Barn utsatt for vold og overgrep har fått dårligere rettigheter: – Graverende

Hopp til innhold

Oppsummering:

• Rettighetene til barn som er utsatt for vold og overgrep har blitt dårligere i Norge. Dette skyldes endringer i loven for voldserstatning.

• Flere politikere mener at dette er graverende og krever handling fra regjeringen.

• Barn som har vært utsatt for vold og overgrep har tidligere hatt rett til gratis advokat, men denne retten er nå fjernet.

• For barn utsatt for nettovergrep er det et krav at gjerningspersonen er bosatt i Norge, for at de skal ha rett til erstatning. Dette gjelder også utenlandske barn som blir utsatt for overgrep av nordmenn på nett. Det eneste unntaket for dette, er når den utsatte er bosatt i Norge og gjerningspersonen blir dømt for nettovergrep av en norsk domstol.

• Justisdepartementet mener loven må virke lenger før den kan evalueres.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Gjerningsmennene oppsøker norske barn der de er. På Snapchat, TikTok, spillplattformer eller andre sosiale medier.

Barna kan sitte i stuen eller på rommet sitt, bak en skjerm, og likevel bli utsatt for nettovergrep.

Noen ber barnet sende seksualiserte bilder, andre bygger en relasjon først, såkalt grooming.

Før kunne norske barn utsatt for nettovergrep av gjerningspersoner i utlandet søke om voldserstatning fra staten. 1. januar ble de fratatt den rettigheten.

I den nye loven for voldserstatning gjøres dette klart:

«Loven gjelder for handlinger som har skjedd mens skadevolderen og den voldsutsatte befant seg i Norge eller på norske jurisdiksjonsområder».

Disse rettighetene har barn mistet ved ny lov:

Ny lov om voldserstatning har ført med seg flere endringer. Disse trådte i kraft 1. januar 2023.

I gruppen «voldsutsatte» som loven gjelder for, er blant annet voksne og barn utsatt for voldtekt og overgrep, vold i nære relasjoner, kjønnslemlesting, grov menneskehandel, terrorhandlinger, drapsforsøk, mishandling, grov kroppskrenkelse, grovt ran og incest.

Disse rettighetene har barn utsatt for eksempel vold, overgrep, nettovergrep og annen kriminalitet mistet med ny lov:

§311, om nettovergrep, §271 om kroppskrenkelse er ikke lenger med i loven. Det betyr at man ikke lenger kan søke erstatning hvis man blir utsatt for dette.
Barn har ett år på seg til å søke hvis de har en henlagt sak, seks måneder ved dom. Dette gjelder også i overgrepssaker.
Barn har ikke lenger rett på bistandsadvokat for å søke erstatning, men er avhengig av at en verge er kjent med ordningen, henter inn nødvendig dokumentasjon og søker innenfor fristen. Alternativt kan man søke om å få dekket advokatutgifter samtidig som man søker erstatning. Søkere får først senere vite om dekning av advokatutgifter blir innvilget.
Voldsutøver har fått partsrettigheter i saken. Mange barn som utsettes for vold og overgrep utsettes for dette av familiemedlemmer eller nærstående personer, viser forskning. Voldsutøver kan med ny lov få innsyn i private dokumenter om barnet, som f.eks helsejournal. Får voldsutøver innsyn blir dokumentene tilgjengeliggjort i Digipost. Barnet som søker får ikke vite om voldsutøver har søkt om innsyn.

Kontoret for voldsoffererstatning er et statlig organ i Vardø underlagt Statens Sivilsrettforvaltning. Det er deres oppgave å behandle søknader om voldserstatning.

Overgrep av nordmenn

Det betyr at et barn fra for eksempel Bergen som utsettes for nettovergrep på Snapchat av en gjerningsmann i utlandet, ikke lenger har krav på å søke om erstatning.

Det betyr også at barn i utlandet som utsettes for overgrep av nordmenn ikke har rett på erstatning i Norge.

Det eneste unntaket for dette, er når den utsatte er bosatt i Norge og gjerningspersonen blir dømt for nettovergrep av en norsk domstol.

Denne endringen er en del av den nye loven for voldserstatning, som NRK omtalte i forrige uke.

Flere kilder tok da til orde for at barns rettigheter er svekket og reagerte på at voldsutøvere har fått status som part i saken.

10.000 tips

Overgrepsmateriale på nett flagges av store aktører som Meta, Snapchat og TikTok.

Deretter sendes det videre til landene hvor menneskene som deler overgrepsmaterialet bor. Om aktørene klarer å identifisere barna, blir det også sendt til landene hvor de utsatte bor.

I fjor mottok norsk politi omkring 10.000 tips om overgrepsmateriale. Disse går Kripos gjennom for å avgjøre om det er brudd på norsk lov eller ikke.

– 4000 av tipsene vi mottok i fjor ble kategorisert som brudd på norsk lov, sier avsnittsleder ved seksjonen, Helge Haugland.

Norge eller utlandet

– Pleier overgrep mot norske barn å skje i utlandet eller i Norge?

– Det er veldig forskjellig og det er ikke noe vi har tall på. Men seksuell utpressing av barn med økonomisk motiv er det ofte utenlandske kriminelle som står bak. For lovbrudd som grooming vil jeg anta at det er flest norske gjerningspersoner mot norske barn, sier Haugland.

Han sier lovbrudd som grooming og seksuell utpressing er et økende problem.

– Vi kan ikke si noe om hvor det er farligst for barn å være. Nettovergrep foregår på alle plattformer. Noen er flinkere enn andre på å avdekke det og varsle myndighetene, sier han.

I 2022 ble det anmeldt 1475 lovbrudd på straffeparagraf §311. Det viser tall NRK har fått fra politiets straffesaksregister.

– Viktig

Ifølge Haugland er Kripos avhengig av at politiet selv finner overgrepsmateriale der de er eller at de får inn tips.

– Tipsene er en viktig informasjonskilde for politiet.

Kripos vurderer hvert enkelt tips, etterforsker, gir saken en risikovurdering og distribuerer videre til de ulike politidistriktene.

Kripos var kjent med at en ny voldserstatningslov kom i 2023.

– Krystallklare

Stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) sier Venstre fryktet de konsekvensene de nå ser da den nye voldserstatningsloven ble vedtatt.

– Høringsinstansene var krystallklare, og de hørte vi på. Vi stemte primært for å sende loven tilbake. Deretter kom vi med 18 ulike forslag i et forsøk på å styrke stillingen til de utsatte som skal benytte seg av loven, sier Thorsvik.

Blant forslagene var et unntak til kravet om at skadevolder og voldsutsatt må være i Norge «når særlige grunner tilsier det», samt å inkludere §311 om overgrepsmateriale i loven.

– Vi advarte under behandlingen av loven, sammen med SV, om at den stedlige endringen ville føre til en betydelig svekkelse av ordningen for utenlandske voldsutsatte. Spesielt med tanke på at flere overgrep kan skje over internett. Vi foreslo at det burde være en skjønnsmessig adgang til å innvilge erstatning også i disse tilfellene.

– Graverende ting

Stortingspolitikeren er kritisk til at loven ikke åpner for skjønn, og at man i stedet må forholde seg til en liste med straffebud.

– Det gjør at det er graverende ting som faller utenfor ordningen. Deriblant §311 om overgrepsmateriale og §271 om kroppskrenkelse. De burde vært en åpenbar del av ordningen, mener hun.

Thorsvik har bakgrunn som jurist og bistandsadvokat, og sier hun selv har sett hvor viktig ordningen er for utsatte.

– Under ny lov kan barn bli voldtatt over internett i Norge, men ikke ha krav på erstatning fordi skadevolder sitter i utlandet. Hva mener du om det?

– Selv om noe ikke var tilstrekkelig bevist i en rettssak kunne man få anerkjennelse fra det offentlige om at man hadde vært utsatt for noe som ikke skulle ha skjedd, sier hun.

Vil evaluere loven på Stortinget

Ifølge Thorsvik stemte Venstre til slutt for forslaget som en del av et kompromiss med Ap og SV, slik at de fikk noen av sine innspill med i den nye loven.

– Jeg ser hundre prosent på dette som en svekkelse av ordningen. I utgangspunktet skal vi ta vare på mennesker utsatt for vold og overgrep. Det som står i sakene til NRK er det vi fryktet og advarte mot, sier hun.

Thorsvik sier de ikke opplevde at kritikken deres ble lyttet til da loven var til behandling på Stortinget.

– Vi opplevde ikke at kritikken vår ble direkte besvart. Svarene dreide seg om behovet for å effektivisere den viktige ordningen.

Nå håper Thorsvik på omkamp og en evaluering av voldserstatningsloven.

– Vi håper justisministeren vil være interessert i det. Hvis hun ikke ønsker å evaluere loven vil vi foreslå det på Stortinget. Vi mener det er helt nødvendig. For en så viktig lov bør det ligge til grunn at man undersøker hvordan det vil ramme de utsatte.

– Utbredt

Stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund, sier de stemte imot den nye loven og ønsket at den skulle sendes tilbake til departementet.

Han mener det er svært problematisk at det nå stilles krav til at både gjerningsperson og voldsutsatt må befinne seg i Norge når handlingen begås.

– Barn utsatt for seksuelle overgrep på nett burde ha krav på voldserstatning på lik linje med dem som blir utsatt for fysiske overgrep. Uavhengig om overgriper sitter i Norge eller i utlandet, mener Lund.

Ifølge Lund er lovendringen å gå «baklengs inn i fremtiden». Han mener det er rart og urimelig å lage et skille.

– Det skal åpenbart ikke være sånn. Snap, Instagram og andre sosiale medier er en stor del av hverdagen til mange barn og unge. Vi vet at overgrep på nett er mer utbredt.

På ville veier

Han mener den nye loven er en svekkelse, særlig for ofre for seksuelle overgrep.

– Jeg kan godt skjønne at noen tror at politikerne ikke var klar over hva de vedtok. Derfor stemte Rødt mot helheten i lovforslaget da det kom. Vi synes det var for dårlig, sier Lund.

Stortingspolitikeren peker på fristene som er satt og mangelen på bistandsadvokat.

– Jeg er redd man er helt på ville veier. Rødt kommer til å ta dette opp på Stortinget med justisministeren, og tette disse hullene som viser seg i den nye lovverket.

Her kan du få hjelp:

Ifølge politiet blir barn utsatt for seksuelle overgrep i Norge hver dag. Mange overgrep blir aldri kjent.

Dette er rådene fra politiet:

«Hvis du eller noen du kjenner har opplevd overgrep, ring politiet på 02800. Spør om å få snakke med noen som jobber med seksuelle overgrep mot barn.

Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med politiet, snakk med en voksen du stoler på. Det kan være læreren din, en i familien, helsesøster eller en nabo.

En voksen har plikt til å forsøke å stoppe at et barn blir utsatt for vold og overgrep. Føler du at du ikke blir hørt når du forteller om det som har skjedd? Ikke gi deg! Det finnes mange voksne som vil og kan hjelpe».

Andre som kan hjelpe:

For tidlig å evaluere

NRK har vært i kontakt med Justisdepartementet og forelagt dem kritikken som kommer frem i denne saken. Vi har også sendt flere spørsmål til departementet og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

NRK har mottatt svar fra statssekretær Hans-Petter Aasen.

Han skriver på e-post at det er for tidlig å evaluere den nye voldserstatningsloven.

«Alt man gjør bør evalueres, men det er knappe 10 måneder siden loven trådte i kraft. For å kunne gjøre en reell evaluering og vurdere behovet for endringer på en god måte så bør loven få virke en stund, og det er ennå for tidlig».

Departementet viser til at saker fremdeles behandles etter ny og gammel lov i dag.

– Høy prioritet

Videre reagerer han på uttalelsene til Thorsvik og minner om at Venstre, som medlem av forrige regjering, var med å fremme ny voldserstatningslov.

«Det forslaget Venstre den gang stilte seg bak ivaretok i mindre grad fornærmedes interesser. Det forslaget forbedret Senterpartiet og Arbeiderpartiet frem mot vedtaket i Stortinget. Uttalelsene fra Thorsvik fremstår derfor som om hun sprinter fra tidligere standpunkt».

