Hopp til innhold

Brennpunkt-året 2015: priser, kritikk og lovendringer

I løpet av året har mange delt sine historier i Brennpunkt. Her kan du lese hvordan det har gått med blant andre Yasmin, trafficking-offeret Norge vil kaste ut, Jaroslaw som ble skadet for livet i dødsbrannen på Gulskogen, og Hval sjokolade-gründer Rune Forsberg​.

Brennpunkt 2015
Foto: NRK

Gullrutevinnerne for beste dokumentar 2015

NRK Brennpunkts «Den siste reisen» vant Gullruten i kategorien Årets beste dokumentar.

–2015 har vært et godt år for oss. Vi gleder oss over at våre dokumentarer har satt dagsorden i året som gikk, og ser at Brennpunkt-programmer fungerer som referanse for viktige samfunnsdebatter – for eksempel om pelsdyrhold, matvarebransjen, aktiv dødshjelp og behandlingen av ofre for menneskehandel, sier redaktør Odd Isungset.

prixeuropa

Brennpunkt-dokumentaren «Fredsprisens pris» vant i kategorien Current Affairs Film under medieprisutdelingen Prix Europa i Berlin.

Foto: Morten Møller Warmedal

Brennpunkt vant i år dokumentarklassen på Gullruten for filmen «Den siste reisen», og Prix Europa for filmen Fredsprisens pris. I tillegg fikk redaksjonen SKUP-diplom for filmen «Kontrollørene kommer», om statens kvalitetssikringsordning.

Isungset trekker fram én film som har skapt et spesielt stort engasjement, den prisbelønte filmen om aktiv dødshjelp. Filmen fikk kritikk av PFU fordi utvalget mente at Brennpunkt skulle ha utvist større varsomhet i formidlingen av hendelsesforløpet samt at NRK burde ha gjort mer for å presentere alternativer til selvmord.​

Afrikanske kvinner blir grovt utnyttet som sex-slaver i Europa. Da Yasmin meldte seg for norsk politi, var hun 27 år, analfabet og så syk at hun neppe noen gang kunne få en normal jobb. Hun flyktet fra en mann som har traffikert henne Europa rundt som sex-slave. Norske politikere lover at de som våger å vitne om sine bakmenn skal få beskyttelse, men Yasmins framtid er like usikker nå som da hun var tvunget til å leve som prostituert.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Fortell og forsvinn».

Går mot lovendring for menneskehandel-ofre

Historien til de tvangsprostituerte kvinnene i dokumentaren «Fortell og forsvinn» rørte og opprørte mange. KrF fremmet i ettertid et lovforslag for å gjøre det enklere for ofre for menneskehandel å få opphold i Norge.

I begynnelsen av desember vedtok Stortinget at regjeringen skal utrede muligheten for å gi menneskehandelofre oppholdstillatelse i Norge.

Da NRK møtte traffickingofrene i fjor vinter, sto to foran utsendelse fra Norge, mens én var sendt ut og levde i fattigdom i Italia med sin datter.

Slik har det gått siden:

Yasmins sak skal opp for Høyesterett
Yasmin har levd som sex-slave siden hun var et barn. UNE mener Yasmin skal sendes til Ungarn, der hun har fått asyl tidligere.

Yasmin er sterkt traumatisert og besvimer ofte. Da NRK traff Yasmin hadde hun vunnet mot UNE i tingretten, men UNE hadde anket til lagmannsretten, og i sommer tapte Yasmin mot UNE. Våren 2016 skal saken opp for Høyesterett.

– Hvis jeg taper er livet mitt over og jeg vil bare dø, sier Yasmin.

Politiet innrømte tabbe – Leah fikk komme tilbake til Norge.
Leah var gravid og bodde med datteren i en mugginfisert leilighet i Italia. Etter programmet beklaget politiet i Bodø og innrømte at de hadde gjort en for dårlig jobb. De gjenåpnet saken, og Leah fikk komme tilbake til Norge.

Kort tid etter fødte Leah en sønn, og hun og de to barna lever nå i Bodø og har det bra. De har foreløpig lov til å oppholde seg i Norge til sommeren 2016, mens saken er under etterforskning. Etter det er det uvisst hva som vil skje.

Maria blir sendt ut
22-år gamle Maria har fått endelig utsendelsesvedtak fra UNE. Hun ble lurt til Norge og tvunget til prostitusjon da hun var 18. Maria er gravid med sitt første barn, og livredd for at bakmannen skal finne henne.

