Beredskapen som forsvant

– Jeg vil anslå at det ville kostet over fem milliarder å kjøpe inn på nytt alt utstyret vi kvittet oss med da, sier Dag Hjelle til NRK.

Han er spesialist i samfunnsmedisin og var sjef for Forsvarets sanitet fra 2007 til 2009. Utstyret han sikter til, er de militære sykehusene og det medisinske utstyret Norge en gang hadde forhåndslagret i tilfelle krig.

Men med omleggingen av Forsvaret rundt år 2000 forsvant det meste. Og med det også verdifullt utstyr som kunne ha blitt satt inn i kampen mot koronaviruset.

Kunne bistå ved kriser

– Helt frem til slutten av 1990-tallet hadde vi 37 lette feltsykehus. I tillegg var det lenge lagret medisinsk beredskapsutstyr på mange utvalgte steder i landet, sier han.

Feltsykehusene skulle ta imot sårede soldater før de ble sendt videre til bedre utrustede, sivile sykehus. Men de kunne også stilles til rådighet for andre oppdrag. Det lå nedfelt i gjensidige avtaler om bistand ved større kriser og katastrofer, forklarer Hjelle.

– Utstyret vårt krevde litt mer personell. Det kunne på ingen måte erstatte det sivile. Men det kunne absolutt ha vært med på å avlaste og supplere dem i den situasjonen vi nå befinner oss, mener Hjelle.

Det kunne enten skje gjennom direkte behandling av smittede, eller ved å ta seg av andre pasienter og skader. På den måten ville det frigi sårt tiltrengt kapasitet og sengeplasser til koronapasienter. Med innmaten fra feltsykehus kunne midlertidige mottak enkelt etableres i idrettshaller, på sykehjem, hoteller eller lignende.

– Sammenlignet med vanlige sykehus var fasilitetene forholdsvis enkle. Men det var robust og driftssikkert. Vi kunne utføre det meste innen operasjoner, enkle inngrep og sårbehandling, sier han.

I tillegg hadde Forsvaret også seks forhåndsrekvirerte skip som var tiltenkt som hospitalskip. Danskefergen «Peter Wessel» kunne alene ta imot hele 1500 pasienter med eget akuttmottak, overvåking og pleieavdeling.

Denne ordningen ble gradvis avsluttet på 2000-tallet. I dag finnes den ikke.

Respiratorer og smittevern

I egne sanitetsdepoter var det også lagret utstyr man nå opplever mangel på. For eksempel nevner Hjelle respiratorer og forskjellige typer smittevernutstyr og medisiner. Det er nå etterspurt over hele verden.

– Det nøyaktige tallet vet jeg ikke, men vi tok høyde for at alle feltsykehusene kunne få slikt utstyr. I dag hadde mye av dette utstyret vært utdatert, men hadde vi videreført denne beredskapstanken så hadde det blitt oppdatert, forklarer Hjelle.

Foreløpig er det nok respiratorer til å dekke behovet. Men i dag ligger over 100 mennesker tilkoblet respirator. Det utgjør en ganske stor andel av de omtrent 550 respiratorene til intensivbruk som finnes i Norge.

På Forsvarets lagre var det også store mengder smittevernutstyr på alle nivåer. Her var det også medikamenter man visste det kunne bli mangel på i krisetider.

Med stor etterspørsel og lang leveringstid, kunne Forsvarets materiell sannsynligvis blitt et kjærkomment tilskudd.

– Først og fremst hadde vi en helt annen forståelse for den typen situasjoner vi ser nå. Vi øvde jevnlig på slike scenarier og visste hva vi trengte for å overleve krig og katastrofer, enten det gjelder mat, medisiner, energi eller informasjon. Det er viktig, også med tanke på kommende situasjoner, sier Hjelle.

Slutten på den kalde krigen markerte også slutten på en så omfattende medisinsk beredskap i Norge.

Kastet, solgt eller lånt bort

I årene fra 1997 og frem til 1999 ble både utstyr og beredskapsplaner faset ut. Flere kilder i Forsvaret NRK har snakket med, sier det nærmest ble en konkurranse om å kvitte seg med utstyret raskest mulig.

