Professor i klimaøkonomi, Torstein Bye.
Foto: NRK
Professor Michael Hoel ved UiO.
Foto: NRKNorske politikere har lenge ønsket å bygge ut mer vindkraft, men de har hatt et problem; vindkraft er langt dyrere å bygge ut enn vannkraften vi allerede har mye av.
Problemet ble imidlertid løst den 29. juni i fjor. Da underskrev olje- og energiminister Ola Borten Moe og hans svenske kollega Maud Olofsson en avtale som sikrer at Norge og Sverige får hundrevis av vindkraftanlegg.
Strømkundene skal betale den nye ordningen, som fikk navnet grønne sertifikater.
– Norge har forpliktet seg til den høyeste fornybare andelen i Europa, sier Borten Moe til NRK Brennpunkt.
– Et av de viktigste virkemidlene vi har for å nå målet er produksjonen av mer fornybar energi, og for å få til det er de grønne sertifikatene det viktigste virkemiddelet.
Les også:
– Dyr og formålsløs moro
Regjeringen og Stortinget får ikke støtte fra fagfolkene som kan mest om klimaøkonomi.
Avdelingsleder i Statistisk Sentralbyrå, Torstein Bye, er professor i klimaøkonomi.
Bye har sammen med Professor Michael Hoel ved Universitetet i Oslo forsket på ordningen med grønne sertifikater.
Etter en gjennomgang av ordningen publiserte de en rapport med det kritiske navnet «Grønne sertifikater, dyr og formålsløs moro».
– Det er dyr moro fordi vi fører til produksjon av noe med høyere produksjonskostnader enn verdien, og det er formålsløst, i hvert fall i forhold til klimaspørsmålet, fordi det ikke bidrar til reduserte klimagassutslipp, sier Hoel.
– Egentlig er det ikke nødvendig å stille spørsmålet om hvor unyttig ordninga med grønne sertifikater er. Det er unyttig, sier Bye.
Les også:
For mye strøm
Professorene begrunner først og fremst den manglende nytteverdien med at sertifikatene brukes til å produsere en vare vi har mer enn nok av fra før – fornybar energi.
Norge har så mye vannkraft at vi de siste 30 årene har eksportert i snitt 4 TWH strøm i året. Det utgjør strømmen fra over 500 vindmøller.
Også Professor Gunnar Eskeland ved Norsk Handelshøyskole i Bergen er klar på at strømmen fra grønne sertifikater er unyttig.
– Grønne sertifikater kommer til å gi oss mer kraft, og strengt tatt trenger vi ikke mer kraft, så vi kan godt klare oss med den strømmen vi har i Norge; det tyder faglige utredninger på, sier Eskeland til NRK Brennpunkt.
Les også:
Vellykket lobbyløp
Alle partiene på Stortinget står bak ordningen med grønne sertifikater.
Vindkraften har sterke talspersoner. Politikerne har hentet argumenter, blant annet fra miljøbevegelsen.
– Det er klart at Bellona og Zero er veldig viktige organisasjoner, som vi hører på til enhver tid. Deres argumenter har vært viktige for at vi har fått dette på plass, sier miljøpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Eirin Sund.
Miljøstiftelsen Zero og leder Einar Håndlykken har i mange år hatt utbygging av vindkraft ved hjelp av grønne sertifikater som hovedsak.
– Det har jo først og fremst vært et lobbyløp inn mot norske politikere. Helt fra vi startet Zero i 2002, har grønne sertifikater vært øverst på vår agenda, og derfor var det jo også fantastisk gøy når vi omsider fikk gjennomslag, og at nå er sertifikatene er i gang, sier Håndlykken.
Les også:
Vil ikke nødvendigvis bedre klimaet
Men Zero advarer mot at deres største seier kan få en bismak.
Å bygge ut fornybar energi uten å bruke strømmen fornuftig er bortkastet energi, fremhever de.
– Utbygging av mer fornybar energi gir jo bare klimaeffekt den dagen det erstatter noe fossilt, det er helt avgjørende, sier Håndlykken.
–Vårt hovedfokus nå som vi har fått på plass de grønne sertifikatene, blir å bruke økningen i fornybar energi til å erstatte fossil energi i biler, industri, oljeplattformer – altså få ut klimaeffekten som det nå er dannet grunnlag for.
Politikerne ønsker blant annet å bruke strømmen fra de grønne sertifikatene til å forurense mindre i Nordsjøen, til elbiler, til kraftkrevende industri og til eksport.
Men politikerne har vedtatt ordningen uten å beregne hva det vil føre til av klimanytte, naturinngrep og kostnader. Ordningen med grønne sertifikater vil ikke nødvendigvis bedre klimaet, viser en gjennomgang NRK Brennpunkt har gjort.
Les også:
Ønskedrøm om renere olje
I Nordsjøen vil regjeringa bruke fornybar strøm fra vindmøller til å bedre klimaet.
Oljebransjen er Norges største CO2-forurenser. Utvinning av olje og gass krever enorme mengder energi. Og plattformene forsyner seg sjøl med strøm fra forurensende gasskraftverk.
Å bytte ut gasskraftverkene om bord med grønn elektrisitet fra land er ett av de mest virkningsfulle klimatiltakene Norge kan gjøre, ifølge klimameldingen som ble lagt fram i vår.
– Det vil redusere klimagassutslippene i Norge og i mange tilfeller øke energiutnyttelsesgraden, altså totalt sett fornuftig ressursbruk, sier Olje- og energiminister Ola Borten Moe.