UNE mener Maria kan være trygg i andre deler av Nigeria, så lenge hun ikke drar til hjemtraktene. I januar sendes hun ut, og hun har termin i mars. Maria har ikke noen gjenlevende familie i Nigeria.

Natt til 9. november 2008 brann eit hus ned på Gulskogen i Drammen. Sju menneske mista livet. Korleis kan det ha seg at ingen er stilt til ansvar for den verste dødsbrannen i Norge sidan 80-talet? Ville utfallet ha vore annleis om dei som døydde var norske, og ikkje polske gjestearbeidarar?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Berre ein polakk».

Økt erstatning og kritikk av politiet

Økt erstatning til en av de brannskadde og kritikk av politiet for dårlig etterforskning fra statsadvokaten var resultatet etter Brennpunkt-dokumentaren «Berre ein polakk». Sju polske arbeidere døde da huset de bodde i brant ned i Gulskogen i november 2008.

Etter dokumentaren har forsikringsselskapet til huseieren vedgått at Jaroslaw Jankowski, som fikk alvorlige brannskader under brannen, fortjente høyere erstatning. Etter påtrykk fra Jankawskis advokat fikk han tidligere i år utbetalt ytterligere 350.000 kroner.

– Jeg er takknemlig for at folk i Norge husker meg etter så mange år. Med disse pengene kan jeg kjøpe meg en egen leilighet, sier han til Brennpunkt.

Advokat Thomas Benestad begjærte saken gjenopptatt etter Brennpunkts dokumentar. Politiet i Drammen, som etterforsket saken i første omgang, henla saken, men Benestad anket til statsadvokaten, som konkluderer med at etterforskningen på flere punkter var mangelfull. Samtidig kritiserer statsadvokaten seg selv for at de ikke avdekket dette da etterforskningen pågikk.

Til tross for dette blir ikke etterforskningen gjenopptatt. Årsaken er ifølge statsadvokaten at «mulige overtredelser av brann- og eksplosjonsloven allerede er foreldet».

Denne vinteren har vi fått oppleve et nytt norsk vær. Et farligere vær, som ekspertene mener kommer til å ta liv. Ifølge myndighetene bor så mange som 160 000 nordmenn på potensielt farlige steder. Likevel har ikke kommunene gjort sin lovpålagte jobb med å kartlegge sikkerheten vår. Møt fire familier som er tatt av været, og som må finne nye steder å bo. Og se hvor mange fylker som kan være farlige.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Berre ein polakk».

Lovendring reddet barnefamilie fra ras

Da Brennpunkt fortalte historien i familien som bodde under et løst fjellmassiv i Kåfjord kommune i Troms, ble folk engasjerte. Lisa Marie, Sten-Terje og de to barna deres, bodde under 11 millioner kubikk med løst fjell. Det er ikke et spørsmål om det faller ned, men et spørsmål om når.

Derfor bestemte NVE at området måtte fraflyttes. Men familien hadde brukt opptil fem millioner på å pusse opp gården. Penger de ikke ville få igjen om de flyttet. Dermed hadde de ikke råd til å flytte.

Etter Brannpunkt-filmen «Tatt av været» endret Olje- og energidepartementet reglene, slik at familien får støtte til å flytte ikke bare bolighuset, men også driftsbygningene.

– Vi er ydmyke for all støtte og drahjelp vi har hatt i saken, skrev Lisa Marie Pedersen Solbakken på Facebook etter at deptartementet snudde, og takket blant andre ordføreren, Brennpunkt og Melkeveien for å ha belyst saken.

Nordmenn er verdensmestre i nettdating. Men vet vi hvem vi dater? Brennpunkt er med Svein Helge og Kenneth som er på jakt etter dame i Ukraina. I Norge sitter en alenemor som kanskje må selge huset sitt fordi hun ble forelsket i feil mann på Match.com. Noen blir svindlet, andre finner den store kjærligheten. Er det myndighetenes ansvar å etterforske dette ?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Love-hurts.com».

Julehøytid for svindel

I Brennpunkt-dokumentaren «Love-hurts.com» så vi hvordan 2014 ble et rekordår for svindel innen nettdating. Økokrim registrerte i 2014 til sammen 210 millioner kroner som norske kvinner og menn sendte til «kjærester» de hadde truffet på en datingside.

– Det ser ut til at svindelen i år blir det samme som i fjor, kanskje mer, sier Anne Dybo i Økokrim.

Hun forteller at desember er høytid for datingsvindel.

– Det er fordi mange sitter hjemme og venter på at «kjæresten» skal komme nå til jul. Han kommer jo selvsagt ikke, og så renner det inn med henvendelser til Økokrim i januar.

Vi fulgte også Svein Helge Lending (52), på jakt etter kjærligheten i Ukraina. Men daten hans møtte ikke opp. Nå har han blitt mer forsiktig.

– Men jeg bruker fortsatt internasjonale datingsider. I sommer var jeg i Odessa i Ukraina for å treffe en dame som jeg fortsatt har kontakt med.

I høst har han pusset opp huset og jobbet mye på skipsverftet ytterst i Sognefjorden der han har en lederstilling.

Sesongpremiere! I en norsk fjord skulle amerikanerne gjøre det dypeste arbeidsdykket noensinne. Et dykk som skulle sikre Norges fremtid som oljenasjon. Noe gikk fryktelig galt, men myndighetene konkluderte med at det var en suksess. Hvordan var det mulig? Og hva har det gjort med de som levde videre?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket».

Grove feil i granskingsrapport blir stående

Nordssjødykkersaken fikk sin endelige politiske avslutning i 2014. Det skriver tidligere statsråd, Robert Eriksson i svar til flere personer som har krevd at Skåneviksdykket må granskes på nytt.

Brennpunkt dokumenterte i «Det dypeste dykket» at norske myndigheter endret dødsårsak, feilsiterte kilder og endret en offisiell granskingsrapport etter ulykken der den amerikanske dykkeren David Hoover døde.

Dykkerlege Jens Smith-Sivertsen er en av dem som har bedt statsråden gjenåpne saken. Han føler seg misbrukt og feilsitert i granskingsrapporten og vil ha renvasket navnet sitt.

– Dette handler ikke om nordsjødykkersaken men om dokumentforfalskning, en kriminell handling som må rettes opp, skriver Smith Sivertsen til Robert Eriksson.

Dykket der David Hoover døde ble kalt en suksess. Målet var å bevise at dykkere kunne reparere rør på 320 meters dyp, og Norge kunne dermed føre olje og gass over Norskerenna inn til land. Dokumentaren «Det dypeste dykket» forteller hva som egentlig skjedde i Skåneviksfjorden.

Sist høst inviterte Rema-sjef Ole Robert Reitan over 500 kjøpmenn til Las Vegas for å feire seg selv i fire dager til ende. I løpet av én generasjon er Reitan-familien blitt en av landets rikeste på å selge billige matvarer. Derfor kunne Rema arrangere tidenes beachparty i kasinobyen. Brennpunkt følger de beinharde forhandlingene mellom kjeder og leverandører som vil sikre seg best mulig plass i butikkhyllene. Hvorfor havnet 15 tonn fersk og fin sjokolade på søpla? Og hva betyr spillet på bakrommet for prisene og matutvalget som møter oss i butikken, hver dag, året rundt? MERK: Denne dokumentaren er endret. Noen innklippsbilder er tatt bort, og NRK har beklaget bruken av disse bildene. Pressens Faglige Utvalg mener en tidligere versjon av filmen brøt god presseskikk.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Matvarekrigen». Filmen fikk kritikk av PFU for feil bruk av klippebilder. Denne versjonen er uten de omstridte bildene.

Mer marsipan, men ingen ny lov om god handelsskikk

I mars var lille Hval Sjokoladefabrikk i Sandefjord underdogen i Brenpunktfilmen «Marvarekrigen». Her ble det blant annet dokumentert hvordan NorgesGruppen dumpet marsipansjokolade fra Hval. Dermed ble det en folkesport å heie på den lille sjokoladefabrikken. «Alle» ville ha Hval i nærbutikken sin, det ble startet egne kampanjer på sosial medier.

Etter filmen åpnet 150 av NorgesGruppens butikker, hovedsakelig Meny og Spar, dørene for Hval. Det samme gjorde Rema, i et mer begrenset omfang. Salget av Hval sjokolade i NorgesGruppens butikker økte med 275 prosent fra året før. Rune Forsberg, direktør og eier av Hval, kunne ansette fire nye personer.

Men i slutten av november kom tilbakeslaget: Hval mistet leveransen av smågodt til 1200 Coop-butikker. Nidar som er eid av Orkla, vant kampen om hyllene for smågodt. De fire stillingene på sjokoladefabrikken forsvant igjen.

I desember, et nytt tilbakeslag: Regjeringen bestemte seg for å ikke fremme ny lov om god handelsskikk, en lov matvareprodusentene i Norge har etterlyst i mange år.

Forbrukerrådet og opposisjonen på Stortinget har også ønsket et slik lovregulering og beklaget beslutningen.

