NRK Meny
Normal

– Dette er kvakksalveri og nedbrytende for de som utsettes for det

Motivasjonskollektivet mener at Rorschach-testene som de gjennomfører på ungdommen kan si noe om de er suicidale eller har ADHD. – Det stemmer overhodet ikke, sier Odd Arne Tjersland, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Rorschach-test

«Han synes å ha begrenset evnet til å knytte seg nært til andre personer», var dommen en ungdom fikk etter å ha tatt Roscharch-testen på Motivasjonskollektivet.

Foto: Hermann Rorschach

De fleste ungdommene som blir plassert på Motivasjonskollektivet i Eidsvoll blir testet med Rorschach-metoden. Dette er en psykologisk test utviklet av den sveitsiske medisineren Hermann Rorschach i 1921.

Tendensen til å overvurdere seg sjøl og sine egenskaper, synes derfor å være djupt forankret i en overbevisning om at hun er bedre og mer verdifull, enn andre.

Rorschach-rapport om jente som var på Motivasjonskollektivet i 2008

Metoden går ut på at pasienten vises 10 forskjellige nonfigurative blekktegninger. Pasienten skal så si hva vedkommende ser ut fra tegningene. Dette skal igjen gi psykologen grunnlag til å beskrive både positive og problematiske sider ved personligheten til pasienten.

«Narsissistiske trekk»

Brennpunkt har fått tak i Rorschach-rapportene til to av ungdommen som har gjennomgått denne testen på Motivasjonskollektivet (MK).

Rapportene, utarbeidet av institusjonens faste psykolog gjennom mange år, Tor Sundheim, preges av svært negative karakteristikker av deres personligheter.

NRK har valgt å anonymisere ungdommene for at disse negative karakteristikkene ikke skal følge dem videre.

Sjøl om han ikke nødvendigvis blir mislikt av noen i omgangskretsen, er det usannsynlig at han skulle være populær og godt likt

Rorschach-rapport om gutt som var på Motivasjonskollektivet siste halvdel av 2000-tallet

«Dersom hun ikke får bekreftet sitt oppblåste syn på seg sjøl gjennom applaus og suksess, vil hun lett bli frustrert og negativ, rasjonaliserende og benektende.», heter det blant annet om en jente som var på MK i 2008.

Et annet sted i rapporten står det om henne at «Andre narsissistiske trekk er trolig også til stede, som for eksempel følelsen av å være helt spesiell…»

«Sjøl om han ikke nødvendigvis blir mislikt av noen i omgangskretsen, er det usannsynlig at han skulle være populær og godt likt.», står det på om en gutt som var på MK i siste halvdel av 2000-tallet.

Les mer:

– Nedbrytende for ungdommene

Odd Arne Tjersland

Psykologiprofessor Odd Arne Tjersland

Foto: Snorre Tønset / NRK

Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Odd Arne Tjersland, har lest rapportene til de to ungdommene, og mener at de baserer seg på et veldig negativt menneskesyn.

– De ser etter hva de kan finne av ting som er suspekte og dårlige hos ungdommene. Dette er nedbrytende for de som utsettes for denne testen og leser disse rapportene, sier Tjersland.

– Jeg må innrømme at rapportene er problemfokuserte, skriver MKs psykolog Sundheim til NRK Brennpunkt.

Ifølge Sundheim er rapportene ikke stilet til ungdommen, selv om de er tilgjengelige for ungdommene og følger med i mappene deres.

– Testen er nyttig for meg i min ukentlige gruppesamtale med alle ungdommene og noen miljøterapeuter. Mitt utgangspunkt er negativt, basert på antakelsen om at ungdommene er på MK fordi de har problemer, primært med sin atferd. Rorschach-rapporten gir meg hypoteser om hva som ligger bak ungdommenes atferdsproblemer, skriver Sundheim.

– Må ikke tas bokstavelig

Bjørn Skotaam

Bjørn Skotaam, daglig leder på Motivasjonskollektivet.

Foto: Snorre Tønset / NRK

Daglig leder på Motivasjonskollektivet, Bjørn Skotaam, innrømmer også at det står mye negativt i Rorschach-rapporten.