Men oljeselskapene har ikke planer for å elektrifisere sokkelen.
– Vi ser på ett område, Utsirahøyden. Utover det mener vi at vi ikke kan se noe særlig potensiale, heller ikke på nye felt, fordi de ligger veldig langt ute og er veldig teknisk krevende. Det er helt utenkelig teknisk å få til, sier miljødirektør i Statoil, Inger Marie Norheim til NRK Brennpunkt.
Se video: Forsker på fugler og vindmøller
– Øker utslippene
Statoil mener dessuten at elektrifisering av sokkelen ikke er noe klimatiltak fordi selskapet er medlem av Europas CO2-kvotesystem. Om Statoil slipper ut mindre CO2 i Nordsjøen kjøper industri i Europa de kvotene som Statoil sparer. Dermed slippes det i sum ut like mye som Statoil sparer.
Dette synet deles av professor Michael Hoel ved UiO, som mener kvotesystemet fører til at elektrifisering av sokkelen faktisk kan føre til økte CO2-utslipp.
– Isolert sett trekker kvotesystemet i retning av at det blir uendrede utslipp i Europa. Men så er det et tilleggsmoment, og det er jo at i den grad elektrifisering fører til at petroleumsprodusentene bruker mindre gass for å drive sine turbiner, så blir ikke den gassen liggende på havbunnen. Den blir pumpet opp og eksportert et eller annet sted i verden, og det bidrar isolert sett til økte utslipp der. Vi kan ikke utelukke at verdens utslipp går opp som følge av elektrifisering, selv om det går ned i Norge, sier Hoel.
Professor Hoel mener også at kvotesystemet ødelegger for norske politikeres ambisjoner om at økt strømeksport vil bedre klimaet i verden.
– Vi vil antagelig få økt eksport av elektrisitet, men all kullkraftproduksjon i Europa er omfattet av et kvotesystem som setter et tak på utslippene, så hvis det blir mindre produksjon av kullkraft i Europeiske land, så får man mer CO2-utslipp fra andre kilder som er omfattet av kvotesystemet.
Les også:
Ingen kommentarer
NRK har gjentatte ganger siden mars bedt regjeringa dokumentere klimaeffekter og økonomi, men har ikke fått konkrete svar på dette.
Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell vil etter gjentatte forespørsler fra NRK Brennpunkt ikke stille til intervju for å forklare hvordan ordningen med grønne sertifikater kan hjelpe på klimaet.
Professor Michael Hoel mener politikerne har vedtatt noe de ikke aner konsekvensene av.
– Muligens har jeg sovet i timen, men jeg har ikke sett noen beregninger som går ordentlig inn på disse effektene, det tror jeg ikke finnes, sier Hoel til NRK Brennpunkt.
– Før man gjennomfører tiltak som har betydelige samfunnsøkonomiske kostnader, syns jeg det er en selvfølge at det er skikkelig utredet så langt det lar seg gjøre, sier han.
Les også:
– Taper milliarder
Norges fremste faktautredere i Statistisk Sentralbyrå har jobbet med vurderinger av grønne sertifikater. Avdelingsleder Torstein Bye betegner ordningen som miljøødeleggende pengesløseri.
– Ja, det er miljøfiendtlig, fordi det betyr at vi får altfor stor utbygging av vindmøller, som skader miljøet, sier Bye til NRK Brennpunkt.
– Når vi ser på kostnadene ved vind og vindmøller så består de av økonomiske kostnader og av miljøkostnader, og det eneste vi tar hensyn til i beslutningene er de økonomiske kostnadene, Norskekysten står foran en stor forandring. Utbygging av vindkraft og små vannkraftanlegg er naturinngrep som vil synes. Over 200 utbyggere har søkt om å få sette opp vindkraftanlegg.
Norge vil få et enda større kraftoverskudd enn i dag, og både klimaforkjempere og klimaøkonomer er enige om at det vil gi billigere strøm i framtida. Det får store samfunnsøkonomiske konsekvenser, ifølge professor Bye;
– De som produserer kraft i dag vil tape mye ved at de grønne sertifikatene vil presse kraftprisen nedover, og da er det altså de som eier de kraftverkene som produserer i dag som vil tape. Det er staten og kommunene, sier Bye.
– Det kan man ganske enkelt regne ut ved å se på hva kostnadene er ved å bygge ut disse teknologiene i forhold til kraftprisene som markedet nå sier vil være rundt 2020. Forskjellen mellom det og den mengden vi bygger ut tilsier at vi kan tape 15-20 milliarder kroner pr. år.
Koster 200 milliarder kroner
Norge bruker i dag milliarder av kroner på at folk skal bruke mindre strøm, ved å støtte energiøkonomiseringstiltak. Samtidig bruker forbrukere og samfunn nå milliarder av kroner på politikernes vedtak om å bygge vind- og småkraft.
I år har Norge produsert ti prosent mer strøm enn vi har brukt. Myndighetene regner også med at et stadig våtere klima vil gi økte vannmagasiner og dermed mer vannkraft.
Lite tyder på at vi trenger elektrisiteten fra vindmøllene og småkraften vi nå bygger. Prisen forbrukerne betaler for de grønne sertifikatene vil etter NVE sine beregninger ligge på mellom 30 og 40 milliarder kroner.
Til sammen koster investeringene i ny kraft og linjenett fram mot 2020 200 milliarder kroner for stat og innbyggere.
Andre aktuelle lenker:
