NRK Meny
Normal

– Å trappe ned på metadon, er å trappe opp i livet

Siri Getz Sollie (50) levde gjennom årene som småbarnsmor i en metadontåke. Nå har hun ett mål: Å bli helt fri fra metadonet. – Jeg har vært ordentlig sjuk på heroin. Men å kutte ned på metadon er hinsides alt jeg har vært med på tidligere, sier Siri.

Siri Getz Sollie

I 12 år har Siri Getz Sollie hentet metadon fra apoteket. Nå ønsker hun å bli frisk og metadonfri.

Foto: Colorbar TV

Siri Getz Sollie er mor til to ungdommer. For tre år siden traff hun ektemannen Rolf. Hun er et vellykket resultat av det som kalles LAR, legemiddelassistert rehabilitering. I tolv år har hun fått metadon, før det var hun rusmisbruker i 15 år.

Brennpunkt-dokumentaren «Den siste dosen» følger Siris kamp for å slutte med metadon.

– Bare tanken på at jeg skal ned på apoteket som bestemor og hente metadon. Det stemmer ikke med det livet jeg har i dag, sier Siri.

– Sjansen for å lykkes er liten

Siri Getz Sollie med metadon-abstinenser

I dokumentaren «Den siste dosen» filmer Siri seg selv mens hun kjemper mot metadonabstinensene.

Foto: Colorbar TV

– LAR fraråder de fleste å slutte. Sjansen for å lykkes er liten, russuget kommer tilbake. Men jeg har bestemt meg: Jeg vil slutte med metadon. Jeg vil ikke være avhengig av noen form for sterk medisin lenger. Jeg vil kunne kjenne på alle følelsene mine igjen. Jeg vil ut av LAR-systemet. Jeg skal bevise at det går.

I snart tre år har Siri trappet ned metadon-dosene sine. Da hun begynte nedtrappingen fikk hun 140 milligram.

– De første milligrammene var lette, men jo lenger ned jeg kommer, jo verre blir abstinensene. Nå tar jeg ett milligram om gangen.

Hvert eneste gang Siri kutter ned på dosene, opplever hun det som en kamp som varer i flere uker.

– Jeg tror alle ønsker å rette opp det de har gjort galt. Vi har en drøm om at vi skal bli helt friske igjen. Det målet har vært veldig dypt forankret i meg, sier Siri.

Da barna til Siri Getz Sollie var små, gikk hun på doser med 230 milligram metadon. - Jeg gikk rundt i en metadontåke, forteller hun. Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren "Den siste dosen", laget av Colorbar TV

Da barna til Siri var små, gikk hun på høye metadondoser. Hun husker lite fra disse årene.

Rørt til tårer på apoteket

LAR har kontrollsystemer for å hindre sidemisbruk. Hver uke må dosene hentes på apoteket. For å være sikre på at pasienten bruker hele dosen, må ukens første flaske inntas under påsyn.

Den dagen Siri skulle ned til en dose på 50 milligram, ble hun rørt til tårer da hun hentet flaskene.

– Endelig femti. Tenk deg det, at jeg skal bli glad for så lite. Det er 12 år siden sist jeg så en slik flaske. Da var jeg på opptrapping. Nå er jeg på vei ned. På vei tilbake til meg, uten dette.

En av hovedgrunnene til at Siri vil ut av LAR, er det strenge kontrollregimet. Siri mener altfor mye i LAR handler om neste urinprøve.

Ifølge Stoltenbergutvalgets narkotikarapport er det uvanlig i andre land å kreve overvåket urinprøve i metadonbehandling. De anslår at 1/3 av kostnadene i LAR går til å gjennomføre disse urinprøvene, 200–250 millioner kroner årlig. Det finnes heller ikke dokumentasjon på at urinprøvekontroller har bedre effekt enn andre tiltak.

– Skal jeg som åtti eller nitti år gammel dame gå på overvåka urinprøver? Selv når jeg er inne på aldershjemmet? LAR krever det av deg, sier Siri.

Siri Getz Sollie sammen med mannen Geir

Mannen Rolf er en viktig støttespiller for Siri.

Foto: Colorbar TV

Få klarer å slutte

– Mitt inntrykk da jeg startet på metadon var at det skulle gjøre meg frisk, og at jeg på sikt kunne slutte i LAR. Det var først da jeg begynte å trappe ned, at det gikk opp meg hvor vanskelig dette kom til å bli, forteller Siri.

