–2015 har vært et godt år for oss. Vi gleder oss over at våre dokumentarer har satt dagsorden i året som gikk, og ser at Brennpunkt-programmer fungerer som referanse for viktige samfunnsdebatter – for eksempel om pelsdyrhold, matvarebransjen, aktiv dødshjelp og behandlingen av ofre for menneskehandel, sier redaktør Odd Isungset.
Brennpunkt vant i år dokumentarklassen på Gullruten for filmen «Den siste reisen», og Prix Europa for filmen Fredsprisens pris. I tillegg fikk redaksjonen SKUP-diplom for filmen «Kontrollørene kommer», om statens kvalitetssikringsordning.
Isungset trekker fram én film som har skapt et spesielt stort engasjement, den prisbelønte filmen om aktiv dødshjelp. Filmen fikk kritikk av PFU fordi utvalget mente at Brennpunkt skulle ha utvist større varsomhet i formidlingen av hendelsesforløpet samt at NRK burde ha gjort mer for å presentere alternativer til selvmord.
Går mot lovendring for menneskehandel-ofre
Historien til de tvangsprostituerte kvinnene i dokumentaren «Fortell og forsvinn» rørte og opprørte mange. KrF fremmet i ettertid et lovforslag for å gjøre det enklere for ofre for menneskehandel å få opphold i Norge.
I begynnelsen av desember vedtok Stortinget at regjeringen skal utrede muligheten for å gi menneskehandelofre oppholdstillatelse i Norge.
Da NRK møtte traffickingofrene i fjor vinter, sto to foran utsendelse fra Norge, mens én var sendt ut og levde i fattigdom i Italia med sin datter.
Slik har det gått siden:
Yasmins sak skal opp for Høyesterett
Yasmin har levd som sex-slave siden hun var et barn. UNE mener Yasmin skal sendes til Ungarn, der hun har fått asyl tidligere.
Yasmin er sterkt traumatisert og besvimer ofte. Da NRK traff Yasmin hadde hun vunnet mot UNE i tingretten, men UNE hadde anket til lagmannsretten, og i sommer tapte Yasmin mot UNE. Våren 2016 skal saken opp for Høyesterett.
– Hvis jeg taper er livet mitt over og jeg vil bare dø, sier Yasmin.
Politiet innrømte tabbe – Leah fikk komme tilbake til Norge.
Leah var gravid og bodde med datteren i en mugginfisert leilighet i Italia. Etter programmet beklaget politiet i Bodø og innrømte at de hadde gjort en for dårlig jobb. De gjenåpnet saken, og Leah fikk komme tilbake til Norge.
Kort tid etter fødte Leah en sønn, og hun og de to barna lever nå i Bodø og har det bra. De har foreløpig lov til å oppholde seg i Norge til sommeren 2016, mens saken er under etterforskning. Etter det er det uvisst hva som vil skje.
Maria blir sendt ut
22-år gamle Maria har fått endelig utsendelsesvedtak fra UNE. Hun ble lurt til Norge og tvunget til prostitusjon da hun var 18. Maria er gravid med sitt første barn, og livredd for at bakmannen skal finne henne.
UNE mener Maria kan være trygg i andre deler av Nigeria, så lenge hun ikke drar til hjemtraktene. I januar sendes hun ut, og hun har termin i mars. Maria har ikke noen gjenlevende familie i Nigeria.
Økt erstatning og kritikk av politiet
Økt erstatning til en av de brannskadde og kritikk av politiet for dårlig etterforskning fra statsadvokaten var resultatet etter Brennpunkt-dokumentaren «Berre ein polakk». Sju polske arbeidere døde da huset de bodde i brant ned i Gulskogen i november 2008.
Etter dokumentaren har forsikringsselskapet til huseieren vedgått at Jaroslaw Jankowski, som fikk alvorlige brannskader under brannen, fortjente høyere erstatning. Etter påtrykk fra Jankawskis advokat fikk han tidligere i år utbetalt ytterligere 350.000 kroner.
