NRK Meny
Normal

- Norge er en asylversting

Neda Ibrahim (12) og familien hennes kjemper for å få returnere til Sandnes etter å ha blitt kastet ut av landet. I Norge blir barn kastet ut etter både ti og femten år. Norge er en asylversting på flere områder, sier familien Ibrahims advokat.

Neda og familien

ASYLKAMP: 12 år gamle Neda Ibrahim (i midten) og familien hennes ble kastet ut av Norge i fjor. Her er de hjemme i Irbid - på grensen mot Syria.

Foto: Nina Bull-Jørgensen / NRK

– Emilie, Lene Alicia, Pernille, Gyda, Lillian, Karoline, Janne, Gabriella…

Tolv år gamle Neda sitter i en brun sofa i en liten leilighet i byen Irbid, nord i Jordan på grensen til Syria. Hun kikker ned på mobiltelefonen der meldinger fra venninnene på Aspevika skole i Sandnes tikker inn: «Savner deg, håper du kommer hjem snart»

Neda kom til Norge da hun var to år gammel, og hadde bodd i Norge i ti år før hun og familien ble kastet ut av landet i fjor sommer. Foreldrene hennes hadde løyet om identitet, og ble avslørt. Klokken halv to om natten, 11.juni 2013, ble mor, far og fire barn hentet av politiet i deres leilighet på Dale asylmottak. Moren fikk en halv time på seg til å pakke sammen sakene til alle i familien, før de ble kjørt til flyplassen og plassert på et fly til Jordan, deres hjemland.

Det er det eneste Neda tenker på nå er å komme hjem til det hun kaller hjem. Hjem til Norge, Sandnes, skolen og venninnene. Hun har vært over et halvt år i Jordan, men klarer ikke å finne seg til rette.

– Det er så vanskelig på skolen, det er så vanskelig å lære seg arabisk. De andre elevene ler av meg, og læreren straffer meg når jeg svarer feil. Vi bor åtte mennesker i en liten trang leilighet. Og vi er redde, for vi hører bombene fra Syria, sier Neda.

Flere hundre barn frykter utsendelse

Flere hundre barn i Norge lever i frykt for å dele Nedas skjebne og bli kastet ut av det landet de kaller hjem. I følge tall fra FAFO bor det mer enn 1200 barn med endelig avslag i norske mottak. Omtrent halvparten av disse har bodd i asylmottak i mer enn tre år.

– Norge er i en særstilling når det gjelder behandlingen av lengeværende asylbarn, mener advokat Arild Humlen.

Han mener Norge en asylversting på flere områder.

– Asylsøkerprosessen har flere store svakheter. Praksis i barneasylsaker spriker veldig i Norge, og er vanskelig å forstå. Vi har ikke vært gode til å ta hensyn til verdigrunnlaget i FNs barnekonvensjon, og vi har ingen gode ordninger for asylsøkere som har vært lenge i landet - såkalte regulariseringsordninger.

– Det er en europeisk tradisjon for å gi regulariseringsordninger. Når du har vært i et land i et visst antall år, så får du bare bli, eller så får du et amnesti. Det at Norge skal være i en særstilling der dette ikke er akseptabelt, det er veldig pussig, sier advokaten.

– De fleste er rausere enn Norge

Advokat Arild Humlen

KREVER ENDRING: Asyladvokat Arild Humlen mener Norge er en asylversting på flere områder.

Foto: NRK

Advokaten gir en rekke eksempler på land i Europa som har lover eller faste ordninger hvor man etter et visst antall år får bli.

– Spania har hatt enorme amnestier på flere hundre tusen i perioder, Tyskland har hatt det, og England har egne lover som etter en viss tid gir deg lov til å bli uansett. Så det at vi enkelte ganger lar personer få bli selv om de egentlig ikke har rett til det, det er det god europeisk rettstradisjon for, sier han.

Ifølge advokat Humlen har 23 av 37 land i EU faste ordninger som gir amnesti eller rett til opphold etter et visst antall år. Han mener norske utlendingsmyndigheter må justere kursen.

Norske myndigheter må justere kursen.

Advokat Arild Humlen

– Det kan nok medføre at noen klarer å tilrane seg oppholdstillatelser de ikke skulle hatt. Men vi har behov for å rydde opp i samfunnet av og til, for å unngå andre og mer skadelige forhold, som kriminalitet, svart arbeid og alvorlige konsekvenser for barn.

Alt er ikke svart i Norges håndtering av asylbarn, mener Humlen.