Det er fem regionale LAR-avdelinger i Norge. LAR i Trondheim holder til på St. Olavs Hospital.

– Hovedmålsettingen med LAR-behandling er å hjelpe pasientene med å få et så godt liv som mulig, sier Stein Kaasa, viseadministrerende direktør ved St. Olavs Hospital.

Avslutning av substitusjonsbehandling er en kritisk situasjon med stor fare for tilbakefall, overdose og død. Avslutning av substitusjonsbehandling bør frarådes med mindre det er god grunn til å tro at pasienten vil klare seg uten opioider.

NASJONAL RETNINGSLINJE FOR LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING VED OPIOIDAVHENGIGHET
Stein Kaasa

Stein Kaasa, viseadministrerende direktør ved St. Olavs Hospital.

Foto: NRK

– Det å slutte brått kan være farlig fordi kroppen har vendt seg til at man får et opiat, sier Kaasa.

Det er rundt 7000 brukere i LAR. Under ti prosent av dem som prøver å slutte, lykkes i å holde seg rusfrie..

– Jeg har snakket med noen få som har klart å slutte med metadon. Det gir meg håp, jeg skal klare denne kampen, sier Siri.

– Jeg tenker at hennes stemme inn i denne problemstillingen er viktig. De som lager retningslinjene, og vi som behandlende sykehus, bør lytte, sier Kaasa.

Husker ikke tiden da barna var små

Da barna til Siri var små, gikk hun på høye doser med metadon. På det meste var hun oppe i 230 milligram. Hun husker lite fra disse årene.

– Jeg ville selv ha de høye dosene, jeg var jo narkoman. Jeg trengte mer og mer. Jeg mistet faren min i den perioden. Jeg opplevde mange bivirkninger. I løpet av de første årene mistet jeg 14 tenner. Jeg gikk rundt i en metadontåke.

– Hvis jeg ikke holdt meg i konstant bevegelse, duppa jeg.

– Eldstemann på 20 år sa «Mamma, du var verdens beste mamma. Det var ingen andre som lekte så mye som du gjorde med oss. Men når du ikke lekte med oss, eller gjorde noe, så sov du.» Jeg visste ikke at han hadde opplevd barndommen sin sånn. Det er de årene jeg ikke husker, forteller Siri mens tårene renner.

Siri Getz Pedersen som ung

I fritt fall som 16-åring

Siri Getz Sollie som ung

Siri Getz Sollie hadde spiseforstyrrelser

Foto: Privat/Colorbar TV

Å kvitte kroppen sin med metadon er smertefullt. I tillegg må Siri bearbeide følelsene fra et langt og hardt liv, som hun tidligere har undertrykket med narkotika og metadon.

– Det føles som å ha napalm i kroppen. Du kan ikke sove. Hver natt kommer disse abstinensene, når metadonet er ute av kroppen og det er timer til jeg kan ta min neste dose. Men verst er minnene. Alt det som jeg vanligvis klarer å holde på avstand, er umulig å verne seg mot om natta.

Jeg er 12, vi flytter fra Hamarøy til Oslo. Jeg er 13, mamma og pappa skiller seg, familien min går i oppløsning. Jeg er 14, og flytter inn hos mamma og hennes nye mann i huset bak Frognerparken. Jeg drikker for mye, jeg sulter meg. Jeg er 15, og så redd, så redd inni meg, hele tiden. Jeg er 16, og legges inn på psykiatrisk for spiseforstyrrelsene mine.

Siri Getz Sollie forteller i dokumentarfilmen «Den siste dosen»

Siri ble innlagt på Dikemark for spiseforstyrrelsene. Hun var der nesten et år.

– I løpet av det året husker jeg ikke at noen ringte meg, eller besøkte meg. Da jeg kom ut derfra var rommet mitt i huset bak Frognerparken blitt gjort om til bibliotek. Jeg var 16 år, og følte meg helt alene i verden.

– Jeg hadde begynt å falle som 14-åring, men nå var jeg i fritt fall. Jeg gikk rundt i Oslos gater og håpet at jeg snart kunne få dø. Jeg brydde meg ikke lenger om hva som skjedde med meg. Uverdige, fornedrende, vonde ting lot jeg skje med den lille jenta, som var meg.

