Urix forklarer

Nord Korea: «Muldvarpen» avdekker en svekket elites kamp for å overleve.  

Hvordan ble Nord-Korea så sårbare at de kunne bli infiltrert av en dansk ufør kokk?

Ulrich Larsen infiltrerte Nord-Korea, og avslørte mange av landets hemmeligheter.

Ulrich Larsens mangeårige infiltrasjon av Nord-Korea viser sårbarheten til det lukkede landet.

Foto: KFA Scandinavia

EHAM banner

Gjør et søk på Nord-Korea og diplomater. Googles algoritmer gir deg følgende funn:

  • Diplomater henrettet
  • Diplomater og narkotikahandel
  • Diplomater hoppet av

Å infiltrere Nord-Koreas diplomati virker ikke som det opplagte førstevalget etter et slikt søk. Særlig ikke hvis du er en dansk kokk på uføretrygd.

Er ikke dette en verden som tilhører hardbarkede kriminelle, spioner støttet av en stat og skruppelløse forretningsmenn?

Jo.

Hvordan er dette da i det hele tatt mulig?

Ulrich Løvenskjold Larsen har kun sitt eget liv et søvnig sted i Danmark som dekkhistorie. Likevel lykkes han. Ulrichs historie som en privat «muldvarp» gir et innblikk i en elites kamp for sin egen overlevelse.

Et diktaturs kamp for tilværelsen

Nord-Koreas politikk og rolle i verden har i tre tiår handlet om å overleve.

Det viktige årstallet er 1991. Sovjetunionens sammenbrudd gjorde at Nord-Korea ble stående alene. De mistet sin viktigste økonomiske bidragsyter.

Nord-Korea var en av de mer vellykkede statene i den delen av verden hvor Sovjet hadde største innflytelse. Forholdet til Kina har svingt. Det er fremdeles ikke basert på gjensidig tillit.

Mystikken rundt landets to avdøde ledere Kim Il-sung og Kim Jong-il og dagens leder Kim Jong-un er et resultat av landets isolasjon etter 1991. Den er også et nyttig verktøy.

Persondyrkelsen økte i styrke parallelt med økende fattigdom. Tilgang til lederskapet er en kapital for de få utvalgte.

Kim-dynastiet

Nord-Korea er eneste land som har en død person som statsoverhode. Kim Il-sung grunnla Nord-Korea og er landets evige leder. Her ved siden av statuen av hans sønn Kim Jong-il.

Foto: KIM WON JIN / AFP

Brå utspill, uvarslede prøveoppskytinger av raketter og diplomatiske tilbaketog har skapt et bilde av en irrasjonell aktør. Sannheten er at Nord-Korea er drevet av to høyst rasjonelle mål.

  • Å sikre diplomatisk anerkjennelse og en ikke-angrepspakt med USA.
  • Å sikre inntekter og kapital til fortsatt drift av staten Nord-Korea.

Forsøk på det første ser vi på toppmøter mellom Kim Jong-un og president Trump.

Forhandlingskortet er trusselen om å utvikle atomvåpen som kan ramme USA, Japan og Europa.

KnuTRCNox6E

USAs president Trump og Nord-Koreas leder i landsbyen Panmunjom på grensen i den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. De to har også hatt to møter i Singapore og Vietnam.

Foto: Kevin Lamarque / Reuters

Diplomatiske entreprenører

I arbeidet med å tjene penger holder regimet en lavere profil.

Dokumentaren «Muldvarpen» viser likevel at Nord-Koreas innsats ikke er mindre spektakulær på dette området. Her kommer vennskapsforeninger og handelskamre inn. Ofte under veiledning av Nord-Koreas egne diplomatiske utsendinger. Betrodde utenlandske enkeltaktører kan også være viktige.

Ulrichs lille genistrek er at han forstår at disse foreningene kan infiltreres begge veier. Han begynner enkelt med å gå inn i Nord-Koreas vennskapsforening i Danmark. En litt sliten forsamling av det som kan virke som gamle og litt ufarlige kommunister.

Litt senere får Ulrich reise til Nord-Korea. Ved hjelp av den spanske aktøren og Nord-Korea-allierte «edderkoppen» Alejandro Cao de Benos klatrer han i det nordkoreanske hierarkiet av venner. Spanjolen er leder for KFA, Nord-Koreas vennskapsforening i Europa.

Opplevelsene til Ulrich under hans første besøk til Nord Korea:

  • Ordren om ikke å filme på flyplassen etter landing.
  • Beskjeden om at dere er invitert som venner, men vi vet ikke sikkert om vi kan stole på dere.
  • Uten blygsel å bli fortalt at de kan være spioner.

Alt dette er autentisk. Det er nær identisk med hva jeg selv opplevde da NRKs kinesiske fotograf og jeg i 2005 landet i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Den gang som Asia-korrespondent for å dekke besøket til daværende statssekretær Vidar Helgesen.

I løpet av noen dager blir man litt bedre kjent og stemningen mer avslappet, men tillit og fortrolighet er et godt stykke unna.

En alminnelig danske

I alle sine møter er Ulrichs fortrinn at han hele tiden spiller en versjon av seg selv. En alminnelig dansk mann.

Gjennom Alejandro Cao De Benos vinner Ulrich tillit og utmerkelser. Dette åpner dører og gir en form sikkerhetsklarering i Pyongyang.

Han trekker inn «Mr. James», en fiktiv forretningsmann. «Mr. James» er spilt av en dømt kokainpusher. Etter det vi kan se i filmen blir verken «Mr. James» eller hans påståtte firma grundig bakgrunnssjekket.

Hvordan er dette i det hele tatt mulig? Det virker usannsynlig i et land så preget av overvåkning og kontroll som Nord-Korea.

Selvberging

Parallelt med personkulten rundt Kim-dynastiet har også regimet rendyrket sin egen ideologi. Den er kalt «Juche». I all enkelhet betyr «Juche» selvberging. Nødvendig for et land som først har sett seg selv som del av en klasse av undertrykkede land.

Juche-tårnet i Pyongyang

En kvinne på sykkel passerer Juche-tårnet i Pyongyang. Juche-tårnet hedrer Nord-Koreas selvbergings-filosofi.

Foto: DANISH SIDDIQUI / Reuters

Ambassadene spiller en rolle i å fremme denne ideologien. De er noe nær franchise-virksomheter i statens forretningsvirksomhet. Desto større inntjening desto større grad av uavhengighet. Inntjening gir tillit fra Pyongyang. Det reduserer sjansen for å bli kalt hjem fra det mer privilegerte livet i utlandet.

Smugling av, og omsetting av, falske dollarsedler, falske sigaretter og alkohol har vært blant de mest kjente nisjeforetakene.

Norge utviste sammen med Sverige, Finland og Danmark allerede i 1976 diplomater fra Nord-Korea for illegal virksomhet og smugling.

Professor Sheena Chestnut Greitens ved Lyndon B.Johnson School of Public Affairs, University of Teaxs publiserte på the Muse Project en grundig gjennomgang. Hennes forskning viser hvordan smugling har vært en del den nordkoreanske statens økonomi siden 1970-tallet.

«Muldvarpen» får innsyn i en mer alvorlig virksomhet. Produksjon og salg av syntetisk narkotika, våpen og våpenteknologi.

Ulrich presenterer «Mr. James» etter at Alejandro Cao De Benos spør om han kan skaffe kontakter med pengesterke personer interessert i å investere i Nord-Korea.

Dette skjer på et hotell i Oslo.

Ulrich Larsen på Thon Hotel Opera - i suiten der et av de viktigste møtene i dokumentarfilmen "Muldvarpen" fant sted. Her møtte han en representant for Nord-Korea.

Ulrich Larsen tilbake på hotellrommet i Oslo, der tilbudet om våpen og produksjon av narkotika først kom på bordet.

Foto: Ole Jørgen F. Kolstadbråten / NRK

Den eksentriske og karismatiske «Mr. James» spiller sin rolle godt. Han og Ulrich blir skritt for skritt innlemmet i Nord-Koreas høyst selektive globale nettverk.

Ny bruk av gamle bånd til verden

Nord-Korea opprettet sine første ambassader i andre kommunistland.