Matvarekrigen ble felt i PFU for å ha brukt feilinnklippsbilder under Rema–sjefens tale.

Hosheng Kerkuki (24) reiste i januar 2015 fra Veitvet til Irak for å kjempe mot den fundamentalistiske bevegelsen IS. Hvorfor gjorde han det? Hva er det som får unge menn til å dra fra fredfulle Norge til krigsområdene? Brennpunkt fulgte den unge norsk-kurderen i en måned ved fronten utenfor Kirkuk i Irak der han havnet i voldsomme kamper for et fedreland som han er villig til å ofre sitt liv for.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Fra Veitvet til IS-fronten».

Vanskelig situasjon for kurderne

I dokumentaren «Fra Veitvet til IS-fronten» fulgte Anders Sømme Hammer norskkurdiske Hosheng Kerkuki med kamera i én måned i kamp i Irak.

Kerkuki er soldat i den kurdiske hæren, og filmen dokumenterer forholdene på bakken i krigen mot IS som Norge nettopp er blitt bedt av USA om å bidra mer til.

Kerkuki kjemper fortsatt i Irak og har siden dokumentaren først ble vist, fått ansvaret for å organisere fremmedkrigere til kamp mot IS.

Forholdet mellom tyrkiske myndigheter og den kurdiske befolkningen er blitt betydelig forverret i år. Kerkuki ble i sommer stoppet på grensen til Tyrkia og fikk beskjed om at han er utvist.

Krigen mellom Tyrkia og den kurdiske PKK-geriljaen som har kostet over 40.000 mennesker livet, blusset opp igjen i juli. Ander Sømme Hammer har også laget en kortdokumentar for Brennpunkt der han fulgte PKK i kamp. PKK-geriljaen er stemplet som terrororganisasjon av EU, USA og Tyrkia.

Tre syriske brødre står ved sitt livs veiskille. Den ene får med seg familien og blir hentet til Ringebu som kvoteflyktning. Den andre må forlate kone og barn i Libanon, mens han selv legger ut på dødens vei over Middelhavet. Yngstemann blir igjen i Syria, for å dokumentere krigens herjinger i byen der de alle tre har vokst opp.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Brødre på flukt».

Med livet på vent

I Brennpunkt-dokumentaren «Brødre på flukt» møtte vi tre brødre som fikk helt ulike skjebner. Salah og familien har startet på sine nye liv i Ringebu, mens broren Nidal fremdeles har livet på vent. Han er sendt til et asylmottak som ligger i Lofoten. Han holder kontakten med familien på telefon, men avstanden er krevende.

– Etter at jeg forlot kona og barna mine i Libanon har de ikke engang råd til brød. De har det vanskelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tiden til å gå før vi får familiegjenforening.

Nå gleder han seg til å tilbringe julen med broren på Ringebu.

– Jeg ser virkelig frem til å besøke min bror. Jeg har ikke sett ham siden jeg kom til Norge, og jeg savner både ham og barna, forteller Nidal til NRK.

– Jeg har fått permisjon fra UDI til å forlate asylmottaket og besøke ham. Jeg har fått låne penger fra folk her til å kjøpe meg flybillett. Jeg må ta to fly; først fra Stamsund til Bodø og deretter fra Bodø til Oslo.

– Jeg vil dra og se broren min og barna og planlegger å bli der i 10-11 dager. Jeg ønsker også få lov til å være med barna på skolen for å se hvordan skolen er og se hvordan det går med dem der.

Margit Karlsen

Se Brennpunkt-dokumentaren «Bygd på trygd».

Nytt asylmottak sikret jobber i Ballangen

Etter åtte år i ordfører-stolen ble ikke Anne-Rita Nicklasson gjenvalgt i Ballangen, kommunen som ble vist fram i Brennpunkt-dokumentaren «Bygd på trygd». Nicklasson rakk imidlertid å få vedtatt 17 nye arbeidsplasser på et nytt asylmottak som nå opprettes for mindreårige flyktninger mellom 15 og 18 år.

– Kommunen kjøper nå den gamle sykestua og omgjør den til asylmottak, forteller den tidligere ordføreren.

Dokumentaren viste hvordan kommunen slet med å tiltrekke seg arbeidsplasser. Over tjue prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder var uføre.

– For ungdommene er mottaket bare midlertidig. Håpet er jo at de skal få et hjem i området, sier Nicklasson.

Asylmottaket har blitt redningen for Laila Agnes Bergland. Da vi besøkt henne i høst hadde hun søkt jobber i fire år.

