Hopp til innhold

40 år med Frp

«Vil dere nominere meg til stortingsmann? Hvis ikke er dere dumme!» Slik startet det hele for Fremskrittspartiet.

Carl I. Hagen

Carl I. Hagen nyter en FrP-brus før valgkampen i 1993.

Foto: Ness, Rune Petter / NTB scanpix

Oslo, 8. april 1973: Den store salen på Saga kino er stappfull. På scenen står 68 år gamle Anders Lange, som i flere år har prøvd å danne et politisk parti. Målet hans er blant annet å få ned det han mener er alt for høye skatter og avgifter, men så langt har han ikke lykkes i å samle nok folk.

Anders Lange irriterer seg kraftig over innføringen av folketrygden, som er den store saken i 1965. I tillegg har nordmenn fått merke en kraftig økning i skattenivået, blant annet har den borgerlige Borten-regjeringen rukket å innføre moms før den gikk av. For mange er det rett og slett nok.

Vil dere nominere meg til stortingsmann? Hvis ikke er dere dumme!

Anders Lange, partistifter

Kinosalen har over 1300 seter, sannsynligvis er det mange flere inne i rommet.

Anders Lange blir møtt av et rungende «JA!» etterfulgt av applaus på sitt spørsmål til salen. De frammøtte vil ha ham som stortingsrepresentant. Denne vårkvelden for 40 år siden blir Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) skapt. Stortinget er neste mål, men kan de virkelig vinne stemmer?

Valgkamp

Anders Lange er blant debattantene når NRK inviterer til direktesendt tv-debatt fra Marienlyst rett før valget.

Han legger seg på en annen linje enn de andre, og det er mer enn det man først kan se: At han er alene om å velge sløyfe foran slips. At han nærmest demonstrativt, som den eneste, røyker pipe når han blir presentert av ordstyrerne Herbjørn Sørebø og Lars-Jacob Krogh.

Anders Lange framstår som selvsikkerheten selv der han sitter, sammen med en gjeng nokså grå mus.

Snakker han ikke på en annen måte enn sine meddebattanter? Mer direkte, tøffere? Ingen av de andre partilederne bruker ord som «sprøyt» og «ren bløff».

SE VIDEO: Anders Lange i fjernsynsdebatt 1973

Anders Lange under partilederdebatt i NRK.

– Snakker rett fra levra

– Anders Lange så på seg selv som en populist og folkeforfører. Hans form var sterkt emosjonell, og veldig direkte. Til tider ganske hatefull, sier Anders Todal Jenssen til NRK.no.

Han er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og har blant annet skrevet doktorgrad om norske polikeres måte å snakke på.

Han ler litt når vi snakker om hva Lange sa til salen denne vårkvelden for 40 år siden: «Vil dere nominere meg til stortingsmann? Hvis ikke er dere dumme!»

Typisk for karakteren Anders Lange, mener Todal Jenssen.

– Her inviterte han folk til å komme på møte for å starte et politisk parti, et slags vekkelsesmøte. Så kontrollerer han forsamlingen, og ber bare om det store, rungende JA. Så nominerte han seg selv på toppen av lista. Han så for seg at man kunne drive politikk på denne måten, uten å drive en organisasjon. Dette var jo, som navnet tilsier, Anders Langes parti.

Den gammeldagse og den moderne

Tilbake til Saga kino denne vårkvelden i 1973: I salen sitter en ung bedriftsleder ved navn Carl Ivar Hagen. Han er politisk interessert og engasjert, men tilhører ikke et parti. Hagen lar seg rive med og tegner seg på listen. Og han vet det ikke ennå, men om bare ett år er han stortingsrepresentant. For når stortingsvalget er over og stemmene talt opp, står Anders Langes parti med fem prosents oppslutning. Over hundre tusen mennesker har stemt på partiet.

– En så høy oppslutning etter så kort tid var nærmest sjokkerende for mange, sier professor Todal Jenssen i dag.

Anders Lange døde allerede året etter partiet hadde kommet inn på Stortinget. Dermed ble det plass til Langes vara: Carl I. Hagen. Han gjorde det Anders Lange aldri ville, nemlig å gjøre partiet til en ordentlig organisasjon, med partiprogram og vedtekter.

Carl I. Hagen har preget norsk politikk mer enn noen ønsker å innrømme

Tom Berntzen, tidligere NRK-journalist

– Lange og Hagen var så uenige om hvordan partiet skulle drives at Hagen til slutt meldte seg ut. Hvor mye hadde de egentlig til felles, sett bort fra partipolitikken?