Sykehus som var fullt brukelig, men kostbare å vedlikeholde og lagre, ble kastet eller solgt. De ble også lånt bort gjennom ulike hjelpeorganisasjoner for aldri å komme tilbake.

Internt i Forsvaret ble det kjempet hardt for å beholde deler av materiellet. Blant annet var det et sterkt ønske om å beholde to store medisinske beredskapslagre, og om å anskaffe et stort, nytt feltsykehus.

Men dette ble ikke hørt.

Frem til 2003 hadde Forsvaret i praksis ingen medisinsk krigsberedskap. Da ble det anskaffet en ny og moderne kirurgisk enhet. Forsvaret har nå tre containerbaserte feltsykehus. Hvert med omtrent 50 sengeplasser.

– Mye som gjenstår

– Den store omleggingen i Forsvaret skjedde ganske brått rundt årtusenskiftet. Den tok i liten grad høyde for den typen kriser man nå ser. Den var drevet av akutte økonomiske problemer, og mange barn røk ut med badevannet, sier Magnus Håkenstad.

Han er forsker ved Institutt for forsvarsstudier. Sammen med kollega Olav Bogen har han skrevet boken «Balansegang» om omstillingen av Forsvaret på slutten av 90-tallet.

Han sier beredskapen i Norge nådde en bunn, både sivilt og militært, rundt 2010. Men som en følge av 22. juli og flere andre hendelser er beredskapen kommet mer i vinden, mener han.

Men Haakenstad påpeker samtidig at det er mye som fremdeles ikke er på plass.

– Medisinsk kan nok Forsvaret bidra med noe, men neppe nok til å være en «gamechanger». Saniteten skal dekke Forsvarets umiddelbare behov ved fronten. De henter i stor grad personell fra det sivile helsevesenet, sier han.

Han håper på et ytterligere oppsving for all beredskap, også den militære. Han tror korona-krisen vil lære oss svært mye om samfunnets sårbarheter og motstandsdyktighet. Det er svært verdifullt og vil gjøre oss bedre rustet til å møte neste krise, mener han.

– I denne pandemien er det uansett ikke Forsvaret det står og faller på. Men i neste krise vil kanskje et velutrustet forsvar være det viktigste vi har.

Forsvarets bidrag

Korona-pandemien setter allerede Norges kriseberedskap på en stor prøve. Frykten for sykdom har ført til at regjeringen har innført de strengeste tiltakene landet har sett i fredstid.

Og i den nasjonale dugnaden for å begrense smitten deltar også Forsvaret.

Blant annet hjelper Forsvaret flere sykehus med telt til mottak av smittede. I tillegg deltar sykepleiere på den Akuttmedisinske Kommunikasjonssentralen i Stavanger. Heimevernet bidrar også med vakthold og grensekontroll.

I en e-post svarer kommunikasjonssjef Endre Nedberg i Forsvarets sanitet dette:

«Jeg vil poengtere at det er god dialog mellom Forsvaret og sivile myndigheter. Forsvaret forholder seg til de etablerte rutiner for støtte av sivilsamfunnet. Bistands- og støtteordninger rutes gjennom sivile myndigheter for tverrprioritering før de behandles av Forsvaret ved FOH (Forsvarets operative hovedkvarter)».

Han skriver også at alt materiell er meldt inn til myndighetene. Dette gjelder også smittevernutstyr.

Samtidig er Nedberg åpen om at kapasiteten er mindre i dag enn for 20 år siden.

«Mindre kapasitet»

Gjennom flere omstillinger de siste 30 år er Forsvaret betydelig redusert. Dette gjelder også for sanitets- og helsekapasiteter, forklarer Nedberg.

Han sier dagens beredskap i prinsippet er den samme som før, og med de samme forpliktelsene. «Det som har endret seg er kapasiteten. Forsvarets kapasitet er betydelig redusert, og innretting på strukturen har vært avdelinger som kunne løse oppdrag internasjonalt», skriver han.

Det medfører at feltsykehusene i liten grad er utrustet med materiell for å behandle pasienter som trenger intensiv pleiebehandling over tid. Fokuset er nå større på interne behov:

«Endringen har ført til redusert kapasitet i støttefunksjoner som sanitets- og helsetjenesten representerer, og en betydelig forsterkning av akuttmedisinsk evne for stridsrelaterte skader».