Etter den tyske sammenslåingen i 1990 inkluderer dette EUs mektigste land, Tyskland. Berlin spiller ingen vesentlig rolle i Ulrichs og «Mr. James» operasjoner, men spørsmålet om hva som skjedde med DDRs tidligere ledere er viktig.

Den ublide skjebnen til DDRs elite er i seg selv en forklaring for hvorfor Nord-Koreas elite er villig til å gå svært langt for sikre sin egen fortsettelse.

Etter kommunistlandene knyttet Nord-Korea i løpet av 1960- og 70-tallet diplomatiske bånd til nylige frigjorte tidligere kolonier i Afrika. De åpnet også ambassader i alliansefrie land som Sverige.

Ulrich og «Mr. James» vinner mer tillit. De blir gradvis invitert inn i et triangel av planlagte forretninger.

En del av planen er å bygge en underjordisk våpenfabrikk og en narkotikafabrikk. Nord-Korea foreslår å bygge fabrikken i Uganda. «Mr James» finner en øy til salgs i Victoriasjøen. Hva sier det om Nord-Korea, at de tror den fiktive «Mr. James» er deres partner i dette prosjektet?

Jim Latrache-Qvortrup ble leid inn for å spille en representant for en rik norsk investor som ville bruke penger i Nord-Korea. Den tidligere fremmedlegionæren og kokain-pusheren spilte rollen med stor innlevelse.

Den danske skuespilleren og eks-kriminelle Jim Latrache-Qvortrup spilte "Mr. James".

Foto: Joakim Hauge Vocke / Piraya/Wingman

Det er interessant at det er på Nord-Koreas ambassade i Stockholm at Ulrich blir overlevert planene for fabrikken. Føler de seg mindre overvåket her enn for eksempel i Beijing?

Fabrikken skal bygges ved hjelp av Nord-Koreas kontakter i Uganda. Nord-Korea skal levere teknologi og deler. Kanskje forteller sjansespillet om et hardt presset regime? En stat som er villig til å ta høy risiko for å skaffe penger de trenger desperat.

Olje for våpen

Det stopper ikke her. «Mr. James» blir bedt om å være et bindeledd for salg av våpen til borgerkrigen i Syria. Betalingen er olje som skal skipes til Nord-Korea. Det handler kanskje ikke om tillit til «Mr. James». Det er mer et bilde av en stat som ikke har så mange aktører å spille på i sine forsøk på å unngå internasjonale sanksjoner.

Dekkoperasjonen og kontakten med de nordkoreanske agentene blir kuttet før noen transaksjoner blir gjort.

Vi får aldri vite om Nord-Korea ville ha avslørt bløffen. Om de selv bløffet? Eller om for eksempel kinesisk etterretning eller CIA i USA fulgte med. Fanget de opp aktivitetene?

Uganda har de siste årene hatt hyppigere besøk av nordkoreanske militære utsendinger. Uganda har de siste årene også vært lite villige til å samarbeide med FNs ekspertpanel for Nord-Korea.

I sin årsrapport nevner panelet turisthotellet som skulle bygges over våpenfabrikken på øya i Victoriasjøen.

Tidligere leder for ekspertpanelet heter Hugh Griffiths. I fem år overvåket han FNs sanksjoner mot Pyongyang. Nå er han i en friere posisjon til å kommentere.

Finnes en ekte «Mr. eller Mrs. James»?

I et intervju med NRK, SVT og DR sier Griffiths at historien om «Muldvarpen» er mer forunderlig enn fiksjon. Viljen til å gå inn transaksjoner med en forretningsmann de aldri sjekker, er ifølge Griffiths en indikasjon på graden av desperasjon i Nord-Korea. Det sier også mye om hvor langt enkeltrepresentanter for den nordkoreanske staten er villig til å gå.

Vi vet ikke om det finnes en eller flere ekte «Mr. James». Forretningsfolk som både er skruppelløse og virkelige. Villige til å hjelpe Nord-Korea med å skaffe penger og ressurser regimet sårt trenger.

Vi vet mer om regimets sårbarhet etter filmen «Muldvarpen». Det vi ikke vet noe definitivt om er Nord-Koreas fortsettelse.