– Jeg er takknemlig for at folk i Norge husker meg etter så mange år. Med disse pengene kan jeg kjøpe meg en egen leilighet, sier han til Brennpunkt.
Advokat Thomas Benestad begjærte saken gjenopptatt etter Brennpunkts dokumentar. Politiet i Drammen, som etterforsket saken i første omgang, henla saken, men Benestad anket til statsadvokaten, som konkluderer med at etterforskningen på flere punkter var mangelfull. Samtidig kritiserer statsadvokaten seg selv for at de ikke avdekket dette da etterforskningen pågikk.
Til tross for dette blir ikke etterforskningen gjenopptatt. Årsaken er ifølge statsadvokaten at «mulige overtredelser av brann- og eksplosjonsloven allerede er foreldet».
Lovendring reddet barnefamilie fra ras
Da Brennpunkt fortalte historien i familien som bodde under et løst fjellmassiv i Kåfjord kommune i Troms, ble folk engasjerte. Lisa Marie, Sten-Terje og de to barna deres, bodde under 11 millioner kubikk med løst fjell. Det er ikke et spørsmål om det faller ned, men et spørsmål om når.
Derfor bestemte NVE at området måtte fraflyttes. Men familien hadde brukt opptil fem millioner på å pusse opp gården. Penger de ikke ville få igjen om de flyttet. Dermed hadde de ikke råd til å flytte.
Etter Brannpunkt-filmen «Tatt av været» endret Olje- og energidepartementet reglene, slik at familien får støtte til å flytte ikke bare bolighuset, men også driftsbygningene.
– Vi er ydmyke for all støtte og drahjelp vi har hatt i saken, skrev Lisa Marie Pedersen Solbakken på Facebook etter at deptartementet snudde, og takket blant andre ordføreren, Brennpunkt og Melkeveien for å ha belyst saken.
Julehøytid for svindel
I Brennpunkt-dokumentaren «Love-hurts.com» så vi hvordan 2014 ble et rekordår for svindel innen nettdating. Økokrim registrerte i 2014 til sammen 210 millioner kroner som norske kvinner og menn sendte til «kjærester» de hadde truffet på en datingside.
– Det ser ut til at svindelen i år blir det samme som i fjor, kanskje mer, sier Anne Dybo i Økokrim.
Hun forteller at desember er høytid for datingsvindel.
– Det er fordi mange sitter hjemme og venter på at «kjæresten» skal komme nå til jul. Han kommer jo selvsagt ikke, og så renner det inn med henvendelser til Økokrim i januar.
Vi fulgte også Svein Helge Lending (52), på jakt etter kjærligheten i Ukraina. Men daten hans møtte ikke opp. Nå har han blitt mer forsiktig.
– Men jeg bruker fortsatt internasjonale datingsider. I sommer var jeg i Odessa i Ukraina for å treffe en dame som jeg fortsatt har kontakt med.
I høst har han pusset opp huset og jobbet mye på skipsverftet ytterst i Sognefjorden der han har en lederstilling.
Grove feil i granskingsrapport blir stående
Nordssjødykkersaken fikk sin endelige politiske avslutning i 2014. Det skriver tidligere statsråd, Robert Eriksson i svar til flere personer som har krevd at Skåneviksdykket må granskes på nytt.
Brennpunkt dokumenterte i «Det dypeste dykket» at norske myndigheter endret dødsårsak, feilsiterte kilder og endret en offisiell granskingsrapport etter ulykken der den amerikanske dykkeren David Hoover døde.
Dykkerlege Jens Smith-Sivertsen er en av dem som har bedt statsråden gjenåpne saken. Han føler seg misbrukt og feilsitert i granskingsrapporten og vil ha renvasket navnet sitt.
– Dette handler ikke om nordsjødykkersaken men om dokumentforfalskning, en kriminell handling som må rettes opp, skriver Smith Sivertsen til Robert Eriksson.
Dykket der David Hoover døde ble kalt en suksess. Målet var å bevise at dykkere kunne reparere rør på 320 meters dyp, og Norge kunne dermed føre olje og gass over Norskerenna inn til land. Dokumentaren «Det dypeste dykket» forteller hva som egentlig skjedde i Skåneviksfjorden.
