Dokumentaren fortalte historien til da 13 år gamle Arnar, som ble utsatt for gjentatte krenkelser og mobbing ved Karasjok skole.
Men da filmen var ferdig, kom Brennpunkt-redaksjonen fram til at Arnar kunne få det verre på skolen hvis dokumentaren ble sendt.
Psykolog Hedvig Montgomery, som hadde mange års erfaring med å vurdere hvordan barn takler eksponering på TV, advarte Brennpunkt mot å sende filmen:
– Et TV-innslag låser fast et øyeblikk, og gir sannheten akkurat nå varig stemme. Min vurdering var da at det ville gi lite rom for ending og bedring, både for Arnar og de andre barna, forklarer Montgomery.
- Les mer: Flyttet 2000 km for å komme unna mobberne
- Se Brennpunkt-dokumentaren om Arnar tirsdag kl. 15:00
Filmen ble stanset, men Arnars historie ble ikke glemt. Programskaper Ole Reinert Omvik opprettholdt kontakten med Arnar og moren i årene som fulgte.
I 2010 flyttet familien til Arendal, der familien har bodd siden. Mobbingen tok slutt, Arnar fikk venner og noen fine år på Asdal ungdomsskole.
Arnar som ung mann
Våren 2017 lot Brennpunkt Arnar (21) få se opptakene av seg for første gang. Han fikk en sterk reaksjon:
– Jeg så hvor redd jeg var. Hvor sliten jeg var. Og at jeg prøvde å ha et positivt syn på ting. Og så husket jeg hva jeg følte. Hver dag. Frykten for å gå på skolen.
Når Brennpunkt igjen filmet Arnar, fikk vi se en ung mann som har på kommet seg på beina, men kjemper mot angst. Arnar har store problemer med å bevege seg ute blant folk, uten å være med noen han stoler på.
Arnar syns det er vanskelig å vise frem sine svakeste sider på TV, men ønsker likevel at dokumentaren blir vist:
– Det er mange som har vært i min situasjon, og jeg vil gjerne være der for dem, sier han.
Det var uvisst hvordan programmet ville påvirke Arnars alvorlige angst-diagnose.
– Slik jeg vurderer Arnar, virker det som om eksponeringen, i hvert fall opptakene og det rundt, har vært positiv. Åpenhet er viktig for å kunne bli kjent med egne problemer. Ringvirkningene av dette er mer usikkert, sier Arnars psykiater Amund Andenæs.
Trylling som terapi
Arnar har selv funnet en måte å bekjempe sin egen angst. Han tryller for folk.
– Jeg tryller for å vise at jeg også kan være magikeren Arnar. Ikke bare et mobbeoffer fra Karasjok.
Når han tryller, har han kontroll på situasjonen, og kan glede seg over folks måpende reaksjoner. Arnar har sittet mange tusen timer på gutterommet, og lært avanserte trylletriks.
I dag er han på høyt nivå i norsk sammenheng. Han er likevel lite kjent, på grunn av angsten.
Dette kapittelet i Arnars liv var avgjørende da Brennpunkt-ledelsen bestemte at programmet kan sendes. Arnars trylling viser en ung mann med talent, i ferd med å ta kontroll over sin egen ballast.
Arnars psykiater tror det vil være positivt for Arnar å fortelle sin historie på TV nå:
– Han får bekreftelser og får fortalt sin historie. Å tørre å se på hva en har vært utsatt for og hvilke reaksjoner og følelser det har medført, gir oss bedre muligheter for å jobbe med våre psykiske vansker, sier Andenæs.