Tidligere politiavdelingssjef Finn Abrahamsen er fortvilet over at grunnleggende problemer som skolegang for rombarn, funksjonell analfabetisme og sosiale problemer er like alvorlige som de har vært i flere tiår.
Abrahamsen er en av dem som har best kontakt med og innsikt i det norske rommiljøet. Som politileder i Oslo hadde han ansvaret for etterforskingen av svindelforsøket mot Norges Bank i 1989-90 der flere romfolk var involvert. Etterpå har han engasjert seg sterkt i spørsmålet, og han holder nær kontakt med rommiljøet.
- Les også:
Må sette grenser
— Alle disse utvalgene og handlingsplanene – det gjør meg trist. Dette har vi holdt på med siden 50-tallet. Nå må staten snart begynne å ta tak i det som er de reelle problemene her.
— Og hva er det?
— På den ene siden må det settes grenser for romfolket. De må få beskjed om at det ikke er akseptabelt å ta barn ut av skolen ved 13-14 års alder, og at de må bidra mer for å komme seg i regulært arbeid. Samtidig må staten lytte til de gode forslagene de får fra rommiljøet. For eksempel er det underlig at de enda ikke har klart å lage et samlingssted der de kan få vedlikeholde kulturen sin, kan motta leksehjelp og andre ting. Jeg er sikker på at det vil få positive følger for både skolegang og det sosiale livet, sier Abrahamsen.
Han mener norske myndigheter må se til Sverige når det gjelder romspørsmålet.
— Jeg fatter ikke at man ikke legger mer vekt på det svenskene har fått til. Romfolket i Sverige er bedre integrert og går mer på skole enn i Norge. Dette må det da gå an å lære av!
- Les også:
- Les også:
Forbannet
— Myndighetene ser ut til å ha gitt opp. Nå er det bare politisk spillfekteri som drives. Offentlige instanser rygger bare de hører ordet sigøyner – ingen vil ta tak i problemet. Det gjør meg oppriktig forbannet på romfolkets vegne. De tåler å bli grensesatt. Det har de fortalt meg mange ganger, sier Abrahamsen.
Han sier han ser pessimistisk på kårene for romfolket i Norge fremover.
– Dette er en sak som kan la seg løse hvis man bruker folk som kjenner saksområdet og har en åpen holdning til hvilke tiltak som brukes. Hvis det ikke blir gjort noe, blir dette et evigvarende problem som garantert vil koste samfunnet millioner av kroner, sier Abrahamsen.
- Les også:
- Les også:
I 2008 innrømmet daværende Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen at norsk sigøynerpolitikk fram til da hadde vært ”totalt feilslått”. Han beskrev politikken med ord som ”resignasjon” og ”total handlingslammelse”.
Samtidig lovet han en helt ny politikk på området. Nå skulle alt bli bedre.
Men fire år senere er det lite som har blitt bedre.
Analfabeter
Allerede for førti år siden slo en Stortingsmelding fast at det ville få katastrofale konsekvenser om det ikke straks ble satt i gang arbeid med å heve levestandarden for de norske sigøynerne. Siden da har rombefolkningen mangedoblet seg, men mange er analfabeter og mangler arbeid.
Mens myndighetene har laget handlingsplaner og satt i gang tiltak for å få barna på skolen og familiene inn i vanlige boliger, har romfolket sakket akterut i den økningen i levestandard resten av den norske befolkningen har opplevd.
- Se bildene:
