NRK Meny
Normal

- Det er skammelig

OSLO ØST (NRK.no) I minst 15 år har barn i kommunale boliger fortalt om skumle naboer som skriker, truer og slåss i oppgangen. Nå krever barneombud Anne Lindboe strakstiltak fra kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Barneombud Anne Lindboe

KREVER TILTAK: Barneombud Anne Lindboe krever at kommunalminister Liv Signe Navarsete gjør mer for barna i kommunale boliger.

Foto: Beate Riiser / NRK

Selma (9) har i snart fire år bodd i en av Oslos verste bygårder. Den yngste broren hennes kjenner ingen annen virkelighet enn naboer som tisser i vogna hans og skriker om nettene.

LES: Vokser opp med knivtrusler og blodige sprøyter

Slik er det for svært mange barn i Norge. Akkurat hvor mange er det ingen som vet. Men mange barn har fått barndommen sin preget av skumle naboer.

– Kommunalministeren må få ordentlig statistikk på bordet. Deretter må hun lage gode kriterier og retningslinjer som gjelder for hele landet i forhold til hva slags type kommunal bolig en barnefamilie har. Boligen må være tilpasset barnefamilier, og barn må ha et trygt oppvekstmiljø, sier Lindboe.

NY NETTDOKUMENTAR: LES, HØR OG SE SELMAS HISTORIE HER!

Kravliste

Selmas familie har prøvd å flytte fra oppgangen flere ganger. Men bydelen i Oslo svarer at selv om familien innfrir kravene om å bo større og bedre enn dagens 2-roms leilighet – så har de ingen ledige boliger. I avslagsbrevet står det også at ingen andre i bydelen heller får bytte bolig. Og ingen som søker får lov til å stå på venteliste for ny bolig.

Avslagsbrev oppgang 13

Avslagsbrevet familien fikk fra boligkontoret i bydelen der de bor, på søknaden deres om å få flytte.

Foto: Beate Riiser / NRK

I dag bor det 72 barn i de kommunale boligene der også Selma bor.

– Det er skammelig at det er sånn som i dag, at enkelte steder i Norge opplever barn å få avslag på å få flytte fra et helt klart skadelig bomiljø fordi ventelistene er så lange. Det må selvfølgelig settes en tidsfrist for ny bolig.

– Vi ville jo aldri akseptert det når det gjelder for eksempel helse. Der har vi jo ventelistegarantier. Har du vondt i kneet har du krav på operasjon innen en viss tid. Og det å være barn og bo under dårlige oppvekstvilkår er minst like alvorlig som å ha vondt i kneet, så her må det komme på plass garantier, tidsfrister og ordentlige retningslinjer, mener Lindboe.

I fjor kom Barneombudet med en rapport til regjeringen der fire ungdommer forteller hvordan det er å vokse opp i kommunale boliger.

Lang historie

I 1997 skrev Aftenposten om barnefamilier som tok kontakt med bydelen Sagene-Torshov i Oslo med tre narkomane i oppgangen. Fem år senere står det i samme avis at «mange eldre er livredd naboene i bygården og tør knapt bevege seg utenfor døren. Barn stikker seg på sprøytespisser i oppgangen og leieboere føler seg truet av rusmisbrukere.»

Stuebordet til narkoman nabo

NABOLEILIGHET: En av naboene til Selmas familie lever et hardere liv enn familien på seks. Stuebordet til disse naboene er preget av narkotika, og beboerne selv mener at barn ikke burde bo i oppgangen.

Foto: Beate Riiser / NRK

Mona Sandbæk ledet et større forskningsarbeid om barn i familier med lave inntekter fra 2001 til 2011. Resultatene viste at levekårene i kommunale boliger var særlig dårlige:

Barna opplevde trangboddhet, de hadde sjeldnere med seg venner hjem, jentene deltok sjeldnere i fritidsaktiviteter og barna opplevde å ha lite penger til rådighet.

– Det ble mange oppslag i avisene da, om barn i kommunale boliger. Men lite eller ingenting skjedde, forteller Sandbæk.

– Det er så unødvendig å påføre barna denne stigmatiseringen selv om foreldrene har lav inntekt. Barn opplever at mange aktiviteter og gjenstander ikke er for dem, de kan «lære» å være fattige. Boforhold som er mye dårligere enn andres, kan forsterke en slik opplevelse, utdyper hun.

LES: Politiske løfter: Mange rapporter - ingen oversikt

Lenge

Mediene har gang på gang skrevet om dårlige boforhold for barn i kommunale boliger - i hele Norge.

I 1996 skrev VG om barnevernsvakten i Bergen som advarer mot at barn vokser opp i bomiljø på Løvstakksiden preget avrusede personer, bråk, politirazziaer, husbråk og vold.

Og for tre år siden kom Dagsavisen med en artikkel om «de kommunale boligene i Oslo hvor det bor løslatte fra fengsler, psykisk syke, og rusmisbrukere - og rundt 5.000 barn. Barneombudet er svært bekymret.»

– Jeg blir sint når jeg hører om dette. Vi vet at barna allerede er fattige og har store nok problemer i utgangspunktet, kanskje med traumer fra hjemlandet. De trenger ikke at vi som samfunn påfører dem ytterligere problemer, ved å vokse opp med redsel for blod i oppgangen, med døddrukne og rusede personer som raver rundt, sier Lindboe.

– Det ikke å være trygg er veldig alvorlig for barn. Og gjør at vi påfører barna store problemer.

  • Selma er ikke 9-åringens riktige navn. Av hensyn til familien har NRK valgt å gi henne et annet navn i denne sammenhengen.
  • Du kan høre hele historien om henne og oppgangen hennes i Radiodokumentaren på lørdag klokken 10.03 eller allerede nå som podcast - eller her på nettet: