Hopp til innhold

– Lov å delta i folkelig oppreising

Norge har sendt norske militære for å trene sikkerhetsstyrker i de kurdiske områdene i Irak, for å hjelpe dem i kampen mot IS. Men flere nordmenn har også reist for å kjempe på egenhånd. – Det er lov, hvis de er tilknyttet en legal styrke, sier Erna Solberg til NRK.

 Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren ”Våre allierte”

VIDEO: – Jeg ler av det Forsvaret gjør i Irak, sier Karl Håkon i dokumentaren ”Våre allierte”.

Tirsdag redegjorde statsminister Erna Solberg i Stortinget om Norges deltakelse i krigen mot IS.

PST har tidligere advart nordmenn mot å kjempe mot IS som fremmedkrigere, fordi de fort kan gjøre seg skyldig i straffbare handlinger.

Erna Solberg i Stortingets vandrehall

Erna Solberg

Foto: Mads Nygaard / NRK

spørsmål fra NRK sier Erna Solberg at det kan være tillatt å delta i krigshandlinger i utlandet, selv om man ikke er en del av det norske forsvaret.

– Det er lov hvis de er tilknyttet en såkalt legal styrke. For eksempel når peshmergaen er tilknyttet irakiske sikkerhetsstyrker, er det innenfor regelverket, sier Solberg.

Kjemper mot IS som fremmedkrigere

I Brennpunkt-dokumentaren «Våre allierte» møter vi de som nå kjemper på samme side som Norge. Blant dem er Karl Håkon, en av et titalls nordmenn som har dratt på egen hånd til Syria og Irak for å kjempe mot IS som fremmedkrigere.

– Jeg kan ikke gjøre en straffevurdering av hans situasjon, men i utgangspunktet kan du delta i folkelig oppreisning mot invasjoner og undertrykking. Du kan også delta i styrker som har legitimitet i det landet du er i, sier Solberg til NRK.

Hun presiserer at det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle, og at hun ikke kan frita noen for rettsprøvingen som eventuelt vil komme.

Frykter ikke straffeforfølging

Karl Håkon

Karl Håkon frykter ikke å bli straffeforfulgt for sin innsats i Irak.

Foto: Anders Hammer / NRK

Ifølge PST er ikke peshmergaen og de andre grupperingene som kjemper mot IS, synlig opptatt av å følge internasjonale lover for krig som folkeretten og humanitærretten.

Dermed kan fremmedkrigerne komme til å utføre handlinger som etter norsk lov defineres som drap, overgrep eller terrorisme. Da kan de stilles for retten og straffes når de kommer tilbake til Norge.

Karl Håkon, som har kjempet med peshmergaen, er ikke redd for straff.

– Skal norske myndigheter fengsle meg for å gjøre det samme som det de gjør selv? De trener selv opp peshmergastyrker. Skal de straffe meg for å være en del av det personellet som de driver en aktiv opptrening av selv, spør han.​