NRK Meny
Normal

Brennpunkt svarer på PFU-klagen fra Helsingforskomitéen

Den norske Helsingforskomité har klaget NRK Brennpunkt inn for Kringskastingsrådet og Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dokumentaren «Byen som kunne ofres». NRK Brennpunkt og Fenris ber om at klagen avvises.

Klager til PFU er normalt en en lukket prosess, der ingenting offentliggjøres før saken er behandlet. Nå har imidlertid klager selv offentliggjort sin klage og vårt tilsvar, derfor velger også NRK Brennpunkt sammen med Fenris film å legge fram sitt svar.

OPPDATERING: Saken er nå ferdig behandlet i PFU.

Komplisert historie

«Den innklagede filmen er en dokumentar med hovedsakelig bosnisk muslimske kilder som forteller en mer komplisert og nyansert historie om borgerkrigen i Bosnia, og hvor de tar et oppgjør med sine egne ledere. Det er dette, som vi oppfatter som normal og viktig journalistisk virksomhet, som genererer beskyldningene om fornektelse av et folkemord. Den norske Helsingsforskomiteen går etter vårt skjønn fortiernes ærend med sin klage.» skriver NRK Brennpunkt og Fenris film i sitt svar på klagen til PFU.

Dokumentarprodusentene oppfatter Helsingforskomiteens påstand om at de bagatelliserer folkemordet, bedriver historieforfalskning og manipulerer fakta som absurde.

«Dette forsøket på å forvrenge vårt journalistiske prosjekt og rasle med lovparagrafer mot vanlig journalistisk virksomhet, og spesielt overfor våre kilder og to kolleger i Bosnia, forgifter en viktig debatt og oppleves som et gufs fra den kalde krigen hvor annerledestenkende ble mistenkeliggjort. Den norske Helsingsforskomiteen burde være de første til å skjønne en slik sammenheng.» skriver NRK Brennpunkt og Fenris film.

Brevet til PFU (norsk del):

«Klagen på NRK Brennpunkt og dokumentaren "Byen som kunne ofres" fra Den norske Helsingforskomité er rettet både til Kringskastingsrådet og Pressens Faglige Utvalg (PFU).
I klagen til PFU har vi fra sekratariatet fått beskjed om at to punkter i klagen er frafalt – uten at klagen er omarbeidet. Det har forvansket arbeidet med svaret, og vi har valgt å respondere på klagen slik den står i sin hovedtekst.

Ettersom dette har vært et internasjonalt prosjekt som er støttet av Sverige, Danmark og EU, har NRK Brennpunkt og Fenris Film valgt å redegjøre for vårt prosjekt i en felles rapport på engelsk. Det er også med tanke på mulige fremtidige klager til andre lands kringkastere. Vi har indikasjoner på at miljøer har startet og vil fortsette det som kan omtales som kampanjer mot programmene, se for eksempel linken.

Svaret består derfor av denne innledningen på norsk, deretter hovedrapporten som består av et overordnet svar, og en punkt-for-punkt gjennomgang av klagen.
Mesteparten av klagen fremstår som en kronikk og meningsytring. Det har derfor vært viktig å skille mellom
a) det som programmet faktisk handler om og det som sies i programmet,
b) det klageren mener burde ha vært med i programmet og
c) hvordan klageren tolker programmet.

Samlet team

Det er et samlet team som står bak dette dokumentet. For oss er det viktig å understreke at det har vært full åpenhet omkring arbeidsprosessen, manus og ferdig klipp. Programmene har vært ferdig i over ett år før sending. Alle involverte i teamet står derfor bak begge filmene. Våre kilder og involverte som har tilsvarsrett har også hatt god tid til å respondere på innholdet.

Vår konklusjon er at vi ikke ser noen grunn til å endre noe i våre programmer "Sporene fra Sarajevo" og "Byen som kunne ofres" ut over vanlig oppdatering som arrestasjonen av folkemordtiltalte Ratko Mladic - og antall drepte og identifiserte på alle sider.

Ensidighet

Generelt mener vi at Helsingforskomiteens klage er ensidig, at den forsøker å presse journalister til å ta part i konflikten, at den er til dels kunnskapsløs om nyere research om Bosnia-krigen – spesielt gjelder dette den militære siden – og at den tillegger oss holdninger og meninger vi ikke har – og som heller ikke uttrykkes i filmen "Byen som kunne ofres/A town betrayed".

Vi var klar over at dette var et følsomt tema ettersom vi tidligere har laget to dokumentarer hvor denne massakren har vært en sentral del av handlingen (Minerydderne og Allies and Lies).

