Ute på gata i Maimana har de sett folk dø. De har sett folk skyte hverandre, de har sett eksplosjoner og selvmordsangrep. Unge i Faryab-provinsen i Afghanistan har livet på vent mens de håper på fred.
– Jeg kan ikke begynne på utdannelse, og jeg kan ikke treffe venner. I stedet er jeg alltid bekymret. For faren min, brødrene mine og resten av familien. Når jeg er bekymret for familien, er det verre enn å bli drept selv. Den følelsen er så vond, fortalte Jawid Jamali til NRK i september i fjor.
Kort tid etter trakk norske styrker seg ut av området, der de siden 2005 har forsøkt å skape stabilitet og gjøre afghanske styrker i stand til å ivareta sikkerheten selv. Det mener Jawid de langt fra har oppnådd.
Etter mer enn ti år er situasjonen verre enn noen gang, mener han.
BAKGRUNN i tekst og bilder:Afghanistan - imperienes gravplass
NRK har vært i Maimana før, under og etter at norske ISAF-soldater trakk seg ut fra Faryab-provinsen. Jawid er en av afghanerne som følges på nært hold. I tillegg har NRK fulgt soldatene.
«Exit Afghanistan» tegner et dystert bilde av utviklingen i Faryab etter at nordmennene har dratt. Dokumentarserien på fire episoder er i dag lagt ut i sin helhet på NRK.no. Her kan du se hele serien.
Der kinoen en gang lå, er det bare jord og grus igjen. Den ble bombet av Taliban. Jawid Jamali peker på plassen der den stod.
Foto: Ahmed Bukhari / NRKHar familien i utlandet
Mens norske soldater fortsatt er i provinsen, blir fetteren til Jawid skutt av Taliban.
– Han satt i bilen sin, og Taliban ba ham stoppe. Han tråkket inn gassen og kjørte, og da skjøt de ham. Nå er han alvorlig skadet. Norske soldater er her fortsatt, men hvorfor gjør de ingenting? sa han fortvilet den gang.
Asmat Haqani er 22 år og har jobbet med å selge varer i basaren siden han var 10 år.
Asmat Haqini mener utenlandske styrker har gjort for lite for å bedre sikkerheten i Maimana.
Foto: Ahmed Bukhari / NRK– Når du våkner om morgenen, er noen død eller det har vært selvmordsangrep. Du føler deg aldri trygg. Når de utenlandske styrkene drar, kan jeg garantere at det blir borgerkrig, sier han.
Forskningsdirektør Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt er enig i påstanden om at det har blitt mer usikkert i Faryab-provinsen etter at de norske soldatene trakk seg ut.
– Det har blitt en større grad av usikkerhet, og det er mer uklart hvem som skaper usikkerheten, sier Strand til NRK.
Selv om det er vanskelig å være entydig på at sikkerhetssituasjonen har blitt mye verre, mener han utviklingen har gått mot mer usikkerhet over lengre tid. Med unntak av et par provinser, ser han den samme utviklingen i hele Afghanistan. Dette er også noe flere internasjonale og frivillige organisasjoner, og afghanske frivillige, har fortalt ham.
Truet på livet
I løpet av noen uker på høsten i 2012 blir Jawid Jamali merkbart tynnere, merkbart preget av truslene mot familien hans.
Få uker etter at de norske styrkene er ute, får han beskjed om å holde seg innendørs i en måned. Etterretningstjenesten frykter at Taliban vil kidnappe eller drepe ham.
Dette er prisen for å være sønn av Fredsrådets leder i Faryab.
– Min fars posisjon angår meg direkte - jeg kan ikke gå ut, jeg kan ikke spise det jeg vil, jeg kan ikke treffe venner. Jeg kan bare puste og være i live, sier Jawid til NRK.
18-åringen som drømmer om å bli lege er omgitt av sikkerhetsvakter døgnet rundt, fortviler over at ingenting ser ut til å bli bedre.
– Hvis de virkelig hadde villet, kunne de slått ned Taliban. Det kunne de klart på ti år, mener han.
Mange afghanere med posisjoner i samfunnet velger å ha familien sin i utlandet. Jawids far sender ham til India.
Foto: Ahmed Bukhari / NRK- LES MER OM BAKGRUNNEN:
Dro til India
Ved hjelp familien kommer Jawid seg ut av Afghanistan. For han ble det India.
Utpå høsten møter NRK ham der, ute midt i gatelivet.
Mange politikere og andre maktpersoner i Afghanistan har familiene sine utenfor landets grenser mens de selv er igjen og tar risikoen alene.
For Asmat Haqani er det ikke noe alternativ å dra.
– Noen politikere bygger boliger i utlandet til familiene sine. Men hvis en minister ikke kan trygge familien sin her i Afghanistan, hvordan skal da fattige folk klare det? Jeg er tvunget til å bli, sier han.
