Antyder utenlandske styrker i Norge

Hopp til innhold

NRK fortalte tidligere onsdag om innholdet i det graderte dokumentet «Forsvarssjefens fagmilitære råd 2015». Det viser hvordan forsvarssjefen mener det norske forsvaret skal se ut de neste 20 årene – og hvor mye det vil koste. Rådet skal overleveres til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i neste uke.

I dokumentet varsler forsvarssjefen dype kutt i den norske hæren dersom Forsvaret ikke blir tilført mer penger. Hæren kan bli kuttet til bare to kampbataljoner – uten artilleri, tunge stridsvogner eller luftvern.

Uforsvarlig

Forsvarssjefen kaller selv denne reduksjonen for «operativt uforsvarlig». Samtidig skisserer han en oppsiktsvekkende måte å kompensere for en sterkt redusert norsk hær:

«Risikoen kan reduseres ved at allierte dekker opp for våre svakheter ... Dette vil kreve allierte styrker på norsk jord til daglig, eller at allierte forsterkninger kommer i form av luftbårne systemer som kan påvirke strid i frontlinjen meget raskt».

Like etter skriver han: «Risikoen knyttet til reduksjoner i vår landmilitære evne kan derfor i liten grad reduseres av Nato, med mindre vi stasjonerer styrker på norsk jord til daglig».

Norges basepolitikk

Norsk basepolitikk ble fastlagt i 1949 - før Norge ble medlem av NATO.
Bakgrunnen var at Sovjetunionen ville vite om Norge ville melde seg inn i NATO, og om vi i så fall ville tillate utenlandske stridskrefter fast stasjonert i Norge.
Norge oppfattet henvendelsen fra russerne truende, og bestemte seg for å gi et beroligende svar.
Svaret var: «Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep».
Denne erklæringen er senere blitt presisert, blant annet med at basepolitikken ikke er til hinder for at utenlandske styrker forlegges i Norge i forbindelse med øvelser og utvekslinger.
Sammen med Norges erklæring om at vi ikke skal ha atomvåpen på norsk jord i fredstid, utgjør basepolitikken den viktigste selvpålagte begrensningen i norsk sikkerhetspolitikk.

– Luftbårne forsterkninger er greit. Men å stasjonere utenlandske styrker i Norge på daglig permanent basis vil være et klart brudd på norsk basepolitikk, sier forsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han er en av Norges fremste eksperter på forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Skogan kan ikke huske at det har vært seriøst vurdert å endre basepolitikken på flere tiår.

– Forsvarssjefen sår her en sterk mistanke om at han antyder en slik endring for å gjøre alternativet der Forsvaret ikke får flere penger enn i dag mer uspiselig, sier han.

Skogan tror heller ikke det er realistisk å få endret politikken om at utenlandske styrker ikke skal baseres i Norge.

– Den sjansen tror jeg ikke er veldig stor. Etter at basepolitikken ble fastsatt i 1949 var et av hovedargumentene at den skulle virke beroligende på russisk side. Dette argumentet et fortsatt gyldig, og Norge er ikke tjent med den tilspissingen i nord som et brudd på basepolitikken ville innebære, sier han.

– Jeg steilet

Forsvarsekspart Jacob Børresen deler oppfatningen til Skogan.

– Jeg steilet da jeg så hva forsvarssjefen skriver om dette. Det er nesten utenkelig at regjering eller storting vil slå inn på en slik linje, fordi det vil være høyst uklokt i forhold til Russland og i strid med Norges målsetting om lavspenning i nord, sier han.

Heller ikke SVs nestleder og medlem av forsvarskomiteen på Stortinget, Bård Vegar Solhjell, levner en oppmyking av norsk basepolitikk særlig sjanse.

– Den norske basepolitikken har det vært bred enighet om lenge, og jeg kan ikke se at det ligger an til noen endringer der. Og SVs holdning ligger fast. Så jeg tror ikke dette temaet blir særlig sentralt i diskusjonen, sier han.