I september dro Karl Håkon tilbake til Irak, der han allerede hadde vært i ni måneder som fremmedkriger i den kurdiske hæren, den såkalte peshmergaen.
Men etter én måned tilbake ved fronten, bestemte han seg for å komme tilbake til Norge for godt.
– Det var vanskelig å dra. Det er en fantastisk gjeng, med de modigste folkene jeg noen gang har møtt. De har blitt familie, sier Karl Håkon.
Savnet etter kjæresten ble likevel for stort. Første gang han dro i krigen, i september 2015, var han singel og gledet seg til å krige.
Men da han var i Norge i sommer for å tjene penger til å krige mer, fikk han kjæreste. Dermed ble alt forandret. Tilbake i Irak følte han at det var noen som ventet på ham og gledet seg til å se ham igjen.
– Planen er å komme meg i jobb. Fokusere mer på dama, som betyr veldig mye for meg. Hun var hovedgrunnen til at jeg kom tilbake til Norge. Hun likte ikke at jeg var der. I likhet med mange i familien var hun redd for hva som kunne skje med meg, sier Karl Håkon.
Kurdisk kjæreste
Kjæresten hans er av kurdisk opprinnelse, og støttet at han dro i krigen.
– Hun vet hvor mye det betyr for meg å bidra i kampen mot IS. Hun er kurder selv, og har mistet familie i krigen. Hun vet hvor viktig det er å støtte kurdernes kamp. Samtidig skjønte jeg fort at hun gledet seg til jeg skulle komme tilbake, sier han.
Nå bruker han dagene til å søke på jobb, i håp om å få det han kaller et «normalt, sivilt liv».
Mye venting
Brennpunkt-dokumentaren «Våre allierte» fulgte Karl Håkon gjennom ni måneder. Filmen sluttet med at han tok flyet til Nord-Irak i september.
– Jeg hadde planlagt å være der en god stund, og hadde lyst til å være med på de store offensivene de siste ukene. Men jeg ble usikker på når de skulle starte, og følte det bare ble mer og mer venting.
– Samtidig tenkte jeg mye på min bedre halvdel. Det var vanskelig å være borte fra henne. Etter ti måneder bestemte jeg meg for at jeg hadde gjort mitt, sier Karl Håkon.
– Interne kamper
Selv om IS er på defensiven, tror han Irak og Syria vil preges av krig i lang tid fremover.
Karl Håkon påpeker at de væpnede grupperingene som kjemper mot IS, er uenige om hvem som har råderett over områdene IS nå jages ut av.
– Det blir mange interne kamper og kanskje tendenser til borgerkrig, sier han.