NRK Meny
Normal

– Koblet av med alkohol etter Utøya

Tre år etter terrorhandlingene forteller Utøya-ungdommene om hvordan de brukte alkohol som gjemmested for traumene.

Weronica Natalie Furuly

– De timene jeg drakk, slapp jeg å tenke. Jeg fikk også sove etterpå, forteller Weronica Natalie Furuly (20) om tiden da hun søkte tilflukt for traumene i alkoholen.

Foto: Privat

Weronica Natalie Furuly (20) fra Finnsnes i Troms er en av flere ungdommer som nå velger å fortelle om hvordan alkoholen ble en fluktrute fra Utøya-traumene, det første året etter terrorangrepet.

– Drikkingen gjorde at jeg kunne koble av. Jeg visste jo at problemene mine ville være der dagen etter, men det var deilig å ha de timene hvor jeg kunne tenke på noe annet. Etter hvert drakk jeg mer og mer. Til slutt ble det såpass mye at jeg lå der og ikke kunne stave navnet mitt, forteller Weronica.

Kjente problemer

Grete Dyb

– Rus kan forhindre gode bearbeidingsprosesser og forverre angst, advarer dr.med. Grete Dyb.

Foto: NKVTS

– Fra klinisk erfaring og fra forskning vet vi at det kan være en økt bruk av alkohol og andre rusmidler etter en traumatisk hendelse. Flere store studier bekrefter slike sammenhenger, sier dr.med. Grete Dyb ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun forsker på opplevelsene og reaksjonene til de som overlevde Utøya.

– Bruk av alkohol og andre rusmidler etter traumatiske hendelser kan ha noen særlig uheldige konsekvenser. Rus kan forhindre gode bearbeidingsprosesser, selv om det å «bedøve» vanskelige følelser kan kjennes godt der og da. Rusmidler som alkohol har den uheldige effekt at angstsymptomer kan forverres betydelig, sier Dyb til NRK Brennpunkt.

– Det å sove, hente seg inn og hvile seg kan være vanskelig for dem som har opplevd traumer, og festing/rus kan forsterke en allerede forstyrret døgnrytme. Andre kan ha tendenser til å bli mer skjødesløse og uforsiktige etter en slik hendelse, og tar ikke vare på seg selv på samme måte som før. Det kan føre til at de tar sjanser, utsetter seg mer for fare og også drikker mer enn de ellers ville ha gjort, legger hun til.

– Slapp å tenke når jeg drakk

Weronica overlevde terroren ved å gjemme seg i skråningen under «Kjærlighetsstien». Hun kastet seg etter hvert i vannet og svømte helt til land.

– Jeg kom hjem fra Utøya til den årlige festuka på Finnsnes i august. Da skjer det mye, det er tivoli og konserter, og helt vanlig å drikke. For meg var det en gyllen mulighet. Hvis jeg drakk da, ville ingen merke det. Problemet var bare at det fortsatte. De timene jeg drakk, slapp jeg å tenke. Jeg fikk også sove etterpå. Jeg var så sliten av å tenke på alt, sliten av blikkene, av folkesnakket. Drikkene gjorde at jeg kunne koble av, forteller hun.

Konsekvensene for Weronica ble alvorlige.

– Alkoholmisbruket ødela mye. Det gikk ut over forholdet til mamma, ut over skolearbeidet. Problemene ble bare større av drikkingen, det ble ikke noe bedre. Det gikk så langt at jeg skjønte at dette kan jeg ikke holde på med. Herregud, det ødela jo kroppen min.

Gjemmer seg bort

Astrid Sylte

– For mange av oss ble alkoholen et gjemmested, sier Astrid Sylte (20).

Foto: NRK

– Jeg tror alle som opplever et traume, søker en beroligende effekt i noe. For mange av oss ble alkoholen den typiske plassen å gjemme seg bort, sier Astrid Sylte (20) fra Svalbard.

Hun møter NRK Brennpunkt i Tromsø, tre år etter terrorhendelsene. Astrid er en av over 30 ungdommer som har fått hjelp av Tromsø kommunes oppfølgingstilbud etter 22. juli-hendelsene.

– Jeg tror mange av oss satt ganske dypt i det i en periode, forteller hun om bruken av alkohol som fluktmiddel etter Utøya. – Det gjelder de fleste av oss.

Astrid mener at gruppesamlingene har vært et svært viktig tiltak for å få livet på skinner etter Utøya.

– For min del har dette vært helt avgjørende, forteller Astrid. – Det er en som en slags gruppeterapi. Her har vi brukt alt fra galgenhumor til seriøse samtaler om problemer man har. Bare å høre at det er lov å ha det vondt, at det er greit å ikke ha en bra dag, har vært viktig. Det er veldig støttende å snakke med andre som er i samme situasjon, sier hun.

Samtalegruppa i Tromsø for Utøya-ungdommene ble opprettet allerede høsten 2011 og har vært et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). I løpet av de tre årene som er gått etter 22. juli-terroren har gruppa hatt nesten 60 samlinger ledet av to psykiatriske sykepleiere.

– Jeg vil si at denne gruppa her, den har ingen hemninger. Her kan vi snakke om alt, smiler Astrid.

Byttet alkohol med kjærlighet

For Weronica Natalie Furuly ble også alkoholen en faktor som forsinket henne i å få den hjelpen hun behøvde.

– Det gikk ni måneder før jeg kom meg til psykolog. Jeg prøvde å late som ingen ting hadde skjedd. Det er som kjent veldig vanskelig etter en sånn opplevelse som Utøya, forteller hun. Sett i ettertid burde jeg håndtert ting helt annerledes. Jeg ble liggende langt etter andre fra Utøya som var smarte nok til å få seg hjelp med en gang. Jeg burde kommet meg til psykolog umiddelbart, ikke druknet sorgene mine i alkohol.

– Hva var vendepunktet?
– Jeg fikk meg kjæreste. Du kan si at jeg byttet alkohol med kjærlighet, ler Weronica. – Jeg fikk andre ting å fokusere på. Du kan si at det var et ganske godt bytte.

Nå har hun ikke rørt alkohol på et halvt år.

– Hvordan har du det nå?
– Jeg har fortsatt problemer, det er perioder hvor jeg hater livet. Noen ganger har jeg fortsatt lyst til å drikke for å få tankene over på noe annet. Men jeg tar meg i det, for jeg vet at det ikke løser noen ting.

– Hvor typisk tror du dette er for dere som opplevde Utøya-terroren?
– Jeg har snakket med mange som har sett på alkohol som løsningen, men de har kanskje ikke dratt det like langt som meg.