Her forsvinner Colosseum-kuppelen i flammer

– Vi var ikke utstyrt med radioer den gangen, og gikk der inne i mørket og røyken da det plutselig kom et skrik fra utsiden: «Kom dere ut, nå kommer taket!», forteller Arne Wold (76).

Den pensjonerte brannmannen er tidligere brannsjef på Romerike. Han er en av få gjenlevende som var med og kjempet mot flammene da Colosseum kino brant ned til grunnen for 50 år siden.

Måtte løpe for livet

Under den dramatiske brannen jobber Wold som røykdykker. Sammen med en kollega driver han slukkearbeid inne i kinosalen da den fryktede beskjeden kommer.

Uten å nøle kaster han fra seg det tunge utstyret, og løper for livet mot utgangen. For å finne retningen i den mørklagte salen, bruker han brannslangene som ligger rullet ut på gulvet.

Wold er nesten fremme ved døra da kobberkuppelen treffer bakken i et regn av flammer og gnister.

– Lufttrykket fra kuppelen er så kraftig at det river den store svingdøra av hengslene. Selv blir jeg kastet på hodet ut av den brennende bygningen, forteller han om den livsfarlige situasjonen.

En mørbanket Wold lander på magen på isen utenfor. Det kan han i ettertid prise seg lykkelig for. Umiddelbart etter slår nemlig lufttrykket tilbake mot kinoen med voldsom kraft.

– Hadde jeg stått oppreist da, hadde jeg nok blitt med inn i flammene igjen, sier han.

– Så ikke så ille ut

Brannen starter på formiddagen 15. februar 1963. Under forberedelsene til en pressevisning av storfilmen «Mytteriet på Bounty», begynner det å sive røyk ut av toppen på den karakteristiske irrgrønne kuppelen på Majorstua.

– Vi får en vanlig brannmelding, og rykker ut med stigebil og et lag røykdykkere, forteller Wold.

Da meldingen kommer er han 26 år gammel, og jobber som røykdykker på Briskeby brannstasjon. Brannen på Colosseum skulle bli den første alvorlige brannen for den unge brannmannen.

Brannfolkene kommer raskt til stedet. Situasjonen ser i begynnelsen ut til å være under kontroll. Wold og resten av røykdykkerne får beskjed om å ta på seg utstyret og begynne det tunge og farlige arbeidet.

– Ved første øyekast ser det ikke så ille ut. Strømmen hadde gått og det var mye røyk der inne. Vi ser ikke mye, men prøver så godt vi kunne å slukke langs veggene og det vi ellers ser. Etter hvert begynner det å falle brennende gjenstander fra taket, husker han.

• Les: Sceneteppet tilbake på Colosseum

Eksplosjonsartet brann

Brannen startet i sceneteppet, og sprer seg raskt i den store, åpne kinosalen. Brannfolkene angriper ilden fra alle inngangene. De forsøker også å hakke hull i kuppelen for å se om det er mulig å ta seg inn den veien.

Utenfor kinoen samler det seg flere hundre tilskuere. De følger brannmennene i deres desperate arbeid. Etter en stund når ilden et gammelt lager med brannfarlig nitratfilm. Den videre brannutviklingen er nærmest eksplosjonsartet. Snart blir det klart at bygningen ikke kan reddes.

En liten stund senere blir daværende kinodirektør Arnljot Engh, sammen med sjokkerte tilskuerne, vitne til at kobberhuden på den store kuppelen vrenger seg og forsvinner i flammehavet.

Brannfolkene på taket løper for livet ned stigene sine. Wold og de andre røykdykkerne inne i kinoen blir kastet ut av trykkbølgen som oppstår da det brennende taket kollapser.

– Vi hadde flaks den dagen

Heldigvis er kinoen tom. Ingen kommer til skade i storbrannen. Men i løpet av noen korte morgentimer har Skandinavias største kino blitt forvandlet til en rykende ruinhaug.

– Vi tenkte ikke over omfanget, men det var et scenario vi hadde fryktet og diskutert på stasjonen mange ganger. Spesielt var vi redde for hva som kunne skje med den store kuppelen, forteller den pensjonerte brannmannen Jan Grønntun (77).

Den tidligere røykdykkeren jobbet også denne dagen. Han hadde blitt satt opp som radiovakt og var ikke med på selve utrykningen. Fra radioen på Sagene brannstasjon følger han kollegaenes kamp i infernoet.

– Vi hadde sendt ut stigebilen vår, og kollegaene sendte inn meldinger etter hvert som brannen utviklet seg. Da vi hørte at kuppelen raste, var vi forberedt på dødsfall. Heldigvis hadde vi flaksen med oss den dagen, sier han.

Colosseum reiste seg på ny

Da de siste flammene er slukket og røyken har lagt seg, er det lite som minner om den engang så berømte kinoen. Uten den kjente kuppelen er den rykende bygningen ugjenkjennelig. En samling sotete og forvridde metallkonstruksjoner er alt som står igjen.

Etter brannen vedtar et enstemmig Kinostyre og Oslo formannskap å gjenoppbygge kinoen. Den kjente arkitekten Sverre Fehn får oppdraget med å tegne ny kuppel og å utforme ny kinosal.

Den 12. september 1964 gjenåpnes kinoen, som en av de flotteste i Europa. Kuppelen har blitt ti meter høyere, med en diameter på 40,2 meter - like stor som den som kroner Peterskirken i Roma.

Åpningen blir feiret med det som blir omtalt som «unorske mengder glamour». Avisen Nationen beskriver det på denne måten: «De nærmere 1 200 gjestene som hadde fått kapret billetter til gigantfilmen «Lawrence og Arabia» i Technicolor og Super-Panovision, ble møtt i hallen av program- og sjokoladeselgende sheiker og tilslørte piker, og ble de ikke feststemt av det, måtte de bli det ved synet av salen, som virkelig er blitt praktfull å skue med den hvite svimlende hvelvingen, det gylne sceneteppet og de bekvemme benkeradene i rødt.»

• Les: Pusser opp Colosseum til fordums prakt

• Les: Oslo kino blir solgt