NRK Meny
Normal

– Faglige krav går foran mobbearbeid

Den registerte mobbingen av barn har ikke gått ned de ti siste årene, til tross for mange titalls millioner til ulike mobbeprogram. Hva har gått galt med mobbearbeidet?

Mia tegnet dette på kontoret til moren et par uker før hun døde.

Mia (12) tegnet dette på kontoret til moren et par uker før hun tok sitt eget liv.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

På tross av 20 års kamp mot mobbing, går ikke mobbetallenene ned. Fortsatt sier vel 50.000 barn at de utsettes for mobbing ved norske skoler.

I 1997 lovte daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) å få en slutt på mobbing i løpet av to år. Skoler over hele landet satte i gang mobbeprogram. Hans majestet Kong Harald, tidligere statsminister Jens Stoltenberg og statsminister Erna Solberg har siden snakket om at antimobbearbeid er viktig.

Grete Hovde Parr

Skoledirektøren Grete Hovde Parr tror fokus på testing og faglig innhold har gått på bekostning av antimobbearbeid.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Skoledirektør ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Grete Hovde Parr, tror karakterjaget kan være én av grunnene til at mobbetallene ikke har gått ned ved norske skoler:

– Det er ingen tvil om at lærer i dag har det travelt. Det er veldig mye krav til faglig fordypning, resultat på Nasjonale prøver, kartlegging, eksamen. Altså kravet til at elevene skal prestere på et høyt faglig nivå er blitt viktig. Kravet til at elevene skal prestere sosialt er ikke like viktig lenger, sier Parr.

For femten år siden kom det såkalte Pisa-sjokket. Norske elever presterte middels godt på de faglige testene, sammenlignet med andre land. Utdanningsministeren, skoleforskere og andre satte i gang en omfattende snuoperasjon av skolen. Nå skulle fag prioriteres, og da særlig fagene Pisa-testene målte: lesing, matte og naturfag.

– Vi fikk Pisa-resultat som sa at norsk skole ikke var god lenger, for selv om elevene hadde det bra, presterte de ikke så bra. Det som er blitt viktig i skolen de senere år, er faglige resultat, sier Parr.

Arnar hadde ikke venner og ble mobbet gjennom store deler av oppveksten. Vi har fulgt ham fra 13-årsalderen. I dag er han 21. Mia hadde det også tøft på skolen i flere år, og var dypt ensom. I 2015 tok hun sitt eget liv, bare 12 år gammel. Vi har fulgt foreldrenes fortvilte forsøk på å forstå hva som gikk galt.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Arnar og Mia» her.

– Sammenheng mellom trivsel og læring

Kjell Magne Bondevik

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik mener godt skolemiljø er en forutsetning for læring.

Foto: Peder Bergholt / NRK

I dag, 20 år etter at Kjell Magne Bondevik kom med sitt første initiativ for å bekjempe mobbing, erkjenner den tidligere statsministeren at utviklingene ikke gikk slik han hadde håpet.

– Etter at vi lanserte den toårige kampanjen mot mobbing i sin tid, fikk tusenvis av barn en bedre hverdag på skolen. Det hjalp å rette oppmerksomheten mot det. Men dessverre så vi at tallene økte igjen etter en stund.

Bondevik sier han tror skoledirektør Parr har et viktig poeng når hun peker på at det økte fokuset på resultater har gått på bekostning av klassemiljøet. Da han var utdanningsminister på 80-tallet lanserte han selv parolen: «Et godt sted å være er et godt sted å lære».

– Disse to tingene henger nøye sammen. Man kan ikke forvente at elevene skal prestere høyt, hvis de gruer seg for å gå på skolen, sier han.

Staten har siden 2001 brukt over 70 millioner kroner på mobbeprogram, som er utviklet av forskjellige forskningsmiljø i Norge. I 2012 ville Utdanningsdirektoratet stoppe støtten fordi de mente å dokumentere at programmene ikke hadde noen påviselig effekt. Støtten ble likevel opprettholdt, og nesten halvparten av norske skoler følger fortsatt slike program.

Leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er glad for at skoledirektøren reiser debatten, men deler ikke hele analysen hennes:

– Det er betimelig å reise spørsmålet om fokuset på testing og dokumentasjon i for stor grad har tatt tid og oppmerksomhet fra arbeidet med verdier og verdirefleksjon i skolen. Men å gjøre faglig fokus til en årsak og mobbetallene til en virkning, er det neppe grunnlag for, sier Handal.

– For kampanjepreget antimobbearbeid

Etter Pisa-sjokket var det bred politisk enighet om at skolen måtte bli bedre. Samme år som Bondeviks avsluttet sitt antimobbeprosjekt i 2004, innførte hans regjering nasjonale prøver, som skulle kartlegge kunnskapsnivået over hele landet. To år senere, i 2006 innførte de rødgrønne Kunnskapsløftet.

Henrik Asheim (H)

Utdanningsminister Henrik Asheim mener norske lærere prioriterer mobbearbeid høyt.

Foto: NRK

Til sammen førte dette til mer fokus på læring. Antimobbearbeidet fikk mindre politisk fokus.

– Jeg tror det i stor grad har blitt for kampanjepreget, mens det som virker er langsiktig jobbing over tid, sier fungerende utdanningsminister Henrik Asheim.

– Tror du faglige prestasjoner tar så mye tid at lærerne ikke får nok tid til å jobbe med det sosiale?
– Mobbing er forferdelig for det enkelte barn, og det setter dype spor. Derfor er det en plikt for alle skoler å sørge for at alle barn og unge skal være trygge og trives på skolen. Det skal alle kommuner og den enkelte skole følge opp. Mitt klare inntrykk er at lærerne er aller mest opptatt av at elevene deres skal ha det bra og prioriterer det.