Hopp til innhold

– Brått ble min samboer min fiende

Tidligere kjærester, samboere og ektefeller blir bitre fiender i kampen om barna. Antallet barnefordelingsaker for retten har eksplodert.

Barnefordeling

Nesten 3000 par slåss årlig i retten om barna. Tegningen er laget av skoleelever.

– Brått så følte jeg at min samboer var blitt min fiende og at jeg var blitt hennes fiende sånn på kort tid - og at det var en krig som skulle starte, sier en mann i radiodokumentaren. Fedrene - kampen om barna

I dokumentaren forteller fem menn én historie, om det å gå gjennom barnefordeling i retten.

Mennene forteller om en smertefull prosess med to parter fullstendig på kollisjonskurs.

– Kommunikasjonen gikk rett og slett gjennom advokatene på det verste, sier en.

– Sønnen min skiftet personlighet gjennom denne prosessen. Han ble roligere, mer innesluttet. Du så at han jobbet og slet med ting, gikk og tenkte på ting. Han var mye sint og gråt mye. Han var ikke den gladgutten han hadde vært tidligere, sier en annen.

Dette er virkeligheten til flere tusen par årlig, og enda flere barn.

Eksplosjon i antall saker

En endring i barneloven i 2004 ga foreldrene enklere tilgang til retten ved hjelp av forenklet stevning og lavere terskel for fri rettshjelp.

Og det har de benyttet seg av.

I løpet av de siste 15 årene har det vært mer enn en dobling i antallet såkalte barnefordelingssaker, og disse utgjør nå nesten en femtedel av alle tvistesakene i norske tingretter.

Professor i psykologi, Frode Thuen

Psykolog Frode Thuen sier at konflikter mellom foreldrene kan være svært skadelig for barna.

Foto: Mehus, Odd / Aftenposten

Nesten 3000 par slåss årlig i retten.

Psykolog og professor Frode Thuen har også jobbet mye med barn og samlivsbrudd. I boka «Livet som deltidsforeldre» skriver han at konflikt mellom foreldrene er en vanlig årsak til psykiske og sosiale problemer hos barn.

– Forskning viser at åpne konflikter mellom foreldrene er skadelig for barn. Det er vanskelig for barna å holde seg utenfor hvis foreldrene kommer i en fastlåst situasjon. De blir dratt inn, sier Thuen til NRK.

– Tidligere var gjerne en eller begge partene veldig urimelige, men nå ser vi ofte at begge er oppegående, rimelige folk, men at det likevel blir sterk konflikt hvis for eksempel far ønsker delt omsorg og mor ikke gjør det.

Les også: 180 fengslet for bidragsnekt

– Likestilling ikke et tema

Mennene i dokumentaren opplever at de har tatt sin del i hjemmet før bruddet. Når det så skal avgjøres hvor barna skal bo og hvor mye samvær de skal ha, opplever de seg satt til siden.

– Mor ville ha barna fordi hun var mor. Jeg synes jo det var en dårlig argumentasjon. Jeg er jo far, og på lik linje med mor så har jeg et ønske om å ha del i barnas oppvekst, sier en.

Kommunikasjonen gikk rett og slett gjennom advokatene på det verste.

– Vi er veldig flinke her i landet til å snakke om likestilling, og vi har kommet veldig langt når det gjelder likestilling inn i familielivet. Men det er kun gyldig så lenge du har en normal familietilstand med en far og mor som bor sammen. Når det kommer til brudd, er ikke likestilling et tema, sier en annen.

NRK har i forkant av publisering av dokumentaren også snakket med mødrene, som har en annen versjon. Flere sier at de mener at fedrene har vært mindre hjemme og at barna derfor er mer knyttet til mor, eller at de opplever at fedrene er mest opptatt av egen rettferdighet, mindre av barnas beste.

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at barn som opplever konflikt er mer utsatt for å utvikle angst og depresjon enn andre.

Barnevernet må gripe inn

Flere av parene har vært innom retten før.

Andelen gjentatte søksmål for retten økte også med endringene i barneloven i 2004; året etter svarte en tredjedel i en undersøkelse at de var på runde nummer to eller tre.

Uansett hvor jeg snudde meg, følte jeg at jeg møtte veggen. Det var ingen som kunne hjelpe

– Foreldrene havner i retten gang på gang! Og når foreldrene slåss i retten lider barna, sier lagdommer Iver Huitfeldt til NRK.

– I en del saker må barnevernet til og med gripe inn. Det er en ny utvikling.

Og mens Huitfeldt og hans kolleger er oppgitt over omfanget barnefordelingsaker, fortviler fedrene i dokumentaren over mangelen på hjelp:

– Uansett hvor jeg snudde meg, følte jeg at jeg møtte veggen. Det var ingen som kunne hjelpe, sier en.

– Det er mange saker som burde ha vært avklart på et langt lavere nivå enn i retten. Foreldre som sliter i samlivet burde fått en sterkere rådgivning på familievernkontor - dagens mekling er ikke god nok, sier en annen.

Les også: Barn blir psykisk syke av at foreldrene krangler

Ønsker seg familiedomstoler

Lagdommer Iver Huitfeldt ønsker seg egne familiedomstoler, som kan ta seg av denne typen saker.

– Dette er ikke juss, sier han.

Foreldrene havner i retten gang på gang! Og når foreldrene slåss i retten lider barna.

Lagdommer Iver Huitfeldt

– Det er ikke noen som har gjort noe galt eller noe vi kan måle.

Men selv om foreldrenes kvaliteter ikke er målbare, må retten avgjøre hvor barna skal bo og hvor mye samvær den andre parten skal ha.

Etter runder med vitner, sakkyndige og avhør av hver av foreldrene slås det fast svart på hvitt - og må etterfølges, eller ankes.

Og i flere av dommene NRK har lest står det også gjerne:

«Dette er ingen åpenbar konklusjon.»

Du kan høre radiodokumentaren «Fedrene - kampen om barna» på NRK P2 lørdag 8. juni kl. 10:03.

Se også Brennpunkt-filmen Fedrekampen, om bidragsnekt