Befolkningsundersøkelsen
Undersøkelsen blant folk flest ble gjort av Opinion. Vi var med på en landsomfattende omnibuss-undersøkelse i perioden 13.-15. januar. Da ble et representativt utvalg av befolkningen (1000 personer) stilt en rekke spørsmål per telefon, og blant dem var våre fire spørsmål:
1.Synes du det er grunnlag for å si at mediene overdrev sin dekning av Tønnesaken?
2.Hvis ja – hva mener du var det største problemet i medienes dekning?
3.Tror du denne saken kommer til å medføre at meiene blir mer forsiktige i sin omtale av enkeltpersoner?
4.Mediene er nå i ferd med å granske sin egen dekning av denne saken. Hvor stor tiltro har du til at denne granskningen er uavhengig?
Resultatene ble bearbeidet av Opinion og oversendt Brennpunkt-redaksjonen 17. januar.
Resultater av befolkningsundersøkelsen
Resultatene viser at 58% av befolkningen synes det er grunnlag for å si at mediene overdrev sin dekning av Tønnesaken. 22% synes ikke mediene overdrev. Hele 20% hadde ingen mening om dette.
Spørsmål 2 var et filterspørsmål, som bare ble stilt til dem som svarte positivt på første spørsmål. Av de som synes mediene overdrev dekningen av Tønnesaken, mente 66% at det største problemet var den totale mengden oppslag i alle medier. 30% mente problemet var at enkelte medier gikk over streken. Bare 4% var usikre på dette.
Spørsmål 3 handlet om konsekvensene av Tønnesaken. Et flertall av befolkningen (57%) tror ikke mediene kommer til å bli mer forsiktige i sin omtale av enkeltpersoner etter Tønne-saken. 36% tror mediene vil bli mer forsiktige.
Spørsmål 4 handlet om folks tillit til at medienes egen granskning av Tønne-saken er uavhengig. 37% hadde svært eller ganske stor tiltro til dette, men 56% hadde liten eller ingen tiltro.
Journalistundersøkelsen
Undersøkelsen blant journalister ble utført i samarbeid mellom Brennpunkt, Norsk Journalistlag (NJ) og NRKs forskningsavdeling (Forskningen). NJ ga oss tilgang til sitt medlemsregister, der 4.500 av totalt 8.517 er registrert med e-postadresser. Vi fikk oversendt et tilfeldig utvalg – i praksis hver
5. adresse – slik at vi satt med en liste på
911 e-postadresser. Vi fikk feilmelding på 63 av adressene, slik at undersøkelsen nådde frem til totalt 848 NJ-medlemmer. Spørreskjemaet var det samme som for Opinion-undersøkelsen, med unntak av spørsmål 4, som ble byttet ut:
4. Har du selv blitt mer forsiktig ved omtale av
enkeltpersoner etter denne saken?
Skjemaet ble bearbeidet av Forskningen og lagt ut som et webside i en elektronisk forskningsbase kalt Questback. Adressen til websiden ble sendt som lenke i en e-post som beskrev formålet med undersøkelsen. Undersøkelsen ble startet onsdag 29. januar og ble avsluttet fredag
7. februar. Det ble sendt en purring 5. februar til alle, men det var ikke mulig for samme person å besvare skjemaet mer enn en gang. Resultatene ble registrert i Questback-basen, og hentet ut mandag 10. februar. Det kom inn 424 svar, noe som tilsvarer en svarprosent på 50.
Resultatene av journalistundersøkelsen
Det mest interessante funnet er kanskje at over 50% av journalistene IKKE synes det er grunnlag for å si at mediene overdrev sin dekning av Tønnesaken. Vet ikke-prosenten var lavere enn hos befolkningen for øvrig, og 40% synes mediene overdrev.
I motsetning til i Opinionundersøkelsen, ble spørsmål 2 stilt til alle journalistene. Dette er en svakhet ved undersøkelsen (se under), og kan også forklare den store vet-ikke-prosenten. Drøyt 50% av journalistene mente at den totale mengden oppslag i alle medier var hovedproblemet, mens 30% mente at enkelte medier gikk over streken.
På spørsmål 3 svarer 36% av journalistene at de tror mediene blir mer forsiktige i sin omtale av enkeltpersoner etter Tønnesaken, mens 60% ikke tror det.
Spørsmål 4 ble bare stilt til journalistene. Det ønsket vi å finne ut om mange journalister selv har endret adferd etter Tønnesaken. 18% sier de har blitt mer forsiktige, mens 82 % sier de opptrer som før.
Sammenlikning av de to undersøkelsene
På spørsmål 1 er det signifikante og interessante forskjeller mellom de to undersøkelsene. Over halvparten av journalistene synes IKKE mediene overdrev Tønne-saken, mot 22% av befolkningen for øvrig.
Spørsmål 2 har også signifikante forskjeller, men her er det vanskelig å sammenlikne pga. svakheter ved undersøkelsen.
På spørsmål 3 – om Tønnesaken kommer til å medføre at mediene blir mer forsiktige - svarer journalister og folk flest tilnærmet likt. Her er det ingen signifikante forskjeller.
Spørsmål 4 er forskjellig i de to gruppene, og kan selvfølgelig ikke sammenliknes.
Svakheter ved undersøkelsene og sammenlikningen
For det første er metoden som er brukt, forskjellig i de to undersøkelsene. Opinion-undersøkelsen er basert på telefonintervjuer, journalist-undersøkelsen er elektronisk. Men begge undersøkelsene er representative for sine grupper. Vår hensikt med sammenlikningen er å se om det er forskjeller i tendensene i de to gruppene.
En annen svakhet er at spørsmål 2 ble stilt til alle i journalist-undersøkelsen, men var et filterspørsmål i Opinion-undersøkelsen. I journalistundersøkelsen brukte vi formuleringen ”hva synes du EVENTUELT var det største problemet i medienes dekning”, men det kom ikke klart nok frem at de som ikke mente det var noe problem med dekningen, kunne unnlate å svare på spørsmålet. Vi fikk også mange reaksjoner fra respondentene på dette spørsmålet. Selv om det er færre som har svart på spørsmål 2 enn på resten av undersøkelsen (400 mot 424), er det mange at de som IKKE synes mediene gikk over streken, som likevel har svart på spørsmålet. Derfor er det ikke mulig å sammenlikne resultatene i de to undersøkelsene når det gjelder spørsmål 2.
En annen ting vi fikk mange reaksjoner på fra journalistene, var at problemstillingene og svarene i undersøkelsen var for enkle. I en undersøkelse med ferdige svar-alternativer er det alltid noen som synes svarene ikke passer for dem, eller ikke er nyansert nok. Det ville selvfølgelig være veldig interessant å gjøre en lengre og mer kompleks undersøkelse om Tønnesaken, men det var ikke det Brennpunkt ønsket å gjøre i denne omgang.
12. februar 2003