NRK Meny
Normal

- Vi betaler for Israels okkupasjon

VESTBREDDEN Norske bistandskroner hjelper Israel til å okkupere Palestina. Og jo lenger unna fred israelerne og palestinerne er, desto mer penger øser Norge ut av bistandslommeboken.

Vestbredden kontrollpost

HØYE MURER: Store deler av Vestbredden er inngjerdet med høy mur, kontrollposter og gjerder bygget av Israel.

Foto: Anne Vinding / NRK

Det mener professor og PRIO-forsker Hilde Henriksen Waage.

- Det er helt klart at vi og andre givere betaler for okkupasjonen. Og da er det høyst betimelig å spørre hva pengene går til. Men hvilke alternativer er det? Vi vet at Israel ikke vil betale, i hvert fall ikke for å opprettholde dagens nivå på levestandarden, utdyper Waage.

20 år etter at Oslo-avtalen ble underskrevet, er det langt til fred mellom israelerne og palestinerne. I tiden som har gått har Norge brukt over 8 milliarder kroner på bistand til de palestinske områdene ifølge Utenriksdepartementet. I tillegg kommer 2 milliarder kroner til palestinske flyktninger.

Til sammen har Norge betalt 10 milliarder kroner på 20 år.

Og pengestrømmen har økt hvert år siden avtalen ble signert i Oslo: I 1993 ga Norge 46 millioner bistandskroner. I 2012 er denne summen økt til 655 millioner kroner.

- Når det går dårlig med freden, så betaler Norge mer for både ønsket om fred og Norges posisjon. Vi har hele tiden tenkt at bare vi gir nok økonomisk bistand, etablerer infrastruktur og institusjoner så ville det bidra til et målet: En palestinsk stat. Vi har tenkt at vi kan kjøpe fred, sier Waage.

- Men det er ingen tvil om at når det gjelder freden så er ingenting blitt bedre de siste 20 årene. Alt er snarere blitt verre. Velstanden for den enkelte har kanskje økt noe på Vestbredden. Men for freden har alt blitt verre, legger hun til.

Mest penger

Ifølge Norad bor det 4,2 millioner palestinere på Vestbredden, Gaza-stripen og i Øst-Jerusalem. Det betyr at hver eneste palestiner får over 150 kroner av Norge. Det putter palestinerne på den norske bistands-toppen, dersom man ser på bistand til hver enkelt innbygger. Til sammenlikning mottar en afghaner 22 kroner. Andre land mottar langt mindre per innbygger.

- Norge er fanget i sin egen fredsprosess. De føler seg forpliktet til å betale mer desto verre det går med freden. Norge er blitt sin egen fange i dette spillet. De målene som en gang ble satt for å nå den palestinske staten er ikke til stede: Det er ikke enighet om vann, land, grenser eller ressurser, sier Waage.

- Min forskning viser fra 1993 at desto vanskeligere det var å få andre til å betale, desto mer velger Norge å betale. Av politiske grunner velger Norge å betale så mye, legger hun til.

Budsjettstøtte

Norges milliarder har blant annet blitt brukt på å bygge opp palestinske institusjoner. Rundt 2 milliarder kroner har Norge brukt på godt styresett i de palestinske områdene ifølge Norad.

Hilde Henriksen Waage

KRITISK: Forsker Hilde Henriksen Waage mener at den palestinske staten er død og at hele fredsprosjektet har havarert.

Foto: Universitetet i Oslo

Det er mer penger enn det alle i Lillehammer kommune betalte i skatt i fjor.
I tillegg har Norge de siste årene pøst penger direkte inn i palestinernes statsbudsjett. Palestinernes Salam Fayyad har fått 300 millioner kroner årlig rett inn i statslommeboken siden han ble statsminister.

Pengene har gitt palestinerne noen resultater: De palestinske institusjonene er bedre enn i flere andre land som er selvstendige stater. Både Verdensbanken, FN og det internasjonale pengefondet mener palestinerne er klare for å ta over styringen helt i sitt eget land.

- Statsbyggingen har gått veldig bra, mens økonomien går veldig dårlig. Og det er det en grunn til – og det er den israelske okkupasjonen, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

- Er vi med på å betale for israelernes okkupasjon?

- Vi er ikke det nå fordi dette er en del av et statsbyggingsprosjekt, men budskapet er jo at hvis vi står på stedet hvil i år etter år etter år fra nå av, så vil man jo til slutt ende opp der. Men jeg mener sterkt at vi ikke er der i dag, men jeg føler at det er det veldig viktig å konfrontere israelerne med at det er en åpenbar risiko, svarer Eide.

Egen stat

Under det siste møtet i givergruppen AHLC tok Eide opp nettopp denne frykten for at palestinerne skal bli evig avhengig av bistand.

- Vårt oppdrag vil ikke være ferdig før den palestinske økonomien kan blomstre og sikre økonomisk uavhengighet. Den palestinske selvstyremyndigheten skal ikke bli en flerårig permanent klient av det internasjonale giversamfunnet, sa Eide under sin åpningstale.

Espen Barth Eide

AVVISER: Utenriksminister Espen Barth Eide mener Norge ikke er med på å betale for israelernes okkupasjon, men ser at det er en risiko for at det kan skje i fremtiden.

Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

Han fremhevet samtidig at Norges og givernes mål bør være at det etableres en uavhengig, demokratisk og levedyktig palestinsk stat som skal leve side om side ved Israel.

- De skal leve innen gjensidig anerkjente grenser i fred og sikkerhet, og på en måte som gjør at både palestinere og israelere til å realisere sine nasjonale ambisjoner, mener Barth-Eide.

Det har Henriksen Waage ingen tro på at noen gang vil skje:

- Det er tydelig for alle at fredsprosjektet har mislyktes. Det er ingen palestinsk stat. Det er noen institusjoner på Vestbredden, men det finnes ikke noe klart som kan overta og drive en stat. Det er vanskeligere enn noen gang, mener Henriksen Waage.

- Ser du noen løsninger på konflikten?

- Nei. Det har jeg sluttet å tro på. Det eneste lille håpet jeg har er at Israel selv ser seg best tjent med noe annet enn dagens løsning. Kanskje kan det tvinges fram nå når vinduet ser annerledes ut for Obama. Men jeg er usikker på om han vil sette sin politiske karriere på spill for fred i Midtøsten, svarer Henriksen Waage.