Hun fryktet at lediggangen skulle gjøre henne syk, men har nå fått jobb på det nye asylmottaket.

– Jeg er ekstatisk. Jeg har fått fast jobb, uten hjelp fra NAV. Jeg får vise barn trygghet. Dette gir også meg en verdi i livet. Jeg får bety noe for andre, sier Laila som gleder seg til nytt år.

Dyrevernaktivister har gang på gang filmet på pelsfarmer og dokumentert brudd på god dyrevelferd. Etterpå har Norges Pelsdyralslag lovet å rydde opp. De har forsikret at bildene kun viser enkeltstående tilfeller og ikke er representative for bransjen. Men hva skjer når en dyreverner utgir seg for å være interessert i å starte med pelsdyroppdrett, og ber om å få opplæring på noen av gårdene bransjeorganisasjonen selv anbefaler?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Pels».

Stortinget stemte ned forslag mot pelsdyroppdrett

Etter at dokumentaren «Pels» ble vist på Brennpunkt for ett år siden, har debatten gått om å avvikle næringen. En pelsdyrmelding er varslet høsten 2016.

Venstre fikk i Stortinget tidligere denne måneden ikke flertall for forslaget om å forby pelsdyroppdrett fra 2017.

Venstres forslag fikk bare støtte fra SV og Miljøpartiet De Grønne. Arbeiderpartiet fremmet et eget forslag om å framskynde den planlagte pelsdyrmeldingen til våren 2016. SV, Venstre og MDG stemte subsidiært for dette, men flertall fikk det altså ikke.

– Regjeringen går altfor sakte fram. Av hensyn til så vel dyra som næringen trenger vi en mye raskere avgjørelse enn det regjeringen går inn for, sa Aps landbrukspolitiske talsperson, Knut Storberget, til NTB.

– Vi lurer på hvilken kunnskap statsråden nå venter på, for å kunne ta stilling til om hun vil avvikle oppdrett av rev og mink i bur. Det er snakk om rovdyr. De kommer aldri til å tilpasses liv i bur, sa MDGs Une Aina Bastholm til NTB.

Den varslede stortingsmeldingen skal blant annet utrede konsekvensene av en avvikling av pelsdyrnæringen.

Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Terroristen fra Larvik».

«Terroristen fra Larvik» vist i Øst-Afrika

Dokumentaren «Terroristen fra Larvik», som Brennpunkt sendte i fjor, ble i høst vist i Kenya, Uganda og Tanzania.

I dokumentaren fortelles historien om Hassan Abdi Dhuhulow som kom til Norge da han var en ung gutt. I 2013 deltok han i terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker ble drept.

Mye av informasjonen som kom fram i dokumentaren, var ikke kjent i regionen, og det var det østafrikanske dokumentarfondet Docubox som inviterte regissør Anders Sømme Hammer på en turné med visninger og foredrag.

Anders Sømme Hammer i debatt med Ali Mustapha og Mudamba Mudamba

Dokumentaren 'Terroristen fra Larvik' ble blant annet vist på kulturhuset PAWA254 i Nairobi i høst. Her er Anders Sømme Hammer i debatt med Ali Mustapha og Mudamba Mudamba etter visningen.

Foto: Brian Inganga / Docubox

Eget dyrepoliti på plass

I høst ble et prøveprosjekt med dyrepoliti startet opp i Sør-Trøndelag politidistrikt. Sammen med Mattilsynet ønsker politiet nå å øke fokuset på blant annet vold mot dyr.

Bakgrunnen for prøveprosjektet av dyrepolitiet er en politisk erkjennelse på at både politiet og Mattilsynet ikke har vært gode nok til å avdekke lovbrudd mot dyr.

I 2013 satt Brennpunkt fokus på sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, og viste at gjerningspersonene bak dyremishandling og dyredrap sjeldent ble tatt og dømt.

Etter dokumentaren tok både dyrevernorganisasjoner og politikere til orde for at Norge må få et eget dyrepoliti, og en prøveordning er nå på plass.

Vi er ser det altfor ofte, bilder av torturerte kjæledyr i media. Så grotesk at vi snur oss bort og spør: Hvem i all verden kan finne på noe slikt? Det får vi sjelden vite, fordi gjerningspersonene sjelden blir tatt og dømt. Brennpunkt følger flere tilfeller av seriedrap på katter både i Norge, Sverige og USA. I Norge overser politiet noe som svensk og amerikansk politi er svært opptatt av: De som bevisst skader dyr kan også angripe mennesker. Det viser både internasjonal voldsforskning og studier som FBI i USA har gjort.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Bare et dyr».