– Når man først har kommet seg gjennom den lange asylsøkerprosessen, er vi gode på integrering, sier han.

– Alvorlige konsekvenser

I følge FAFO-rapporten «Normalitet i limbo» kan langvarige opphold på asylmottak være svært skadelige for barn. Rapporten, som inneholder intervjuer med 25 asylbarn, viser hvordan usikkerhet om fremtiden påvirker familiens fysiske og psykiske helse.

– Tittelen «Normalitet i limbo» viser til en mellomtilstand eller en tilstand av lammelse. Når familier har fått endelig avslag blir det forventet at de forbereder seg på å reise, mens de selv anser seg som fortsatt asylsøkere, de tviholder på håpet. De er ikke i stand til å leve et normalt liv i Norge eller å forberede seg på en ny normalitet i hjemlandet, sier Erina Weiss som har skrevet rapporten.

Aina Basilier Vaage

SKADELIG: De psykiske følgende av langvarige asylsaker kan bli svært alvorlige for barn, sier barnepsykiater Aina Vaage.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

En slik tilstand kan være enormt skadelig for barn, mener barnepsykiater Aina Vaage, som har fulgt asylbarnas situasjon i Norge i over 20 år.

– Både norsk og internasjonal forskning viser at de psykiatriske følgene av å være i en langvarig asylsituasjon er enda mer alvorlig enn krigsopplevelser. Asylbarna lever med en konstant usikkerhet, i en situasjon der de føler at de er uønsket - en situasjon de overhodet ikke er skyld i selv. Derfor sier jeg i noen sammenhenger at dette er nåtidens spedalske.

– Som Neda sa på Dagsrevyen: «jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg»

Barnepsykiateren mener at Norge og norsk politikk er preget av dobbeltmoral.

– Vi i Norge, som er så stolte av å dele ut fredsprisen og som snakker om menneskerettigheter og barns rettigheter i mange sammenhenger, er ikke i stand til å tenke at det gjelder alle barn. Det blir på en måte «våre barn» og «andre barn» - våre barn og asylbarn. Og politiske prinsipper er blitt viktigere enn hensynet til barn og barns utvikling. Det er noe av det jeg syns blir forferdelig alvorlig her, sier Aina Vaage.

Neda 2

SMS: Neda tekster daglig med vennene i Sandnes, som hun kaller 'hjemme'.

Foto: Nina Bull Jørgensen / NRK

– Problematisk

Arild Humlen har ført saken til en rekke lengeværende asylsøkerfamilier, deriblant Neda og familien hennes og sju år gamle Natan, som er født i Norge med foreldre fra Etiopia. Humlen er styremedlem i Democratic Progress Institute, som blant annet fører saker for FNs menneskerettighetsorganer og Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Han bidro blant annet til at søskenparet Butt fra Pakistan vant over den norske stat i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for litt over ett år siden.

Humlen mener at det å snakke om «en rettferdig asylbehandling» er problematisk.

– Begrepet «rettferdig» er en umulig størrelse. Det vil være rettferdig eller urettferdig avhengig av hvor man står - det er rett og slett valg av verdier, sier Humlen.

Amnestiløfte

De barna som frykter samme skjebne som Neda fikk et nytt håp i fjor høst da regjeringen lovet de lengeværende asylbarna i landet amnesti, som et resultat av forhandlingene med støttepartiene Krf og Venstre. Men det er fortsatt uklart hva dette amnestiet innebærer.

Ifølge Redd Barna vil dette amnestiet bare vil gjelde en liten del av de asylbarna som er i Norge nå.

Justisdepartementet vil foreløpig ikke si noe mer, verken om dette amnestiet eller hvorfor Norge ser ut til å være i en særstilling når det gjelder behandlingen av lengeværende asylbarn.

– Venstre og Krf fikk i samarbeidsavtalen med regjeringspartiene gjennomslag på noen punkter som gjelder lengeværende barn. Detaljene både i dette og en rekke andre temaer på asylfeltet er nå tema i pågående forhandlinger mellom regjeringspartiene og Krf og Venstre. Resultatene vil bli presentert når forhandlingene er ferdige, og vi kan ikke gå noe mer inn på dette ennå, sier statssekretær Himanshu Gulati i Justis- og beredskapsdepartementet.

Nabolag 1

HJEMME: Far Said Ibrahim og sønnen Zoher (5) utenfor huset de bor i i Irbid.

Foto: Nina Bull Jørgensen / NRK