Mer marsipan, men ingen ny lov om god handelsskikk
I mars var lille Hval Sjokoladefabrikk i Sandefjord underdogen i Brenpunktfilmen «Marvarekrigen». Her ble det blant annet dokumentert hvordan NorgesGruppen dumpet marsipansjokolade fra Hval. Dermed ble det en folkesport å heie på den lille sjokoladefabrikken. «Alle» ville ha Hval i nærbutikken sin, det ble startet egne kampanjer på sosial medier.
Etter filmen åpnet 150 av NorgesGruppens butikker, hovedsakelig Meny og Spar, dørene for Hval. Det samme gjorde Rema, i et mer begrenset omfang. Salget av Hval sjokolade i NorgesGruppens butikker økte med 275 prosent fra året før. Rune Forsberg, direktør og eier av Hval, kunne ansette fire nye personer.
Men i slutten av november kom tilbakeslaget: Hval mistet leveransen av smågodt til 1200 Coop-butikker. Nidar som er eid av Orkla, vant kampen om hyllene for smågodt. De fire stillingene på sjokoladefabrikken forsvant igjen.
I desember, et nytt tilbakeslag: Regjeringen bestemte seg for å ikke fremme ny lov om god handelsskikk, en lov matvareprodusentene i Norge har etterlyst i mange år.
Forbrukerrådet og opposisjonen på Stortinget har også ønsket et slik lovregulering og beklaget beslutningen.
Matvarekrigen ble felt i PFU for å ha brukt feilinnklippsbilder under Rema–sjefens tale.
Vanskelig situasjon for kurderne
I dokumentaren «Fra Veitvet til IS-fronten» fulgte Anders Sømme Hammer norskkurdiske Hosheng Kerkuki med kamera i én måned i kamp i Irak.
Kerkuki er soldat i den kurdiske hæren, og filmen dokumenterer forholdene på bakken i krigen mot IS som Norge nettopp er blitt bedt av USA om å bidra mer til.
Kerkuki kjemper fortsatt i Irak og har siden dokumentaren først ble vist, fått ansvaret for å organisere fremmedkrigere til kamp mot IS.
Forholdet mellom tyrkiske myndigheter og den kurdiske befolkningen er blitt betydelig forverret i år. Kerkuki ble i sommer stoppet på grensen til Tyrkia og fikk beskjed om at han er utvist.
Krigen mellom Tyrkia og den kurdiske PKK-geriljaen som har kostet over 40.000 mennesker livet, blusset opp igjen i juli. Ander Sømme Hammer har også laget en kortdokumentar for Brennpunkt der han fulgte PKK i kamp. PKK-geriljaen er stemplet som terrororganisasjon av EU, USA og Tyrkia.
Med livet på vent
I Brennpunkt-dokumentaren «Brødre på flukt» møtte vi tre brødre som fikk helt ulike skjebner. Salah og familien har startet på sine nye liv i Ringebu, mens broren Nidal fremdeles har livet på vent. Han er sendt til et asylmottak som ligger i Lofoten. Han holder kontakten med familien på telefon, men avstanden er krevende.
– Etter at jeg forlot kona og barna mine i Libanon har de ikke engang råd til brød. De har det vanskelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tiden til å gå før vi får familiegjenforening.
Nå gleder han seg til å tilbringe julen med broren på Ringebu.
– Jeg ser virkelig frem til å besøke min bror. Jeg har ikke sett ham siden jeg kom til Norge, og jeg savner både ham og barna, forteller Nidal til NRK.
– Jeg har fått permisjon fra UDI til å forlate asylmottaket og besøke ham. Jeg har fått låne penger fra folk her til å kjøpe meg flybillett. Jeg må ta to fly; først fra Stamsund til Bodø og deretter fra Bodø til Oslo.
– Jeg vil dra og se broren min og barna og planlegger å bli der i 10-11 dager. Jeg ønsker også få lov til å være med barna på skolen for å se hvordan skolen er og se hvordan det går med dem der.