Dette svarer departementet

I e-post til NRK skriver Justis- og beredskapsdepartementet at det alltid, uansett hvilken ordning man velger, vil være noen som faller innenfor og noen som faller utenfor ordningen.

Straffebudene i ny lov er noe innsnevrert sammenlignet med gammel lov.

Som Thorsvik påpeker, er kroppskrenkelse, eksempelvis å bli utsatt for dytting eller spytting, holdt utenfor. Grov kroppskrenkelse er omfattet.

Straffeloven § 271 (kroppskrenkelse) er en vid straffebestemmelse. Som det også ble påpekt i høringen, kan det være at en del saker om familievold justeres ‘ned’ til kroppskrenkelse fordi det er vanskelig å bevise at alle vilkårene i denne bestemmelsen er oppfylt.

Hvis kroppskrenkelse også skal omfattes, kan det tilsi at man bør tilbake til de skjønnsmessige vurderingskriteriene. Den gamle loven ble kritisert nettopp for at for mange skjønnsmessige vilkår gjorde regelverket uklart, og saksbehandlingen unødvendig tungvint.

Dette resulterte blant annet i uholdbar lang saksbehandlingstid. I ny lov er vilkåret om personskade fjernet. Det legges automatisk til grunn at handlingen har medført skade. Flere som tidligere ikke fikk erstatning for alvorlige forhold siden skadevilkåret ikke ble ansett oppfylt, vil derfor få det nå.

Aasen skriver at overgrep mot barn på nett har høy prioritet hos politiet og hos regjeringen.

«Noe som blant annet er bakgrunnen for at det er foreslått avsatt 30 millioner i neste års statsbudsjett for å øke innsatsen i etterforskningen av denne typen handlinger».

NRK har spurt departementet om den juridiske begrunnelsen for at barn utsatt for nettovergrep der skadevolder sitter i utlandet, ikke lenger har krav på erstatning.

Vi har også spurt om de ser på dette som en svekkelse av barns rettigheter.

I en e-post svarer de følgende:

Det geografiske virkeområdet til ny voldserstatningslov er i utgangspunktet handlinger som har skjedd mens både skadevolder og den voldsutsatte befant seg på norsk territorium. Begrunnelsen for dette er at den norske staten først og fremst har ansvar for å beskytte egne borgere på eget territorium. Det er likevel åpnet for at det kan gis voldserstatning for handlinger begått i utlandet dersom den voldsutsatte på handlingstidspunktet var bosatt i Norge, og straffesaken er behandlet ved en norsk domstol.

«Bredt perspektiv»

På kritikken fra Rødt-politiker Lund presiserer departementet at barn som er utsatt for seksuelle overgrep på nett, kan få voldserstatning, selv om §311 ikke lenger er omfattet av virkeområdet.

«Straffeloven § 311 dekker svært ulike situasjoner. Den dekker både videreformidling av reelle fysiske overgrep mot barn og videreformidling av bilder som i utgangspunktet er tatt frivillig, men som så blir delt uten samtykke», skriver de.

De viser til at barn utsatt for lovbrudd etter andre bestemmelser i straffeloven «som regel har krav på voldserstatning».

Departementet skriver at det er tatt en vurdering på hvilke straffebud ordningen skal omfatte.

«Etter det departementet kjenner til har det svært sjelden blitt tilkjent erstatning etter gammel ordning for brudd på § 311».

NRK har også spurt departementet hva som skjer med rettssikkerheten til barn utsatt for nettovergrep.

De skriver i en e-post at rettssikkerheten til barn som har vært utsatt for nettrelaterte overgrep «må sees på i et bredt perspektiv» og at politiet har ansvar for å etterforske og gi veiledning til barna og deres verger.

Hei!

Har du tankar eller noko du ynskjer å dele etter å ha lest denne saka? Eller har du tips til andre saker me bør se på?

Me har det siste året granska temaet valdtekt, for å kasta ljos over konsekvensane det får, både for oss som enkeltmenneske, men også for oss som samfunn.

Det kjem fleire saker om temaet framover.