Vi har derfor lagt vekt på å presentere kjente fakta omkring massakren også i denne filmen. I en lang sekvens i begynnelsen (mellom 00.30 - 09.00) og mot slutten (fra 54.04 – 58.48) får seerne ta del i den bunnløse sorgen som følger massebegravelsene i Srebrenica. Disse sekvensene viser tydelig folkemordets omfang og hvordan hendelsene fortsatt preger de overlevede og etterlatte.

Likevel ligger det i journalistikkens natur at det er de nye og mer ukjente aspekter ved en konflikt som får størst oppmerksomhet.

Internasjonalt graveprosjekt

I "Byen som kunne ofres" har vi fokusert på den militære siden. Vi har gjort en omfattende internasjonal research - i hovedsak har vi brukt norske, hollandske, britiske, amerikanske, bosnisk muslimske og serbiske kilder. Spesielt bosnisk muslimske og serbiske kilder har gradvis blitt mer tilgjengelig. Vi merket stor forskjell fra 2001, da NRK Brennpunkt i samarbeid med BBC laget dokumentaren "Våre venners løgner" (Allies and lies).

I denne filmen fortalte norske, britiske og bosnisk muslimske kilder for første gang åpent om de hemmelige våpendroppene utenfor den norske FN-basen i den bosniske byen Tuzla. Serberne ville ikke snakke med oss, men noen bosnisk muslimske kilder brøt tausheten. En av dem var lederen for en muslimsk spesialstyrke kalt Svarte ulver. De hadde ansvaret for sikkerheten rundt droppene. Etter at programmet ble sendt ble han truet på livet og vi måttebesørge et lengre hotellopphold for ham utenfor Bosnia til risikovurderingene tilsa at han kunne vende tilbake.

Flere av våre kilder ble senere intervjuet av hollandske Cees Wiebes som sto bak den anerkjente nederlandske rapporten om Srebrenicas fall. Våre to siste filmer bygger videre på Allies and lies-researchen.

Fortielse

Den innklagede filmen er en dokumentar med hovedsakelig bosnisk muslimske kilder som forteller en mer komplisert og nyansert historie om borgerkrigen i Bosnia, og hvor de tar et oppgjør med sine egne ledere. Det er dette, som vi oppfatter som normal og viktig journalistisk virksomhet, som genererer beskyldningene om fornektelse av et folkemord. Den norske Helsingsforskomiteen går etter vårt skjønn fortiernes ærend med sin klage.

Ofrene

For oss handler dette prosjektet om å søke kilder på tvers av gamle frontlinjer i dagens Bosnia, og vi har hatt et utmerket samarbeid med våre bosniske kolleger fordi de har markert seg som uavhengige og kunnskapsrike. De ble med på vår jakt etter nye kilder både på muslimsk og serbiske side. Spesielt det siste var en utfordring, da bosnisk serbiske veteraner beskyldte oss å være spioner under et besøk i Bratunac og Kravica.

Vi glemmer heller aldri første gang vi møtte vanlige folk i Srebrenica (muslimer) som var kommet tilbake for å begrave sine slektninger. Selv om det var serbiske soldater som drepte, var muslimenes raseri også rettet mot deres tidligere president Alija Izetbegovic. De følte han hadde forrådt dem da det gjaldt som mest. Eller som flere av dem gjentok: Alija ofret oss alle! Det er i dette lys vår reporter Mirsad Fazlic´ avslutningskommentar må sees. De serbiske krigsforbrytelsene kan ikke unnskyldes, men når flere av Srebernicas folk i tillegg retter sin harme mot Izetbegovic som kalles Bosnias far, ville det være en journalistisk unnlatelsessynd om dette ikke ble journalistisk behandlet og videreformidlet.

Bytte av territorier

Bakgrunnen for en slik svikanklage var at Srebrenica-folk allerede i 1993 fikk nokså klare signaler på at Izetbegovic ønsket å bytte Srebrenica mot mer ønskede områder rundt Sarajevo. På grunn av landets sammensatte befolkningsstruktur med serbere, muslimer og kroatere som bodde om hverandre, havnet enklavene Zepa, Srebrenica og Gorazde midt i serberland. Befriende åpent forteller sentrale kilder om den muslimske ledelsens vilje til å ofre disse enklavene - derfor navnet på filmen. En rekke maktpersoner i dagens Bosnia var involvert i disse forhandlingene og derfor er dette fortsatt et meget betent tema.

Begrenser ytringsfriheten

I sin klage påstår Den norske Helsingforskomiteens at vi bagatelliserer folkemordet, bedriver historieforfalskning og manipulere fakta. Vi oppfatter dette som absurde påstander.

Esad Hecimovic, som var blant de første bosniere som begynte å fortelle en oppsiktsvekkende og mer komplisert historie om det som skjedde før Srebrenica-massakren, har rakrygget forsvart sin deltakelse i våre programmer i sin egen avis Oslobodenje. Under tittelen "Hvem manipulerer hvem?" går han i gjennom vårt kildegrunnlag og påviser det opplagte faktum at de aller fleste kilder er bosniakker (bosnisk muslimske kilder) som han selv. I tillegg får tre serbiske primærkilder fortelle sin historie. To av de serbiske kildene har også vitnet for krigsforbryterdomstolen i Haag.
Vedlagt er Esads artikkel (Side 1, 10 og 11).

Et viktig fortellergrep i vårt prosjekt er også at muslimske kilder skulle ta oss med inn i de mer ukjente sidene av Srebrenicas historie. Selv Helsingforskomiteen mener vi har lyktes med å få viktige vitner til å stå frem: "… dokumentaren har lyktes med å få viktige bosniske vitner til å stå frem."

Tross dette mener Helsingforskomiteen at deres og våre ytringer kan være straffbare: "Programmet er etter vårt syn ubalansert og grunnleggende misvisende om de historiske realitetene det søker å beskrive. Å benekte eller underslå folkemord er et alvorlig forhold, straffbart i en rekke land, og dette programmet går langt i den retning."

Dette forsøket på å forvrenge vårt journalistiske prosjekt og rasle med lovparagrafer mot vanlig journalistisk virksomhet, og spesielt overfor våre kilder og to kolleger i Bosnia, forgifter en viktig debatt og oppleves som et gufs fra den kalde krigen hvor annerledestenkende ble mistenkeliggjort. Den norske Helsingsforskomiteen burde være de første til å skjønne en slik sammenheng.

Folkemord-debatt

Det er en debatt blant jurister og mellom partene i Bosnia-krigen om hvorvidt Srebrenica var et folkemord eller ikke juridisk sett, noe som denne nylige artikkelen i The Economist vitner om: The uses and absuse of the G-word

"… William Schabas, a Canadian law professor who heads the International Association of Genocide Scholars. He has stirred a furore by arguing that since many authorities reject the use of "genocide" to describe the whole military campaign by the Bosnian Serbs (or those of other war parties), it may not make sense to single out one episode in the war as genocidal; either there was a general bid to exterminate or there was not.

This thinking does not, he insists, diminish the horror of Srebrenica or of genocide-like acts in general. But he thinks the world should focus more on "crimes against humanity" —defined as killing and other inhumane acts when committed as "part of a widespread or systematic attack …against any civilian population."Such felonious deeds should not be seen as a "discounted form of genocide" but as an extreme form of wickedness; they were, after all, the precise charges against the Nazis convicted at Nuremberg."

En ny versjon av denne debatten kom også til overflaten i samband med utleveringen av den tidligere øverstkommenderede Ratko Mladic til krigsforbryterdomstolen i Haag. Flere bosniske NGOs har satt i gang en kampanje mot den tyske dommeren som skal lede rettssaken fordi han har kommentert prinsipielle og juridiske forskjeller mellom jødeutryddelsene og Srebrenica:

"ZAGREB: Three Bosniak associations have called on the Hague Tribunal to exempt Presiding Judge Christoph Flügge from the trial chamber appointed in the Mladić case. (…)

They said that in a statement for the German daily Spiegel "a while ago", Flügge "denied that the crime of genocide had been committed in Srebrenica".

"By saying that the use of the term 'genocide' in defining the Srebrenica crime is unnecessary and that the term 'mass murder' should be used instead, judge Flügge demonstrated that he is prone to prejudice," the Bosniak associations said in the letter addressed to Robinson, adding that Flügge has also showed that he "does not deserve to be a judge with the Hague Tribunal".

Reports said that "in a statement for the German daily Spiegel, Flügge said that only the Holocaust can be referred to as genocide and that the term should be replaced in all other cases by the phrase 'mass murder'."

Vi går ikke inn i denne folkemord-debatten, men refererer til den i én setning. Vår holdning som speiles i programmet og som vi har gjentatt flere ganger senere, er at det som skjedde i Srebrenica var en massakre og et folkemord. Vårt program handler om forspillet til Srebrenica-massakren.

NRK Brennpunkt og Fenris Film ser derfor ingen grunn til å korrigere programmet "Byen som kunne ofres" eller sensurere våre kilders ytringer. Alle som har krav på tilsvar har fått tilbud om dette. Vi ber derfor om at klagen avvises.»