– Begge har snakket rett fra levra. I tillegg har de vært veldig lydhøre for folkelig misnøye. De har tatt med seg oppfatninger som de har snappet opp fra det folkelige ordskiftet, og snakker slik at folk har forstått hva de faktisk mener. Dessuten har de tatt opp saker som de andre partiene har lagt lokk på, men som folk flest har brydd seg om. Utviklingshjelp, for eksempel.

Men der stopper likhetene, mener professoren. For mens Anders Lange nærmest ropte til folk som en torgtaler, forsto Carl I. Hagen tv-mediet lenge før sine rivaler.

Han brydde seg ofte ikke om programlederne, som mente at han måtte se på dem, og ikke inn i kamera. På den måten fikk han mest mulig kontakt med de han ville snakke med: Sofasitterne.

SE VIDEO: Carl I. Hagen i fjernsynsdebatt. Året er 1987:

Carl I. Hagen svarer ofte programlederne med å se rett i kamera - og ikke de som leder programmet. Slik får han kontakt med seeren. Året er 1987.

– Han skjønte at man ikke kan opptre som en torgtaler på TV.

Hagen vise at han var engasjert på en annen måte enn på vanlige møter. De han ville nå forventet en «over stuebordet-samtale», og det fikk de.

– Dessuten snakket han ikke til folk, men med folk. Jeg tror ikke Anders Lange ville klart seg like godt i slike TV-debatter. Men det får man jo aldri vite, sier Todal Jenssen.

Arbeiderpartiets rikskringkasting - ARK

En septemberdag i 1989: I et tv-studio på Marienlyst forsøker journalistene Bjørn Hansen og Tom Berntzen å stille Fremskrittspartiets leder til veggs. Carl I. Hagen er allerede preget av tilliten han får i valget bare noen dager senere, da FrP øker fra 2 til 22 stortingsrepresentanter.

Fremskrittspartiet hadde tidligere oppfordret til at pasienter, i stedet for å stå i sykehuskø, heller fikk penger til operasjon på et valgfritt sykehus, gjerne privat.

Når journalist Bjørn Hansen kobler dette forslaget opp mot den tragiske ulykken i Måbødalen i Eidfjord året før, hvor tolv barn og fire voksne omkom, kommer svaret fra Hagen ganske kjapt:

«Bjørn Hansen: Enten later du som du er dum, eller så fjerner du enhver tvil»:

SE VIDEO:

Carl I. Hagen blir intervjuet av Bjørn Hansen og Tom Berntzen under "Valgrevyen" i 1989.

Utdrag fra 'Valgrevyen' i 1989

Så blir det snakk om FrPs foreslåtte pensjonsreform, som NRK har fått regnet ut at vil koste tusenvis av ekstra kroner for den jevne nordmann, samtidig som han vil få mindre i pensjon.

Carl I. Hagen kaster et oppgitt blikk mot programlederne, tar opp dagens VG med «fire siders utskjelling» av FrP og ser rett i kamera. Så sier han konspiratorisk:

«Hvordan kan vårt opplegg bli dyrt, når vi sparer 60 milliarder i tilleggspensjon? Man må jo være i ARK for å komme på en slik tanke!»

– Han brukte jo NRK, og meg spesielt, helt bevisst i retorikken sin. Det er klart det var irriterende, sier Tom Berntzen i dag.

«ARK» og ikke «NRK», het det konsekvent fra Carl I. Hagen i en årrekke. Arbeiderpartiets rikskringkasting.

Se bildene: FrP i 40 år

Først i sitt slag

Tom Berntzen var politisk journalist i NRK gjennom 70- og 80-årene, og fulgte FrPs framvekst med fascinasjon.

Plutselig hadde Norge fått en politiker som kastet seg på saker både sent og tidlig, som skjønte hva det ble saker av og som snakket enkelt.

– Carl I. Hagen har preget norsk politikk mer enn noen ønsker å innrømme, mener han.

– Han var et friskt pust, og skjønte mer av hvordan mediene fungerer enn noen av de andre. Det var ikke mange politikere den gangen som var så aktive og på, både tidlig og sent. Han visste hva som fikk oppslag, og kom med det, husker Berntzen.

Han legger til at partiet selvsagt hadde en fordel av ikke å være i posisjon.

– I dag er det nok en vanskeligere balanse for Siv Jensen, som skal forsøke å være ansvarlig uten å miste det folkelige. Det er nok viktig for FrP å ikke bli altfor like de andre partiene, avslutter han.