– Jeg lærte aldri å sette skuddene mine selv, det var det kjæresten min som gjorde. Jeg lurte alltid på hvor bølgen kom fra. Den som begynte et sted inne i meg og visket bort angsten min for noen timer.

LAR-brukere mener de ikke blir hørt

Siri Getz Sollie

Mange LAR-brukere kontakter Siri Getz Sollie for å få hjelp.

Foto: Colorbar TV

Siri har i tillegg til sin egen kamp for å bli fri fra metadon, engasjert seg for å hjelpe andre metadonbrukere. Fordi hun blogger om metadon, er det mange som tar kontakt for å få råd og hjelp.

– Historiene de forteller gjør et veldig sterkt inntrykk på meg, sier Siri.

En av dem som tok kontakt var Rachel, som fikk problemer med hjertet på grunn av metadon. Etter en tid på andre medisiner, ville LAR ha henne tilbake på metadon igjen, selv om hjertelegen hennes forbød det.

Også pasientombudet i Trøndelag har mange klagesaker fra LAR-pasienter.

Elin Bakken

Elin Bakken, pasientombud i Sør-Trøndelag, får mange klager fra LAR-pasienter.

Foto: Tone Iversen / NRK

– Vi har brukere som melder at de ikke blir hørt. De blir mistrodd, det er vanskelig for dem å nå gjennom mot LAR, forteller Elin Bakken, pasientombud i Sør-Trøndelag.

– I alle år har vi hørt at det er nærmest umulig å få smertelindring når du er LAR-pasient, både vanlig smertelindring hjemme, eller lindring etter operasjon, sier pasientombudet.

– Vi har en konkret sak hvor en pasient fikk vite at han ikke fikk smertelindring, og derfor avlyste operasjonen fordi han fryktet at det ble for smertefullt, forteller hun.

Stein Kaasa ved St. Olavs Hospital, sier at LAR-pasienter skal få samme smertelindring som andre pasienter.

– Ved akutte smertetilstander, altså postoperativt, skal de få akkurat samme behandlingstilbud som pasienter som blir operert og som ikke bruker metadon, sier Kaasa.

– Hvorfor er det slik at noen opplever at de ikke får det, tror du?
– Det kan jeg ikke svare på, jeg kan bare si at sånn skal det ikke være.

– Verre enn å slutte med heroin

Etter hvert som Siri kommer seg ned på mindre doser med metadon, varer abstinensene lengre.

– Halve dagen er jeg svett, varm og kald om hverandre. Jeg blir jo aldri helt frisk igjen lenger.

– Jeg har vært avruset tidligere og vært ordentlig sjuk på heroin. Men det varer i to-tre uker, så blir det bedre. I to måneder er du shaky, men du kommer på plass igjen. Det jeg opplevde på metadon er hinsides alt jeg har møtt tidligere, sier Siri.

Siri Getz Sollie

Siri Getz Sollie har trappet ned til en dose på 20 milligram metadon, noe som oppleves som en stor seier, selv om det endelige målet er å kutte ut metadonet helt.

Foto: Colorbar TV

– Jeg skylder ikke på noen når det gjelder mitt rusmisbruk, det er mitt ansvar. Jeg begynte med metadon fordi jeg ønsket meg livet. Det er ikke noe mål for alle å slutte med metadon. Men for flere av oss vil det være det, og det må legges til rette for at vi får den muligheten.

I 12 år har Siri Getz Sollie hentet metadon fra apoteket. På det meste var dosene på 230 milligram. I dag har hun kjempet seg ned på en dose på 20 milligram.

Så mange blindveier, så mange fall. Men nå står jeg her. Jeg har ikke nådd null ennå, men 20 milligram føles som en seier. Alle skrittene hit har jeg selv tatt. Bolig, arbeid, barn. Finne mannen min. Starte nedtrapping. Velge å være mitt beste jeg. Å trappe ned på metadon, er å trappe opp i livet – med alle følelsene. Det å være menneske på godt og vondt. Kanskje må jeg bruke enda et år på trappe ned de siste milligrammene. Det får ta den tiden det tar.

Siri Getz Sollie forteller i dokumentarfilmen «Den siste dosen»