt.

Espira klaget på avgjørelsen til fylkesmannen i Rogaland. Men her ble det gjort en ny beregning som viser at Espira Ree har 30,5 prosent lavere bemanning enn de kommunale barnehagene.

Utdanningsdirektør hos fylkesmannen i Rogaland, Sølvi Ona Gjul, ønsket opprinnelig å avkorte barnehagen med en million kroner, tilsvarende det de mener barnehagen tok ut i ulovlig høyt utbytte.

– Vi har kommet i den situasjon at vi overskrider forvaltningsloven, hvor en må gi varsel innen tre måneder for å unngå ugunst for den som trekkes for penger, sier Sølvi Ona Gjul til NRK.

Espiras hovedaksjonær, representert ved Kai Jordahl som er sjef for CapMan-fondet , avviser fylkesmannens utregning og sier til Brennpunkt at de vil forfølge saken videre.