– Innholdet vil jo selvfølgelig varier fra person til person. Men jeg skjønner jo hva du mener. Det kan oppfattes som veldig massivt og negativt. Men en annen type personlighetstest ville kommet fram til omtrent det samme. Men vi gjør veldig klart at dette er ikke noe oppskrift på hvordan et menneske egentlig er. Og det må ikke brukes bokstavelig, sier Skotaam.

Hun synes å ha begrenset evne til å knytte seg nært til andre personer.

Rorschach-rapport om jente som var på Motivasjonskollektivet i 2008

Han mener at Rorschach-testen gir noen pekepinner på hvordan personligheten til ungdommene er, men at de også bruker andre tester på MK.

– Jeg har jo diskutert dette med psykologen her. Den kan gi nyttige innsikter for andre som skal behandle ungdommene, sier Skotaam.

Han synes å ha begrenset evnet til å knytte seg nært til andre personer

Rorschach-rapport om gutt som var på Motivasjonskollektivet siste halvdel av 2000-tallet

– Men rapportene slår jo fast absolutter, som for eksempel at «det er usannsynlig at [ ... ] blir likt blant venner». Dette skal han leve med etterpå?

– Det behøver de nødvendigvis ikke gjøre. Det er et valg av den som leser det hva man legger vekt på, selvfølgelig. Men jeg er enig i det bastante i ordlyden der, svarer Skotaam.

– Kvakksalveri

Daglig leder på MK tar ikke for gitt at ungdommer som kommer med ADHD-diagnose faktisk har ADHD.

– Vår holdning er at vi avventer våre miljøobservasjoner, og når disse ikke peker i retning av ADHD, og i tillegg Rorschach-testen ikke viser utslag, kan vi være rimelig sikre på at ADHD ikke er gjeldende, sier Skotaam, som også mener at testen kan indikere om en ungdom er suicidal.

... en sneversynt person, som sjelden vurderer mulighetene for å endre sine perspektiver på seg sjøl og hendelsene i livet sitt. Denne typen rigiditet er vanskelig å endre

Rorschach-rapport om gutt som var på Motivasjonskollektivet siste halvdel av 2000-tallet

Professor Tjersland ved Universitetet i Oslo reagerer kraftig på dette.

– I mine øyne er dette kvakksalveri. Jeg vet ikke om noen undersøkelser som viser en sammenheng mellom ADHD-diagnosen eller andre psykiatriske diagnoser og bestemte svar på Rorschach-testen. Det er likeledes svært tynt empirisk belegg for hevde at selvmordsfare kan påvises gjennom Rorschach testing, sier han.

– De liker å bli testet


Tjersland forteller at Rorschach anvendes sjeldnere enn andre redskaper i diagnostisk virksomhet i dag.

Hun fungerer derfor mest sannsynlig på en forholdsmessig enkel og psykologisk sett fattigslig måte

Rorschach-rapport om jente som var på Motivasjonskollektivet i 2008

– Blant dem som fortsatt bruker testen er det svært vanlig å sammenholde fortolkningen av testsvarene med annen informasjon om klienten, og ikke minst vurdere om svar på testen kan settes i sammenheng med den aktuelle situasjon klienten befinner seg i. De rapportene som refereres her er blottet for dette.

Motivasjonskollektivets faste psykolog skriver på sin side til Brennpunkt at han undrer seg over at ikke flere lignende institusjoner bruker Rorschach.

– Framfor alt er den meget vel egnet til å teste rastløse, utålmodige og irriterte ungdommer. De liker å bli testet og de er veldig nysgjerrige på resultatet, skriver Tor Sundheim.

Les mer:

På en barneverninstitusjon i Akershus skal ungdommer med rus- eller adferdsproblemer få hjelp og behandling. Men til NRK Brennpunkt forteller tidligere beboere om et opphold som gjorde mer skade enn nytte, med utstrakt bruk av tvang, isolat og militær disiplin. De som bodde der på 90-tallet har fått erstatning for lignende opplevelser. En rekke tilsynsrapporter bekrefter at tvangsbruken fortsetter, uten at tilsynsmyndighetene griper inn.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Med tvang skal vondt fordrives»