NRK Meny
Normal

Trangt nåløye for behandling

Prioriteringen av pasienter som blir lagt inn på sikkerhetsavdelinger her i landet er blitt knallhard de siste årene. Bare de som er farlige og som lider av en kronisk alvorlig psykose slipper inn.

Bjørn i luftegården på Dikemark

Bjørn fikk en kort tur til Dikemark før han igjen ble sendt tilbake til Ila fengsel.

Foto: Leif Kristian Hatland / NRK

Siden 2005 har det blitt betydelig færre plasser totalt. Fra 299 til 191 døgnplasser fra 2005 til i dag. Det er en reduksjon på 15 % eller over 100 sengeplasser.

Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark tar imot pasienter som er farlige eller voldelige, og som er alvorlig sinnslidende. Bare på Dikemark er antall plasser halvvert. Der er det nå bare 16 senger og to 2 beredskapsplasser, mens det før var 34 døgnplasser.

Venter lengre, behandles kortere

Det sier seg selv at det er blitt vanskeligere å slippe inn.

Ventetiden er blitt lengre, og liggetiden, som bare for noen år siden var i gjennomsnitt på seks år, er nå under ett år for å sikre sirkulasjon av pasienter.

Kjernegruppen er derfor først og fremst pasienter som er utilregnelige og psykotiske og som har nytte av behandlingen.

Farlige, men for friske

Andre alvorlig sinnslidende som for eksempel er dømt som ”tilregnelige til forvaring”, er ikke syke nok til å komme inn på Dikemark:

Psykiater Pål Hartvig

Psykiater Pål Hartvig sier at man også i psykiatrien er blitt kritisert for bruk av mekaniske tvangsmidler

Foto: Leif Kristian Hatland / NRK

— De er for avvikende til at tradisjonell psykiatrisk behandling hjelper dem. De blir ikke bedre av å være i sykehus, sier psykiater Pål Hartvig. Han sitter i kompetansesenteret for sikkerhetspsykiatri og er med i ledergruppen på Dikemark.

— Det er kriminalomsorgen som må ta seg av disse pasientene. Og så får man håpe de får et poliklinisk psykiatrisk tilbud i fengselet eller på et distriktpsykiatrisk senter i lokalmiljøet, sier Hartvig.

Tortur istedenfor behandling

Konsekvensen er at mange alvorlig sinnslidende kriminelle som blir vurdert som for friske til å bli innlagt på sikkerhetsavdelinger, blir sittende i fengsel. Når de blir akutt sykere der og er farlige for seg selv eller andre, har ikke Ila fengsel annen behandling å gi dem enn å legge dem i reimseng eller sette dem i isolasjonsavdelingen.

— For alvorlig sinnslidende er denne behandlingen nedverdigende, den er inhuman, og i ytterste instans er det spørsmål om tortur, sier direktør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel til NRK Brennpunkt. — Det er ingen som er dømt til inhuman og nedverdigende behandling.

Les også: Tortur i norske fengsler

— Alvorlig sinnslidende vil aldri kunne ha det bedre i fengsel, til det mangler vi kompetanse, vi mangler ressurser og vi mangler virkemidler. Alvorlig sinnslidende har ingenting her å gjøre. De er feilplassert. Og de skulle etter lovverket vært i psykiatrien, som ethvert annet menneske i dette samfunnet som er alvorlig sinnslidende, sier Bjarkeid.

Leit, men ikke tortur

Men psykiater Pål Hartvig vil ikke underskrive på at den behandlingen de alvorlig sinnslidende kriminelle får i fengsel kan likestilles med tortur:

— Det vil vise seg om det kan karakteriseres som tortur. Jeg personlig vil ikke kalle det tortur. Jeg vil kalle det noe som er leit som foregår i menneskelivet i det hele tatt. Men man må bøye seg for dem som sier det. Også innen det psykiske helsevern bruker man mekaniske tvangsmidler og er blitt kritisert for det. Det er ikke fullstendig annerledes innen for deler av psykiatrien heller med bruk av reimseng og isolasjon.

Amnesty og Den norske Helsingforskomiteen har klaget regjeringen inn for Den Europeiske Torturovervåkningskomiteen .

Les også: Brev til Den europeiske torturovervåkningskomiteen