NY NETTDOKUMENTAR: Se og hør Selmas sterke historie i NRKs interaktive fortelling her!
Barneombudet krever nye regler for barn i kommunale boliger etter å ha hørt historien om Selma som vokser opp i en kommunal bygård i Oslo øst. Et av kravene fra Anne Lindbo er regler for hvor lenge barn kan bo med naboer som skriker, krangler og slåss i oppgangen.
LES: Barneombudet: Det er skammelig
Det mener statssekretær Anne Beathe K. Tvinnereim (Sp) i Kommunaldepartementet høres lurt ut:
– Det er en problemstilling vi kan se på. Man har grenser for hvor lenge man kan tilbys midlertidig bolig før man skal over i permanent bolig. Og en permanent bolig skal være egnet, og sånn sett bør det være ivaretatt i regelverket allerede i dag. Men jeg er absolutt åpen for å gjøre endringer på det dersom Barneombudet mener det, sier Tvinnereim.
Selma vokser opp i et av Oslos verste bomiljøer - i en bolig tildelt av Oslo kommune. Nå vurderes det å gi barn rett til å flytte fra skremende omgivelser.
Foto: Beate Riiser / NRKDet er kommunaldepartementet som har ansvaret for å følge opp at kommunene gir barna trygg oppvekst i kommunale boliger. NRK ønsket svar fra kommunalminister Liv Signe Navarsete på utfordringen fra Anne Lindbo. Men Navarsete ga utfordringen videre til statssekretæren.
LES: Vokser opp med knivtrusler og blodige sprøyter
Løfter
Politikere har gitt løfter til barn i kommunale boliger lenge. I minst 15 år har vi lest om barn som blir skremt av skumle naboer viser søk NRK har gjort i nyhetsarkiv. Nesten hver gang svarer politikerne med nye løfter.
• I 2004 la Bondevik 2-regjeringen fram en stortingsmelding hvor de lovet flere og bedre kommunale boliger til barnefamilier.
• I 2008 etterlyste Riksrevisjonen bedre oversikt over boligbehovet for de vanskeligstilte og stilte spørsmål ved om staten har nok virkemidler til å dekke behovene.
• I 2012 la den rødgrønne regjeringen fram en ny stortingsmelding hvor også de lovet flere og bedre kommunale boliger til barnefamilier.
«Barn har behov for å bu godt og trygt, og derfor må barnefamiliar sikrast tilfredsstillande buforhold. Bustaden og bumiljøet har innverknad på velferda til barnet her og no, og som vaksen» står det i den siste stortingsmeldingen.
Like fullt vokser Selma opp i et boligmiljø både forskere, psykologer og politikere er enige om at er skadelig. Og ingen vet hvor mange barn det faktisk handler om. Siden 2001 har hverken kommunene eller Kommunaldepartementet prioritert å telle barna de gir løfter om en bedre hverdag.
– Vi har en del tall. Så sent som i 2011 ble det gjort en utredning hvor 150.000 personer ble ansett som vanskeligstilte på boligmarkedet. Og nå jobber SSB med å analysere og gå dypere inn i de tallene. Samtidig samarbeider Husbanken og kommunene om dette, sier Tvinnereim.
Barneombud Anne Lindboe vil ha nye regler for barn som bor i kommunale boliger.
Foto: Beate Riiser / NRK– Er det nok å vite at det er 150.000 vanskeligstilte, mens dere ikke vet hvor mange barn dere skal hjelpe?
– Vi går dypere inn i de tallene nå. Men jeg synes det er rart at de ikke telte barn i 2011, svarer Tvinnereim.
Politiske løfter: Mange rapporter - ingen oversikt
Flytte
Selmas foreldre har søkt om å få flytte flere ganger fordi barna blir redde når de må tråkke over blod i oppgangen på vei til skolen. Eller ikke får sove fordi naboene krangler så høylytt og kaster ting og folk ut av vinduet.
Politiet bekrefter overfor NRK at bygården der Selma og over 70 andre barn bor er blant de verste bomiljøene i Oslo. I Norge bor over 20.000 barn i kommunale boliger.
Men bydelen der Selma bor sier nei til familiens flytteønsker fordi de mangler boliger. De innrømmer at familien med to foreldre og fire barn oppfyller alle krav for å bo større enn i dagens 2-roms. Men det er så stor mangel på boliger at ingen en gang får stå på venteliste fordi ventetiden er over ett år.
Også Selma har skrevet brev hvor hun ønsker å flytte:
Selma har skrevet et eget klagebrev hvor hun forteller hvordan det er i Oppgang 13, og at hun ønsker å flytte.
Skylder på kommunen
Tvinnereim peker på kommunene – og mener de må gi Selma og de andre barna nye boliger.
- Jeg blir trist og opprørt når jeg hører dette. Barn skal ikke bo på den måten. Det er mye vi kan gjøre, og vi gjør mye. Men denne historien viser at mer må gjøres. Jeg er opptatt av at kommunene må bygge flere boliger, og spre de i andre miljøer. Det skal være tilgjengelige boliger for barnefamilier på steder der det er gode oppvekstsvilkår, sier Tvinnereim.
- Det må bygges. Og det er kommunenes ansvar å bygge disse boligene. Vi har gitt kommunene flere økonomiske muskler til å bygge disse boligene, legger hun til.
- Hvem har sviktet Selma og de andre barna som hver dag er redde for naboene i kommunale boliger?
- Så lenge vi hører disse historiene, så må alle samarbeide om å løse dette problemet. Det er trist, svarer Tvinnereim.
- Selma er ikke 9-åringens riktige navn. Av hensyn til familien har NRK valgt å gi henne et annet navn i denne sammenhengen.
- Du kan høre hele historien om henne og oppgangen hennes i Radiodokumentaren på lørdag klokken 10.03 eller allerede nå som podcast eller her på nettet:
