Beklager skandaleflyging etter 40 år

I 1972 fløy en sterkt beruset pilot et av Luftforsvarets passasjerfly i fjellveggen på Grytøya i Troms. 17 mennesker – flere av dem barn – omkom momentant. Nå, 40 år senere, kommer beklagelsen fra Forsvarsdepartementet.

Grytøya-ulykken

Redningsmannskaper viser fram vrakrester etter den militære Twin Otteren som krasjet på Grytøya i Troms i 1972. I den bratte fjellsiden fant de blant annet leker som barna obord hadde med seg.

Foto: Bjørn Rasch-Tellefsen / Scanpix

Grytøya-ulykken er en av etterkrigstidens mest omstridte flytragedier. I 33 år hemmeligholdt Forsvaret havarirapporten, som viste at piloten var full da han fløy – og at piloten hadde hatt alkoholproblemer i lang tid.

Disse problemene var godt kjent i Luftforsvaret, men ingen grep inn og stanset piloten.

- Jeg beklager på det dypeste overfor de etterlatte og pårørende at de aldri fikk vite sannheten om ulykken. Jeg føler med dem som mistet sine kjære og har levd med usikkerheten etterpå, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i et intervju med NRK Brennpunkt.

- Beklagelsen betyr lite

Grytøya-ulykken er fremdeles den verste katastrofen i Forsvaret etter krigen.

Per Tore Kristensen mistet kona Britt, og barna Rakel (6) og Øystein (4) da den militære Twin Otteren styrtet. I dag sier han at beklagelsen fra Forsvarsministeren betyr lite for ham.

- Det er første gang noen på regjeringsnivå beklager, og Forsvarsministeren sier at flyturen aldri burde ha funnet sted. Det kan tyde på at skylden fortsatt legges på piloten alene. Hun burde heller ha beklaget bakgrunnen for ulykken – nemlig at ledelsen i Luftforsvaret lot piloten fortsette å fly, selv om de visste at han hadde alkoholproblemer. Der var jo på det nivået det sviktet, sier han.

Per Tore Kristensen

Per Tore Kristensen mistet kona og to små barn i Grytøya-ulykken i 1972. Han er ikke imponert over beklagelsen fra Forsvarsministeren.

Foto: NRK

Sjokk

Kristensen arbeidet i Forsvarets etterretningstjeneste da ulykken skjedde. Og det var med hjelp fra den tidligere sjefen for E-tjenesten, den pensjonerte generalen Olav Bjerke, at han omsider fikk avgradert havarirapporten i 2005. Det han da fikk lese kom som et sjokk.

- Jeg brukte to dager på å lese hver eneste side i rapporten. Der fikk jeg svar som jeg ikke hadde trodd og ikke hadde ønsket, sier Kristensen.

I en setning langt nede i en pressemelding etter ulykken ble det sagt at piloten hadde for høy alkoholkonsentrasjon da ulykken skjedde. Men dette ble aldri utdypet. I stedet ble lokket lagt på.

Kjente alkoholproblemer

I den avgraderte havarirapporten gikk det fram at pilotens alkoholproblemer hadde vært kjent i en årrekke – og at de var rapportert i tjenesteuttalelsene hans og helt opp på generalsnivå i Luftforsvaret. På et tidspunkt ble piloten nektet å fly på grunn av alkoholproblemene, men han ble senere tatt til nåde.

Natten før den fatale ulykken deltok besetningen på en heidundrende fest på befalsmessen på Banak flystasjon i Finnmark.

Et av vitnene som observerte piloten var den senere varaordføreren i Lebesby kommune, Solveig Samuelsen. Hun var sivilt ansatt på flystasjonen.

Solveig Samuelsen

Solveig Samuelsen observerte at piloten var sterkt beruset kort tid før han startet flygingen.

Foto: NRK

- Piloten satt og drakk i baren. Da baren stengte gikk han ned i kjelleren og hentet mer brennevin. Han var så full at han måtte støtte seg mot en søyle i lokalet. Da spurte jeg ham om han skulle fly i morgen. Han svarte at jada, det skulle han, sier Samuelsen til NRK Brennpunkt.

Høy promille

Bare fire timer senere startet flygningen. I havarirapporten står det at piloten hadde en alkoholkonsentrasjon på ca. 2,5 promille i blodet da han lettet med Twin Otter-flyet.

En av pilotens kolleger i 719-skvadronen i 1972 var den nå pensjonerte majoren Knut Støre. Han bekrefter at pilotens alkoholproblemer var velkjent i Luftforsvaret.

- Noen burde ha grepet inn mot ham tidligere. Han var svært godt likt, men han hadde jo denne lasten – alkoholproblemene – og det visste man i systemet. At noen som hadde en ledende stilling i Luftforsvaret på den tiden sier at de ikke visste om det stiller jeg meg sterkt tvilende til, sier han.

Klokken kvart på fire, 11. juli 1972, traff Twin Otteren fjellveggen bare 20 meter fra toppen av Grytøya utenfor Harstad. Alle de 17 om bord omkom momentant. Blant de 14 passasjerene var det en rekke barn og koner til ansatte i Forsvaret.

- Foreldet sak

Etter ulykken fikk de pårørende utbetalt reiseforsikringsoppgjør etter den forsikringen som alle sivile passasjerer med Forsvarets flyruter måtte tegne. Men fordi de ikke fikk innsyn i den reelle bakgrunnen for ulykken var det ikke på tale å kreve erstatning.

Først da hemmeligstemplingen av havarirapporten ble fjernet i 2005 kom detaljene fram. Det førte til at de pårørende gikk til sak mot staten. I Tingretten hevdet regjeringsadvokaten at saken var foreldet.

- For meg var det helt uforståelig, sier Per Tore Kristensen.

- Vi fikk først nok kjennskap til saken i 2005 fordi staten hadde holdt den hemmelig i 33 år. Så sier de altså at saken er foreldet.

Høyesterettsadvokat Arne Meltvedt representerte de pårørende. Han reagerte meget sterkt på at staten brukte foreldelse-kortet.

- Staten burde være de siste til å påberope seg foreldelse – spesielt i en sak der det gjelder andres liv, sier han.

Saken avgjort

De pårørende vant ikke fram, verken i Tingretten eller Lagmannsretten, og Høyesterett avslo å behandle saken.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil heller ikke ta et initiativ til å se på saken på nytt.

- Jeg kan forstå at man kan ønske det, men samtidig er dette en sak som skjedde for 40 år siden og som har vært avgjort i rettsapparatet. Da er det ikke riktig av meg å åpne opp igjen – og jeg har ikke myndighet til å gjøre det heller. Det jeg er opptatt av er å dypt beklage overfor de etterlatte at de har levd i uvisshet og ikke har fått vite alle omstendighetene rundt ulykken, sier hun.