Nytt asylmottak sikret jobber i Ballangen
Etter åtte år i ordfører-stolen ble ikke Anne-Rita Nicklasson gjenvalgt i Ballangen, kommunen som ble vist fram i Brennpunkt-dokumentaren «Bygd på trygd». Nicklasson rakk imidlertid å få vedtatt 17 nye arbeidsplasser på et nytt asylmottak som nå opprettes for mindreårige flyktninger mellom 15 og 18 år.
– Kommunen kjøper nå den gamle sykestua og omgjør den til asylmottak, forteller den tidligere ordføreren.
Dokumentaren viste hvordan kommunen slet med å tiltrekke seg arbeidsplasser. Over tjue prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder var uføre.
– For ungdommene er mottaket bare midlertidig. Håpet er jo at de skal få et hjem i området, sier Nicklasson.
Asylmottaket har blitt redningen for Laila Agnes Bergland. Da vi besøkt henne i høst hadde hun søkt jobber i fire år.
Hun fryktet at lediggangen skulle gjøre henne syk, men har nå fått jobb på det nye asylmottaket.
– Jeg er ekstatisk. Jeg har fått fast jobb, uten hjelp fra NAV. Jeg får vise barn trygghet. Dette gir også meg en verdi i livet. Jeg får bety noe for andre, sier Laila som gleder seg til nytt år.
Stortinget stemte ned forslag mot pelsdyroppdrett
Etter at dokumentaren «Pels» ble vist på Brennpunkt for ett år siden, har debatten gått om å avvikle næringen. En pelsdyrmelding er varslet høsten 2016.
Venstre fikk i Stortinget tidligere denne måneden ikke flertall for forslaget om å forby pelsdyroppdrett fra 2017.
Venstres forslag fikk bare støtte fra SV og Miljøpartiet De Grønne. Arbeiderpartiet fremmet et eget forslag om å framskynde den planlagte pelsdyrmeldingen til våren 2016. SV, Venstre og MDG stemte subsidiært for dette, men flertall fikk det altså ikke.
– Regjeringen går altfor sakte fram. Av hensyn til så vel dyra som næringen trenger vi en mye raskere avgjørelse enn det regjeringen går inn for, sa Aps landbrukspolitiske talsperson, Knut Storberget, til NTB.
– Vi lurer på hvilken kunnskap statsråden nå venter på, for å kunne ta stilling til om hun vil avvikle oppdrett av rev og mink i bur. Det er snakk om rovdyr. De kommer aldri til å tilpasses liv i bur, sa MDGs Une Aina Bastholm til NTB.
Den varslede stortingsmeldingen skal blant annet utrede konsekvensene av en avvikling av pelsdyrnæringen.
«Terroristen fra Larvik» vist i Øst-Afrika
Dokumentaren «Terroristen fra Larvik», som Brennpunkt sendte i fjor, ble i høst vist i Kenya, Uganda og Tanzania.
I dokumentaren fortelles historien om Hassan Abdi Dhuhulow som kom til Norge da han var en ung gutt. I 2013 deltok han i terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker ble drept.
Mye av informasjonen som kom fram i dokumentaren, var ikke kjent i regionen, og det var det østafrikanske dokumentarfondet Docubox som inviterte regissør Anders Sømme Hammer på en turné med visninger og foredrag.
Eget dyrepoliti på plass
I høst ble et prøveprosjekt med dyrepoliti startet opp i Sør-Trøndelag politidistrikt. Sammen med Mattilsynet ønsker politiet nå å øke fokuset på blant annet vold mot dyr.
Bakgrunnen for prøveprosjektet av dyrepolitiet er en politisk erkjennelse på at både politiet og Mattilsynet ikke har vært gode nok til å avdekke lovbrudd mot dyr.
I 2013 satt Brennpunkt fokus på sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, og viste at gjerningspersonene bak dyremishandling og dyredrap sjeldent ble tatt og dømt.
Etter dokumentaren tok både dyrevernorganisasjoner og politikere til orde for at Norge må få et eget dyrepoliti, og en prøveordning er nå på plass.