«Peder» var i 30-årene første gangen han forgrep seg på et barn.
– Hun sa jo ikke nei. Så da tenkte jeg at hun var med på det, sier «Peder».
– Der har du et klassisk eksempel på kognitiv fordreining, sier fengselsbetjent Trond Ueland, som jobber i sedelighetsprogrammet i Kriminalomsorgen.
NRK Innafor er i Bergen fengsel og får være til stede på en terapitime for straffedømte overgripere. Tema for dagens samtaleterapi er kognitive fordreininger.
Kognitive fordreining, eller kognitive forstyrrelser er en slags unnskyldning eller en forvridd forståelse som overgriperen har av egne handlinger. Dette hjelper dem å rettferdiggjøre og ufarliggjøre overgrep.
– Jeg ser jo i ettertid at hun aldri skulle ha vært i en posisjon der hun skulle være nødt til å ta stilling til noe sånt. Det er jo feil på alle mulige plan, sier «Peder».
– Jeg visste jo innerst inne at dette her var galt, vedgår han.
- Les:
«Peder» er en av flere overgrepsdømte, som NRK Innafor har møtt, som hevder at de oppsøkte helsevesenet og ba om hjelp både før og etter de forgrep seg på barn.
– Ba om hjelp
«Peder» er en av flere overgrepsdømte, som NRK Innafor har møtt, som hevder at de oppsøkte helsevesenet og ba om hjelp både før og etter de forgrep seg på barn.
– Jeg gikk på et tidspunkt til fastlegen min og spurte om det var noe hjelp å få. Jeg fikk bare beskjed om at dette var noe jeg måtte slutte med, hevder han.
Da han oppsøkte fastlegen, hadde han allerede lastet ned overgrepsmateriale på nett og selv forgrepet seg på et barn.
– Legen sa til meg «Du kan ikke tenke eller gjøre sånt. Du må bare slutte med dette» Det var behandlingen jeg fikk, sier «Peder».
– Jeg satt i bilen etter legetimen, og tenkte «Ja ja. Får håpe det går bra da.»
Men det gikk ikke bra.
I årene som fulgte, forgrep han seg på flere barn. Overgrepene fortsatte helt til ett av barna sa ifra. Han ble arrestert og dømt. Nå soner han en lang dom og får terapi i fengsel.
Den aktuelle fastlegen sier til NRK at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen på hvordan han tok imot pasienten og at det ikke var pedofili pasienten søkte hjelp for.
- Les:
Etterlyser lavterskeltilbud
Både eksperter og innsatte etterlyser et lavterskeltilbud for pedofile, utenfor murene, for å stanse overgrep før de skjer.
Det finnes en rekke tiltak rettet mot volds- og sedelighetsdømte, men det er få hjelpetilbud som er rettet mot dem som foreløpig ikke har begått overgrep.
Behandlingstilbudet i Bergen fengsel har plass til 16 personer om gangen, men det er også kun for dem som allerede er dømt for overgrep.
– Vi skulle jo gjerne ha sett at flere av dere hadde fått hjelp før dere begikk en kriminell handling. Men det finnes lite tilbud dessverre, sier Ueland til samtalegruppen.
- Les:
Stigmatiserende å jobbe med pedofile
Austad er ikke overrasket over mangelen på hjelpetiltak for pedofile.
Foto: Jan Petter Lynau / VGInstitutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) er et av de få stedene mennesker som har begått overgrep, eller som frykter at de kan gjøre det, kan søke om å få behandling. Problemet er bare at det er lange ventelister.
For tiden er det rundt 100 personer som er i behandling hos IKST. Rundt 40 personer står allerede på venteliste.
– I realiteten har ikke vi heller et lavterskeltilbud her hos oss i IKST. Vi tar stort sett inn de som er straffedømt og vi har langvarig og grundig terapi tilpasset personligheten, sier psykolog Atle Austad.
Austad er ikke overrasket over mangelen på hjelpetiltak for pedofile.
– Det er få i helsevesenet som ønsker å jobbe med folk som har seksuell interesse for barn. Det er fordi målgruppen er så demonisert. Og vi som jobber med dem, blir også demonisert, sier Austad.
Han sier det er forståelig at de aller fleste i samfunnet avskyr pedofile og deres handlinger.
– Men det er verre å tenke at dette er uhelbredelig og stemple dem som demoner, istedenfor å lære mer om hvordan vi kan behandle dem og dermed forhindre flere overgrep, sier Austad.
NRKs Innafor-redaksjon har den siste tiden fokusert på teamet pedofili. Dokumentarene har premiere 4 og 11. desember på NRK.
Les:
