Unge menn står bak annethvert drap i rus

De er unge og nesten alltid menn, de har ofte et rusproblem, de blir lett sinte og frustrerte – og så går det helt galt.

Aggressiv og ruset

2011. En 26 år gammel mann har festet hardt med hjemmebrent og hasj. I tillegg har han spist 17 Rivotril-tabletter. Irritasjonen blir for stor når naboen ringer politiet for å få dempet lyden. Den sterkt berusede og tidligere voldsdømte 26-åringen mister kontrollen og slår i hjel naboen. Han får 13 år i fengsel.

2006. En uskyldig skump på et utested, ender med at en mann i midten av tjueårene knivstikker en annen ung mann. Mannen hadde røyket hasj over en tiårsperiode, og tatt kokain og rohypnol på fester. Han blir aggresiv når han ruser seg. Offeret dør på vei til sykehuset. Gjerningsmannen får 10 år i fengsel.

2010. En biltyv stikker av med en bil på åpen gate, Bileieren - en trebarnsmor - kaster seg opp på bilpanseret for å stanse ham. Den 24 år gamle biltyven har slitt med stoffmisbruk i lang tid. I kroppen har han metamfetamin, rohypnol og rivotril. Etter en vill ferd blir bileieren slengt av og drept. Drapsmannen får 13 år i fengsel.

Tre drap fra de siste årene der gjerningspersonen var ung og ruset. NRK har gjennomgått dommene etter 231 drap mellom 2003 og 2012. Resultatet viser at i 125 av disse sakene var gjerningspersonen ruset.

Og halvparten av rusdrapene ble begått av personer mellom 17 og 30 år. 95 prosent av dem er menn.

Les også: Levis liv rant ut i elva

Her kan du se nøkkeltall fra kartleggingen:

Voldsdommer

De har så vidt rukket å smake på voksenlivet, før de begår det mest alvorlige lovbruddet. Over 60 prosent av de unge drapspersonene har allerede misbrukt ulike rusmidler lenge. Mange er også dømt for vold tidligere.

I 2010 ledet fylkesmann Ann-Kristin Olsen i Vest-Agder et statlig utvalg som undersøkte sammenhengen mellom drap, rus og psykiatri. Hun mener mange av de unge kan fanges opp før det går helt galt:

– Disse tallene understreker viktigheten av å gripe inn tidlig. Unge menn som begår voldskriminalitet må utfordres og man må sjekke drikkemønsteret deres for å se om det er grunn til å tilby hjelp. Man må se sammenhengen allerede før man tror det er et problem.

– For når situasjonen har gått for langt og vedkommende er 50-åring med en lang kriminell karriere og en rusbruk helt ute av kontroll, er det for sent, sier hun.

Olsen forteller at utvalget hennes foreslo flere tiltak rettet spesielt mot denne gruppen.

– Ja, det var en rekke helt udramatiske ting. Tiltak som fagfolk er enig om er gode, for eksempel å komme i dialog med dem dette gjelder. Å se på totalsituasjonen, få dem tilbake på skolebenken, stille vilkår om rusfrihet og annen grensesetting. Variert og tett oppfølging. Det er egentlig ikke vanskeligere enn det, sier hun.

Mindre alkohol

En av Norges fremste voldsforskere er psykolog og professor Stål Bjørkly ved Høgskolen i Molde. Han forteller at det kan være biologiske årsaker til at så mange av de rusede drapspersonene er unge.

– Hjernen til yngre mennesker er i utvikling helt fram til midten av 20-årene. Det betyr at den delen av hjernen som regulerer atferd ikke er fullt utviklet. Hvis man blir dårlig ivaretatt når man vokser opp kan denne prosessen stoppe opp, og kanskje aldri bli god. Mange blir fanget opp før det blir et problem, men samtidig er det veldig vanskelig å si hvem som vil utvikle seg til å bli en voldsutøver, sier han.

Bjørkly mener at alle tiltak som reduserer rusbruken i samfunnet også vil hjelpe de unge i risikosonen.

Ann-Kristin Olsen mener at det åpenbare noen ganger er det vanskeligste.

- Det viktigste tiltaket for å forebygge vold er å sørge for at de unge det gjelder får et bedre liv. Og hvis vi samordner innsatsen bedre enn vi gjør i dag kan vi få ned volden, og dermed også antall drap, sier hun.