Brennpunkt har tatt kontakt med 100 dagmammaer i de største byene for å undersøke dette markedet. Vi har ringt på avisannonser og utgitt oss for å være foreldre på jakt etter dagmamma. På denne måten har vi fått innblikk i et marked som er preget av svart arbeid, svindel og mangel på offentlig kontroll.
Må gå etter magefølelse
- Jeg synes det er helt forferdelig at vi som foreldre bare har vår egen magefølelse å gå etter, sier Siv Christoffersen og Olav Resser, et av foreldreparene vi møter i kveldens program, Bill.mrk. Desperat. De leter etter dagmamma til datteren sin, Tiril, og har allerede en dyrekjøpt erfaring bak seg. Før jul fikk de plass til Tiril hos en dagmamma som viste seg å ha flere klager og en politianmeldelse mot seg. Etter fire dager tok de datteren ut, men da hadde de allerede betalt 15 tusen kroner i depositum og forskudd. Pengene så de aldri noe mer til.
-Denne gangen er vi langt mer kritiske før vi plasserer Tiril hos en dagmamma, sier de to.
- For dårlig kontroll med dagmammer
Barneombud Trond Waage
Barneombud Trond Waage er enig med Tirils foreldre i at kontrollen med dagmammaene er for dårlig. Han vil ha registrering og opplæring av dagmammaer for å bedre tilbudet til barna, og for å kontrollere at de er skikket til å passe små barn.
- Dagmammaene er kommet for å bli, og Regjeringen må ta ansvar også for denne delen av oppvekstpolitikken. Vi må få et system på det, slik at vi stiller samme krav til dagmammaene som vi gjør til barnehagene, sier han.
Men når Brennpunkt spør, vil verken barne- og familiedepartementet eller Oslo kommune ta ansvar for en slik kontroll.
- Vi har dokumentert at det er helt tilfeldig hva slags tilsyn små barn får hos dagmammaene. Og når vi konfronterer myndighetene med dette, møter vi bare ansvarsfraskrivelse, sier programansvarlig Ole Jan Larsen.